27.05.2016Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Turdag Mandag 26.August gikk til Askedalen/ Idrettsplasssen Vi hadde en helt topp tur til Askedalen/ Idrettsplassen Vi hadde med fotballer på banen, men.
Litterære virkemidler
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
– det tidlige ordforrådet og den primitive grammatikken
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot treordssetning På-vei-mot treordssetning Kursmøte 7.
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Veiledet lesing Mørkved skole
Rolighetsmoen barnehage
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Å utvikle ordforråd Senter for leseforsk: Bruk tid på hva ord betyr. De mener å ha funnet en forskjell. Essensielt for barn med flere språk. Å avdekke.
Ett skritt foran 3 © Irène Johansson 1 Metoden Ett skritt foran Kursmøte 1-2.
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Oslo kommune Bydel Bjerke Barnehageområdet
-ikke bare for zippylæreren…
"God bagasje på livets reise."
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Litterære virkemidler
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
Språk og leseplan 1.trinn Innlandet skole
Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
God morgen! Tanker etter i går?
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
Er sm En presentasjon for Gvarv Skole/Sauherad Ungdomsskole.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
i overgangen fra barnehage til skole
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Innskoling på Sørbø VELKOMMEN.
Periodeplan for Lekestua uke 9-17 Språkmiljø: Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon Hva er viktig for oss i Sommerly når vi fokuserer på TRAS.
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Skolebasert kompetanseutvikling
Helsesøsterkongressen 2017
Ny Rammeplan – ny praksis?
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Andrespråkslæring i barnehagen
Skolebasert kompetanseutvikling
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Sinne Film:
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
Danning og voksenrollen i barnehagen
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Utskrift av presentasjonen:

Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk

Ingvild Aas Grove 2 Innhold: Meningsinnholdet. Barnets forståelse av et budskap. Form: Språkets oppbygning av lyder, ord, setninger. Grammatikk og uttale Bruk: Kommunikative ferdigheter. Språket brukt i sosialt samspill Bloom og Lahey (1978) Språkets komponenter

Språkets innholdsside Innhold: Meningsinnholdet. Barnets forståelse av et budskap Ingvild Aas Grove 3

Ingvild Aas Grove 4 Begrepslæring gir språket innhold Isfjellmetaforen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det “synlige”/hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Erfaringer som generaliseres, forkunnskaper Det «usynlige»/ikke hørbare BEGREPSLÆRING er å “fylle opp både over og under havflaten”

Ord versus begrep Amir på 4 år har tegna trollet og fossen, og han forteller den voksne: ”Her er trollet i det vannet med fart i.” Senere sier den voksne at ”Amir, han kan ikke begrepet foss.” ? Kjelaas, 2009 Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet Ingvild Aas Grove 5

Konkret versus abstrakt språk Du og du, som årene flyr… Absurdgalleriet Ingvild Aas Grove 6

Stikkord for arbeid med språkets innholdsside Gi barna erfaringer og sett ord på! Gir innhold til begrepene Øv på klassifisering: overbegreper og underbegreper Vær nysgjerrig på beslektede begreper Utforsk og lek med synonymer, antonymer, doble betydninger Ingvild Aas Grove 7

Språkets formside Form Form: Språkets oppbygning av lyder, ord, setninger. Grammatikk og uttale Ingvild Aas Grove 8

Fonologisk bevissthet Fonologisk bevissthet = bevissthet om hvordan språket er bygget opp av lyder. Må kunne skille innhold og form Fonologisk bevissthet er en forutsetning for å lære å lese Barnehagen kan finne de som strever tidlig og forebygge lesevansker (jfr. M. Lervaag o.a) Merk at barn kan ha et godt ordforråd og god uttale og likevel ha svak fonologisk bevissthet Å jobbe med fonologisk bevissthet generelt kan også avhjelpe vansker med uttale Ingvild Aas Grove 9

Stikkord for arbeid med språkets formside Lek med rim Lytt ut stavelser (rytme) Lytt ut forlyd Se på ordbilde Er det langt/kort ord? Er det sammensatt ord? Utforsk ulike språk og dialekter Bruk i utforskningen av nye begreper i hverdagen eller i planlagte «temabegreper» Ingvild Aas Grove 10

Språkets bruksside Bruk Bruk: Kommunikative ferdigheter. Språket brukt i sosialt samspill Ingvild Aas Grove 11

Nivåer av språkbeherskelse Hverdagsspråk læres i naturlige situasjoner, via erfaringer ofte knyttet til en gitt kontekst, her og nå Læringsspråk (akademisk språk) ofte abstrakt og kontekstuavhengig det språket vi reflekterer og løser abstrakte problemer på, et kognitivt verktøy Begge må stimuleres! Ingvild Aas Grove 12

Aftenposten, nov. 2013: Forsker Anders Bakken (NOVA): «De snakker norsk i skolegården, men klarer ikke å følge vanlig undervisning». «-påpeker at det er forskjell på "hverdagsnorsk" og norsk til bruk i skolen.» Ingvild Aas Grove 13

Læringsspråket i barnehagen Samtaleformen er dekontekstualisert (ikke her og nå) reflekterende, undrende åpen - «fasiten» ikke viktigst Begrepene er abstrakte - for eksempel: følelsesbegreper matematiske begreper (f.eks mellomstor, kortere enn, på skrå, buet) nyanser Ingvild Aas Grove 14

Stikkord for arbeid med språkets bruksside Bruk et rikholdig og nyansert begrepsapparat i naturlige kontekster Gjenta nye ord i ulike sammenhenger Læringsspråket styrkes gjennom gjenfortelling fantasering, undring fortellinger/narrativer dilemmaer Ingvild Aas Grove 15

En refleksjonssamtale om maur… V: Har noen av dere sett maur om vinteren? B: Nei, tror ikke det… V: Hvor tror dere maurene er om vinteren, da? B1: Kanskje de er inni maurtua og har det godt og varmt? B2: Nei, for den er kjempekald og hard. Jeg tror de finner seg et hus å krype inn i. B3: Jeg tror de dør om vinteren. Jeg tror ikke de finner noe mat da, når det ligger snø over alt. V: Jeg lurer på hva som skjer når maurene dør…. B3: Da kommer de til himmelen. B1: Ja, til maurehimmelen, hvor de har det godt og varmt. B2: Jeg tror de bare dør også blir de til jord. Og så blir det plass til nye maur i maurtua Ingvild Aas Grove 16

Et etisk dilemma om maur… B1: Vi har maur på hytta, og da måtte vi spraye sånn at de døde. B2: Men det er ikke lov å drepe dyr! (sint!) Voksen (som ser at B1 blir lei seg): Hvis maurene ødelegger plankene i hytta, er det kanskje nødvendig å drepe de, eller hva tenker dere? B2: De kunne jo slippe de ut? B1: Nei, for de vil ikke ut. De vil spise plankene. Det er maten dens. B3: Stakkars maur som dør… Ingvild Aas Grove 17

Språk, kognisjon og motivasjon Samtaler skal være kognitivt utfordrende og skape engasjement! Det kognitivt utfordrende er motoren i språkutviklingen Språket utvikles ved å bruke hue! Veslemøy Rydland Ingvild Aas Grove 18

19 Lykke til med språk- arbeidet! Ingvild Aas Grove –