NUMERACY -hverdagslivets matematikk Innlegg på workshop i Oslo mai 2015

PROBLEMSTILLING: Hvorfor bør numeracy inkluderes i undervisningen av voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn?

S ER PÅ : Teori som kan gi oss svar og begrunnelser Intervjuer tre deltakere om deres forhold til numeracy Eksempel fra klasserommet

NOEN AVKLARINGER: Numeracy dreier seg om kunnskaper, ferdigheter og forståelse som kreves for å kunne respondere på matematiske krav en møter i forskjellige situasjoner. Det funksjonelle er i fokus. Å være numerate vil si å ha funksjonelle matematiske ferdigheter i det samfunnet du lever i (Groenstijn/Lindenskov 2007).

Numeracy er en del av miljøet og blir påvirket av miljøet. Økologisk perspektiv. (Barton 2007) Alle har med seg en numeracitets-historie. All matematikk har en kulturell historie og er rotfestet i en kultur og i bestemte kontekster. (Bishop 1988) Alle kulturer produserer matematiske ideer. Vi finner seks aktiviteter som er felles uavhengig av kultur, selv om de kan se forskjellige ut (Bishop 1988):-å telle -å lokalisere -å måle -å designe -å spille -å forklare

SÅ, HVORFOR NUMERACY? Det er nedfelt i rammeverk, kompetansemål og læreplaner som vi er forpliktet på: «An individual should have the skills to apply basic mathematical principles and processes in everyday contexts at home and work…» (Fra OECD-landenes retningsgivende rammeverk for læring gjennom livet, DeSeCo, Definition and Selection of Competences.)

M EN ER DET SÅ FARLIG OM VI IKKE FÅR SÅ MYE TID TIL DETTE FELTET …… Matematikkens innflytelse har vokst epidemisk i vårt høyteknologiske samfunn. Ingen områder er immune for matematikkens innflytelse (Skovmose 2011). Det funksjonelle perspektivet, det som direkte gjelder deltakernes hverdag her og nå. Læreplanen i norsk sier at undervisningen «må ta utgangspunkt i den enkelte deltakers behov…» Det handler om å oppnå en trygghet i hverdagens matematikk (Knudsen 2004).

Et eksempel på en konsekvens av å ikke være numerate: Viktig informasjon når ikke fram. NRK (2014) presenterer større forekomst av diabetes hos innvandrerkvinner. Viktig for liv og helse. Helseråd er ofte sammensatte tekster med både tekst- og tallinformasjon.

F LERE BEGRUNNELSER … Både literacy- og numeracy-ferdigheter er viktig for den enkelte, men også for samfunnets økonomi (Barton 2007). Det demokratiske perspektivet: Det som bidrar til at våre deltakere blir kritiske og aktive medborgere (Freire 1970). Utdanning, og her matematikkundervisning, er en måte å integrere mennesker i samfunnet på (Groenstijn/Lindenskov). Utdanning har en viktig rolle i det å motvirke sosial ekslusjon (Stephan Klasen 2001). F.eks. viktig å selv kunne delta aktivt i økonomistyring.

Inkludering av numeracy i undervisningen kan bidra til å utjevne forskjeller. Det er en klar sammenheng mellom foreldres utdanning og kunnskaper og barnas skolegang (bl.a. Meaney 2014, Civil 2003, FUG 2011). Marta Civil snakker om viktigheten av å se på de voksne som intellektuelle ressurser for sine barn. Bidra til å dempe stresset i det å leve i en ny kultur (Meaney 2014).

«Funds of knowledge» (Civil 2003): Deltakerne sitter inne med et vell av kunnskaper. Hva skjer med denne kunnskapen? Etnomatematisk eller multikulturell tilnærming til matematikk søker å bygge bro mellom forskjellige former for matematikk (Knudsen 2004, Coben 1996, Civil 2003) Identitet og selvbilde. Undervisning som bekrefter individets identitet og sosiokulturelle erfaringer har større sjanse for å bære frukt enn undervisning som fornekter eller nedverdiger deltakernes bakgrunn (Franker 2013). Gir alle deltakerne innblikk i en rik og fascinerende verden, forskjellige målesystemer, kalendre, geometriske mønstre… (Nelson m.fl. 1993)

Matematikkundervisning er språklæring. -Hverdagsspråket er springbrettet for matematikkspråket (Vygotsky, ref.: Knudsen 2004). -Literacy og numeracy går hånd i hånd (Groenstijn/Lindenskov 2007). -Numeray-undervisning krever et presist språk og styrker og utvikler språkkunnskapene (Knudsen 2004). Undervisning for voksne: Hva ønsker de selv å lære? (Wahlgren 2010)

DELTAKERPORTRETTER - T RE DELTAKERE FRA SOMALIA, K ADIJA (49), A BDI (25) OG A LMAZ (28) Matematikk var en del av hverdagen i hjemlandet. De behersket det som var forventet. Matematikken var knyttet til helt bestemte kontekster, som å gjøre innkjøp og lage mat. Deltakerne har svært begrenset skolegang. Vi forstår at det å være numerate der de vokste opp er noe helt annet enn det å være numerate i Norge.

Alle tre gir uttrykk for at det er vanskelig å forstå tall og tilbud i butikken. De to kvinnene får hjelp av Flyktningtjenesten eller mannen sin for å forstå det som gjelder personlig økonomi. De tre informantene uttrykker stor forståelse for matematikkens betydning for «hele livet», og alle tre ønsker å lære mer matematikk.

T OLKNING AV BILDER

Bildene, som var hentet fra bybildet eller hverdagssituasjoner, var vanskelige å tolke. Bildene ville gitt bedre mening i sin rette kontekst. («Krever IKEA kontekst?», Franker 2013) Situasjoner som kombinerer mye språk med tallinformasjon er de vanskeligste å tolke. Eks.1: Når Abdi ser kontoutskriften «går han seg vill i bokstavjungelen» (Franker 2013) i sin iver etter å forstå. Eks.2: Boligannonsen inneholder mange norske ord de ikke forstår, og da blir det umulig å tolke tallinformasjonen riktig. Symboler, statistikk og en teknisk innretning som et speedometer ga lite gjenkjennelse og tolkningsmuligheter. Reklameplakat med tilbud i prosent er krevende å forstå.

D ELTAKERNES BEGRUNNELSER FOR Å LÆRE MER MATEMATIKK : Å kunne forstå bedre den matematikken de trenger for dagliglivet Å kunne hjelpe barna med skolearbeid Å forberede seg på framtidig jobb Å bedre forstå informasjon i mediene Å ikke være så avhengig av andres hjelp (kvinneperspektiv/tidsaspekt)

D E SIER : «Alt i verden fungerer med matematikk!» «Vi trenger matematikk hver dag! Det er en del av livet. Jorda er bygget på matematikk!» «Matematikk er veldig viktig for alle i livet, og alle kan noe matematikk. Hvis du ikke kan matematikk, kan du ingenting! Hele livet virker med matematikk, og alle bruker det, for eksempel når vi snakker om tid og når du skal finne ut hvor gammel noen er.»

SÅ…. Jeg tror behovet er stort og begrunnelsene mange for å inkludere numeracy i undervisningen av voksne med liten skolebakgrunn. DEN STØRSTE ØYEÅPNER OG PÅMINNER FOR MEG I ARBEIDET MED OPPGAVEN: Å alltid søke å bygge bro mellom eksisterende kunnskaper og nye kunnskaper, -å bygge på deltakernes egne erfaringer.

E T EKSEMPEL FRA KLASSEROMMET PÅ EN ETNOMATEMATISK TILNÆRMING D ER JEG SØKER Å BYGGE BRO …. TEMA: Geometriske former Deltakerne viser/forteller om tradisjonell kunst/ tekstiler fra hjemlandet Vi leter etter geometriske figurer Hva heter begrepene på morsmålene i gruppa? Vi tegner figurene på tavla Hva heter figurene/ begrepene på norsk? Hvordan forklarer vi begrepene på norsk?

Ø VELSE - GEOMETRISKE BEGREPER Alle får utdelt kort med et ord eller et bilde. To og to kort hører sammen De som har kort som hører sammen finner hverandre Alle par sier begrepet høyt og forklarer hva som kjennetegner det. Kortene deles ut på nytt ….

E VENTUELT UTGANGSPUNKT FOR SAMTALE OG DISKUSJON Hva er deres erfaringer med numeracy i voksen- opplæringen for deltakere med liten skolebakgrunn? Brukes det nok tid på dette? Hvordan få det til med begrensede ressurser. Er lærere bevisste på og har nødvendig kompetanse på dette viktige feltet? Hvordan bør en tilrettelegge for numeracy i undervisningen? Kjenner dere til steder der de har jobbet spesielt med numeracy og har høstet gode erfaringer? Har dere litteratur å anbefale som omhandler dette? Hvilke problemstillinger er det nødvendig å se nærmere på?