Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Advertisements

Se mulighetene!. Bygdekompasset Basert på det svenske suksessprosjektet Bondeföretagaren. Kom til Norge som et pilotprosjekt i Trøndelag i Er tatt.
Skoleeierrollen - et samspill mellom politisk, administrativ og faglig ledelse.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
Yrkeskompetanse: -Fagkunnskap -Ferdigheter -Holdninger -Verdier som helhet (Hiim og Hippe (2001), s. 43)
Det er en grunnleggende antakelse i VO-kult at all atferd og all teknologi som inngår i læringsarbeid eller i kunnskapsproduksjon og kunnskapsforvaltning.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
LÆRERROLLEN L 97: Formidler, omsorgsperson, veileder, samtalepartner, og regissør.
Kultur og hverdagsledelse
SkoleVfL 2.1 Jåttå vgs august 2017 – mars 2019.
Barnesyn og barns medvirkning
VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Samarbeid og konflikt.
Skrivekurs 1. avdeling Høsten 2016 v/Kristine Helen Korsnes
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Familieråd En for alle, alle for en
Samarbeid og medbestemmelse
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Ingerid S. Straume, PhD Akademisk skrivesenter Universitetsbiblioteket
Tilbakemeldinger som fremmer læring
Ny læreplan… Høst 2017.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kapittel 1 Helse og sykdom
PRAKSISMØTE.
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Velkommen til foreldremøte
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Kompetanse for mangfold Jåttå vgs
Den matematiske samtalen
Læring på ungdomstrinnet
Samtaletrekk B – Samarbeid
Bevis i matematikk- undervisningen
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Velkommen til førskoledager HASLE SKOLE på Brynseng
Kapittel 11 Læringsteori.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Mattias Øhra 2002.
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Alt vi deler
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Bra for legen – bra for pasienten
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Velkommen til foreldremøte
Dialogisk lesing om vennskap og følelser
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013

  Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving  Profesjonelle og personlige erfaringer Vi bruker alle ressursene, men det vil variere individuelt hvor «næringsrike» de enkelte ressursene er. Det er ikke slik at den ene ressursen gir det samme som en av de andre (f.eks. er det ikke slik at forelesninger dekker pensum) Læringsressurser

  Måten vi lærer på varierer individuelt. Vi har ulike læringsstiler. Disse forskjellene har både psykologiske og kulturelle sider.  Måten å lære på varierer også med alderen. Læringsstiler

  VO-kult konsentrerer seg om forandringer i folks forhold til læring og kunnskap som kan relateres til sosiale og kulturelle forskjeller – og endringer.  VO-kult konsentrerer seg om forandringer i folks forhold til læring og kunnskap som kan relateres til alder og overganger mellom livsfaser.  Ofte henger dette sammen – transformasjoner som har med alder å gjøre og transformasjoner som har med kultur å gjøre. Transformasjoner som gjelder alder og kultur

  Det er studentens evne til å ivareta egne læringsprosesser som er nøkkelspørsmålet (ikke lærerens evne til å undervise.)  Lærerens evne til å lede fruktbare pedagogiske prosesser er betinga av studentens eierskap til læringsprosessene. Må det være en større grad av autonomi i den voksnes læring enn i barns læring? Læringsprosesser vs. pedagogiske prosesser

  Den lærende som imitator (tilegner seg know-how ved å innøve eksemplarisk atferd)  Den lærende tilegner seg påstandskunnskap (kunnskap sees som fakta, regler, prinsipper som skal læres og huskes, og deretter brukes)  Den lærende er en tenker (konstruerer selv en modell av virkeligheten)  Den lærende er kyndig (mestrer kunnskap på egne premisser ) Fire modeller av bevisstheten til den lærende (J. Bruner)

 Den lærende på to akser (J. Bruner)  Eksternalistisk - internalistisk Eksternalistisk: opptatt av det læreren kan gjøre for eleven utenfra for å fremme læring (omfatter mye av den tradisjonelle pedagogiske psykologien) Internalistisk: Fokuserer på hva den lærende kan gjøre, og hva vedkommende tenker at han gjør og vil gjøre.  Objektivistisk - intersubjektiv Objektivistisk: Pedagogen ser på eleven slik en ornitolog studerer en fugl Intersubjektiv: Pedagogen ser på eleven som en medarbeider som kan diskutere og forstå læringsprosessene slik læreren selv kan. Tendensen, og særlig når det gjelder voksnes læring: mer vekt på den internalistiske og intersubjektive forståelsen av den lærende.

  Jerome Bruner: Utdanningskultur og læring (muligens legge ut kap 1 og 2 på Fronter). Bøker