TPO 2AU 10.03.10.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Samarbeid mellom skole og hjem
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Kan læringsutbytte dokumenteres?
MAPPEVURDERING En innføring.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Noen viktige perspektiver
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Veiledet lesing Mørkved skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lofsrud skole Bendicte Uv og Petter Feiring Gudbrandsen.
TILPASSET OPPLÆRING Inspirert av Roald Jensen
VURDERING.
Vurdering.
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
LU Feb. 08 Tilpasset opplæring LU Feb. 08
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Avdeling for sosionomutdanning
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
IKT for læring Mattias Øhra.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

TPO 2AU 10.03.10

TPO Forståelse Individualistisk forståelse Kvaliteter i skolens virksomhet Bestemte metoder/arbeidsmåter Omskrivning av spesialundervisning Noe nytt vi må gjøre En visjon Noe som kan oppnås gjennom verktøy Roald Jensen

TPO Tilnærming Individuelle utviklingsplaner Målark Arbeidsplaner Mestringsgrupper (nivå) Intensive kurs Læringsstiler Varierte arbeidsmåter (stasjoner) Aldersblanding Temabasert undervisning Mappemetodikk/vurdering Logg Elevsamtalen Roald Jensen

St.meld. 31 (2007-2008) ..legge til rette for at alle elever får utnyttet sitt potensial for læring, uansett evner og …. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen. ..må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet Roald Jensen

Hva er tilpasset opplæring? En skole som fremmer læring gjennom å legge til rette for og bidra til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap Roald Jensen

Bevis for kvalitet i skolen? Nasjonale prøver PISA TIMMS PIRLS TALIS Karakterer Eksamensresultater Roald Jensen

Bevis for kvalitet i skolen? Dokumentasjon på en virksomhet som reflekterer læreplanens intensjoner og innhold At skolen og dens aktører kontinuerlig arbeider med å videreutvikle praksis for å fremme læring for alle elever ut fra tilgjengelig kunnskap Roald Jensen

Prinsipper som ser ut å fremme læring Analyse av praksis Kvalitetsutvikle gjennomgående faktorer Erfaringsdeling Refleksjon Utvikle kollektiv bevissthet, forståelse, praksis Elevmedvirkning Nytte elevene som ressurs Dokumentasjon

Gjennomgående faktorer Elever: -innsats -læringsstrategier -evne til å nytte adekvate hjelpemidler -utvikle forståelse for at læring er viktig -samhandle om læring -snakke sammen om læring (læringsrefleksjon) Roald Jensen

Gjennomgående faktorer Lærer: -vurdering og tilbakemelding -kvalitet og struktur i undervisningen -elevmedvirkning Roald Jensen

Hva er læring? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001 Roald Jensen

Drøfting: Kollektiv forståelse Hva er: -tilpasset opplæring ved vår skole? -læring? -hva innebærer økt ”læringsutbytte” eller ”fremme læring”? -hva er danning? -hva er læreplanforståelsen? Roald Jensen 12

Fordeler ved kollektiv avklaring Gir klarere retningslinjer for undervisningen Gir tydeligere anvisninger for vurdering Hjelper skolen til å se læreplanen i sammenheng Øker skolens profesjonalitet i forhold til omgivelsene Gir lærerne større trygghet i jobben Fremmer læring og avlaster lærerne Roald Jensen 13

Argumenter for læring i fellesskap Lave & Wenger 1991 Brown 1997 Wells 1996 Alexander 2000, 2006 Aukrust 2003 Klette 2003, 2006 Meichenbaum & Biemiller 1998 Galton et. al. 1999 Black et.al. 2003 Dysthe 2001 Hattie 2008 Nordenbo 2008 Roald Jensen

Kompetanse A competence is defined as the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and noncognitive dimensions (DeSeCo, 2002,9) Evnen til å møte komplekse utfordringer (St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring Roald Jensen

Kompetanse KOGNITIVT H A N D L I G D A N I G Kunnskaper Forståelse Holdninger Ferdigheter VERDIER Roald Jensen

Key competencies NZ draft 2006 Managing self Relating to others Participating and contributing Thinking and using language Using language, symbols and text Roald Jensen

OECD Use tools interactively Interact in (e.g. language, heterogenous technology Interact in heterogenous groups Act autonomously Roald Jensen

Læringssløyfe Forklaring nytt, videre, progresjon Retting av lekser Forberedende refleksjon Læringsarbeid Trening, lekser Oppsummerende refleksjon Roald Jensen

Felles innføring Tilhørighet i fellesskapet Samle oppmerksomhet Sikre at en når alle elever slik at alle forstår: -hva de skal lære -hvordan læringsarbeidet bør foregå -redusere behovet for individuell oppfølging -drøfte hvordan individuell oppfølging kan skje Roald Jensen

Roald Jensen

Læringsressurser Hvilke ressurser har vi til rådighet på skolen? Hvilke ressurser har elevene til rådighet hjemme? Hva bør vi legge vekt på når elevene skal lære på skolen? Hva bør de arbeide med hjemme? Roald Jensen

Roald Jensen

Effekt av oppsummering Roald Jensen

Lekser Roald Jensen

Effekten av undervisningsmetoder Hvor mye huskes etter 3 uker (uten varsel): Forelesninger:4,5% Lesing: 11% Audiovisuell: 22% Demonstrasjon: 32% Gruppediskusjoner 56% Praktisk utprøving: 75% Undervise medelever i kunnskapen 82% Dochy et al. 2002 Roald Jensen

Generelt refleksjonsgrunnlag Hva er et godt læringsarbeid? Hvordan har jeg bidratt til at andre elever har lært? Hvordan vil jeg beskrive min arbeidsinnsats? Hjelper tilbakemeldingene meg til videre læring?

Refleksjonsgrunnlag i forkant av læringsarbeidet Hva sa læreren? Vet jeg hva jeg skal lære? Hva kan jeg fra før? Hvordan bør jeg arbeide for å lære det? Hva tror jeg at jeg klarer å få til? Trenger jeg hjelpemidler? Hvem kan hjelpe meg? Hvorfor er det viktig å lære dette?

Refleksjonsgrunnlag etter læringsarbeidet Hva gjorde jeg for å løse oppgaven? Hva har jeg lært? Hva var interessant for meg? Hva var vanskelig? Hva bør jeg arbeide mer med og hvordan bør jeg gjøre det? Hva klarte jeg selv? Hva gjorde jeg da jeg trengte hjelp? Hvordan kommer det jeg har lært til nytte?

Visible learning Self -report grades (student) (kriterier/refleksjon) Piagetian programs (student´s thinking) (innhold, stoff og arbeidsmåter tilpasset utviklingsnivå) Providing formative evaluation (teaching) (vurderingspraksis) Micro teaching (teacher) (obs.skjemaer) Accelerating (flinke elever) Classroom behavioral (school) (Hattie 2009) Roald Jensen