Arbeidstidsavtalen.

Presentasjon om: "Arbeidstidsavtalen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstidsavtalen

2 SFS 2213 Særavtale for undervisningspersonalet (Arbeidstidsavtalen)

3 HUSK! Tre viktige begrep som vi ikke må forveksle: Arbeidsavtale Arbeidstidsavtale Arbeidsplan

4 Lokal arbeidstidsavtale HFK 2012
2010/11 Konflikt i HFK kring tolking av lokal arbeidstidsavtale. Protokoll for tolking av lokal avtale 2011/12 Ny SFS2213 arbeidstidsavtale – , evt. ut skuleåret 2013/14 Protokoll for tolking av lokal avtale 2012/13 Forlenging ut skuleåret 2014/15 Kort historikk. Det som er forlenget nå, er selvsagt den sentrale, men inntil noe annet er bestemt, er det fremdeles denne fylkeskommunale, lokale avtalen som gjelder.

5 Protokoll 1. Omgrepet ”undervisning” vert å forstå som aktivitet som er eigna til å oppfylle dei samla måla i læreplanane. Når slik aktivitet er ein del av læraren sitt pedagogiske opplegg, og dette dessutan medfører for- og/eller etterarbeid, er dette å definere som ”undervisning” slik omgrepet er nytta i SFS 2213. 2. Omgrepet ”tidsressurspott” omfattar tidsressurs til fordeling ved den einskilde skule. Partane vil nytta delar av denne saman med anna tidsressurs til å gje kontaktlærarar ei minimumsressurs på 5,5% av heil stilling. Arbeidsgjevar skal ikkje leggje sentrale føringar på korleis resten av denne ressursen skal nyttast ut over det som går direkte fram av SFS 2213.

6 3. Elevane skal få oppfylt sin rett til undervisning i samsvar med årsramma i faga. Dette vert gjort ved at årsramma i eit fag vert lagt ut på arbeidsplanen til undervisningspersonalet slik at elevane i sum får fullført undervisningstimane i samsvar med læreplanen. Undervisningspersonalet som deler eit fag, må saman stå ansvarleg for læreplanmål, undervegsvurdering og sluttvurdering i faget. 4. Læraren må vurdere kva aktivitetar som er aktuelle for å oppnå måla i den generelle læreplanen og samstundes oppnå måla i den fagspesifikke læreplanen. Det er rektor sitt ansvar at måla i den generelle læreplanen vert oppfylt.

7 5. Arbeidsgjevar må ta ansvar for at den totale arbeidsmengda til den einskilde lærar ligg innanfor årsverket på 1687,5 timar. Det må spesielt sikrast nok tid til arbeid som følgjer direkte av undervisninga. 6. Etter samtale med den einskilde lærar avgjer rektor korleis arbeidsplanfesta tid skal nyttast. Dersom rektor vurderer det slik at delar av arbeidsplanfesta tid best kan nyttast på andre plassar enn på skolen, kan dette avtalast særskilt med læraren.

8 Dersom det oppstår usemje om tolking av eit avtalepunkt lokalt ved skolen skal usemja fremjast til partane på fylkesnivået.

9 Tidsressurspott For Hordaland fylkeskommune gjeld at tidsressurspotten først skal nyttast til å auke ressurs til kontaktlærar opp til 5,50% frå 4,69%. (…) Tidsressursen skal nyttast til å lette læraren og/eller skuleleiaren sin arbeidssituasjon. Dette vert som hovudregel gjort ved reduksjon av talet på undervisningstimar. Den einskilde sin arbeidsbør kan og ved semje mellom partane verte letta ved å auke personaltettleiken og på dette viset tilpasse fordelinga av arbeidsoppgåver. Vi ønsker ikke at det skal nyttes til å slå sammen klasser.

10 (1650 timar for lærarar som er 60 år og over)
Årsverket 1687,5 timar (1650 timar for lærarar som er 60 år og over) 38 (190 dagar) veker er samanfallande med elevane sitt skuleår 6 dagar à 7,5 timar som skal setjast av til kompetanseutvikling og planlegging m.m 1650 timer for eldre lærere kommer av den ekstra ferieuken. Denne kan tas ut når som helst og hvordan som helst (hel uke eller enkeltdager) fra og med det kalenderåret vedk.fyller 60.

11 Seniortiltak Seniortiltak
55 år: 5,8 % av undervisninga vert omfordelt til anna pedagogisk arbeid 60 år: 12,5 % av undervisninga vert omfordelt til anna pedagogisk arbeid Dersom dette ikkje skal nyttast, føreset det skriftleg avtale med den det gjeld. Legg ressursen i botn, slik at ein slepp overtidsproblematikk på dette. NB!! Pedagogisk arbeid. Det er ein føresetnad at dette skal lette arbeidssituasjonen til den einskilde lærar. Seniortiltak Legg merke til annet pedagogisk arbeid – dvs ikke ordne kopimaskin, male eller slikt. Lette arbeidssituasjon er en ganske sterk føring. Mange (eksempler..) har fått nedfelt at det skal brukes til eget for og etterarbeid, noen har det slik som en vane, andre steder ser vi mye rart. Det er den enkelte som kan definere hva som er en lette for den. Noe i forhold til mentor løser ikke verken seniordebatten eller mentorproblematikken

12