Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne Osborg

Bakgrunn for val av fokus Erfaringar frå rettleiingsarbeid knytta til implementering av reformen, viser varierande didaktisk kompetanse ute i skulane. Vi vil argumentere for verdien av at didaktisk kompetanse vert utvikla. Dette er ei utfordring både for allmenlærarutdanninga sitt innhald og organisering, men også for skulen som organisasjon og samarbeidet mellom teori og praksis. Vi vil sjå på 3 hovedkjelder for fokus på kompetanseutvikling:

a)Det legale og formelle grunnlaget. (Rammeplan for allmenlærarutdanning og ”Kultur for læring”) b)Det pedagogisk-teoretiske grunnlaget (Stenhouse, Dewey og Handal og Lauvås) c)Det praktiske grunnlaget (styrka praksisopplæring, grunngjevingskompetanse)

Rammeplan for allmenlærarutdanning 5 ulike kompetanseområde - kjernen i læraren sin profesjonskunnskap Både didaktisk kompetanse og endring og utviklingskompetanse vert sett på som grunnleggande i utviklinga av ein allsidig og kvalifisert lærar.

St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring. Følgjande vert vektlagt i gjennomføringa av kunnskapsløftet (s.25-26): -At lærarane har rett og tilstrekkelig kompetanse. -At lærarane har gode vilkår for og motivasjon til å utvikle og dele kompetanse i det daglege arbeidet. -At alle i organisasjonen føler ansvar og forplikting til felles målrealisering. -At evne til kontinuerlig refleksjon over mål og vegval er grunnleggande både hos den einskilde og i skulen som lærande organisasjon.

Ulike didaktiske nivå/faser Didaktisk kompetanse må utviklast både for: a)Planlegging av undervisning b)Gjennomføring av undervisning c)Evaluering av undervisning - Her vert bruk av didaktisk relasjonstenking sentralt

Pedagogisk profesjonalitet Erling Lars Dale argumenterer sterkt for at grunngjevingskompetanse og refleksjon over eigen praksis er avgjerande for pedagogisk profesjonalitet. Kollegarettleiing vert sentralt (Jmfr. Handal og Lauvås). Teatcher as recearcher”I kva grad er det ønskjeleg og mogeleg å vere ”forskar på si eigen praksis? (Jmfr. Stenhouse). Aksjonsforsking og aksjonslæring.

Teori, praksis og refleksjon Dale: Refleksjons -nivå Handal og Lauvås: Praksisnivå K3P3 K2P2 K1P1 Grad av handlingstvang vert svekka

Grunngjevingskompetanse Reform 06 ” Kunnskapsløftet” Auka fokus på profesjonalitet Didaktisk kompetanse Kollegarettleiing Refleksjon

Spørsmål til vidare diskusjon Korleis kan skulen som organisasjon stimulere til/tilrettelegge for auka didaktisk kompetanse? Kva utfordringar skaper krav om auka didaktisk kompetanse for samarbeidet mellom øvingslærarar og høgskolen?

Spørsmål til vidare diskusjon Korleis kan skulen som organisasjon stimulere til/tilrettelegge for auka didaktisk kompetanse? Kva utfordringar skaper krav om auka didaktisk kompetanse for samarbeidet mellom øvingslærarar og høgskolen?