Skolen som lærende organisasjon – utopi eller mulighet? Innlegg Sesjon 2E ”Skolevurdering – et bidrag til skolen som lærende organisasjon” Høgskolelektor Lars Ligaarden

Disposisjon for innlegget Min bakgrunn Kunnskapsløftet og skolen som lærende organisasjon Sentrale elementer i ”lærende organisasjoner” Diskursen om skolen som ”lærende organisasjon” – noen forskningsresultater Den lærende skolen - utopi eller mulighet? Høgskolelektor Lars Ligaarden

St.meld. nr.30 Kultur for læring Høgskolelektor Lars Ligaarden

Forutsetninger for å lykkes – 3 områder: For det første må lærere og skoleledere ha den kompetansen som er nødvendig for å møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte For det andre må skolen ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. For det tredje må skolen selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling Stortingsmelding nr 30 (2003-2004): s 24 Høgskolelektor Lars Ligaarden

Skolen som lærende organisasjon ”Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten er grunnleggende. Dette er kjerneegenskaper i lærende organisasjoner og samtidig nødvendig ferdigheter for skolen som organisasjon” (Stortingsmelding 30 (2003-2004): s 26 Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden

Argyris og Schøns læringsteori Godtatt Mål og verdier Konsekvens Ikke godtatt Enkeltkretslæring Når hele org. praktiserer dobbeltkretslæring oppstår deuterolæring Dobbelkretslæring Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden Sentrale elementer i den lærende organisasjonen (”grunnmuren”) : Et bredt kunnskaps og læringssyn Den tause kunnskapen/praksiskunnskapen er vesentlig element. ”Body and mind” hører sammen – oppgjør med dualismen – en ”organisk” organisasjonsforståelse Hierarki avløses av nettverksbasert organisering Konstruktivistiske – kontekstuelle og kollektive læringsprosesser Fokuset ikke bare på å gjøre ting rett – men også på å gjøre de rette tingene Høgskolelektor Lars Ligaarden

Rammeverket i den lærende organisasjonen (Ligaarden 2007) Dialogen og møteplassene Organisasjonskulturen Omsorgen og relasjonene Ledelsen Høgskolelektor Lars Ligaarden

Hovedfunn fra den teoretiske analysen: To hovedtyper forståelse av den lærende organisasjonen: En omfattende og utvidende forståelse av lærende organisasjoner – som peker i retning av et nytt kunnskaps- og læringsparadigme En ”smalere” forståelse som plasserer den lærende organisasjonen inn i et tradisjonelt kunnskaps og læringsparadigme Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden Hovedfunn fra diskursanalysen NOU 2003: 16 og Stortingsmelding 30, 2003 - 2004 Gjennomgående trekk at det etableres en svak virkelighetskonstruksjon av den lærende organisasjonen gjennom tekstene Den lærende organisasjonen skal i stor grad begrepsmessig etableres innenfor et rammeverk preget av målstyring, kvalitetskontroll og klare strukturer (New Public Management) Det utdanningspolitiske språket i dokumentene preges delvis av en nyliberalistisk markedsorientert tankegang Begrepet ”lærende organisasjon” blir brukt for å legitimere ønskede strukturelle endringer Høgskolelektor Lars Ligaarden

Kunnskapssynet NOU 2003: 16 og Stortingsmelding 30, 2003 - 2004 ”Taus kunnskap” fraværende som begrep i dokumentene Nøkkelen til kunnskapsutvikling mangler Fokuset rettes inn mot ”the tip of the iceberg” Det tradisjonelle kunnskaps og læringssynet bekreftes på nytt Skolen har fremdeles til gode å ”oppdage” den tause kunnskapen Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden Dialogen og møteplassene NOU 2003: 16 og Stortingsmelding 30, 2003 - 2004 Kompleksiteten i de strukturelle endringene skjules/underkommuniseres Å utvikle de dialogpregede, reflekterende team er utfordrende arbeid ”Tiden” som ressurs ikke gjenstand for drøfting (Uuttalt) – skolen forventes å bli lærende uten økt ressursinnsats Det anstrengte forholdet mellom monokron og polykron tid årsaken til at mange utdanningsreformer slår feil (Hargraves 1996) Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden Relasjonene og omsorgen NOU 2003: 16 og Stortingsmelding 30, 2003 - 2004 ”Relasjoner” og ”omsorg” fraværende: ”Limet” i den lærende organisasjonen mangler Et teknisk/rasjonelt syn på endring Person – ting skjema (Sørhaug 2004) opprettholdes ”Det instrumentale mistaket” (Skjervheim 1996) gjøres på nytt Høgskolelektor Lars Ligaarden

Ledelse NOU 2003: 16 og Stortingsmelding 30, 2003 - 2004 Et tvetydig bilde av lederen Fra lederen i organisasjonen til ledelse av organisasjonen Tydelighet/føyelighet som begrepspar ”Tydelig og kraftfull leder” – ”norsk variant” som avviker fra den internasjonale forståelsen av kunnskapslederen Etableres et lederideal som forventes å styre kunnskapsutvikling Klart preget av en tradisjonell rasjonell, linjeorientert tankegang Høgskolelektor Lars Ligaarden

Den lærende organisasjonen ”En av de globale sirkulerende ideene” (Lillejord 2003) Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden ”Papegøyespråket” Forskningsrapport med evaluering av kunnskapsløftet (Engelsen 2008) Kommunene etteraper de sentrale begrepene Det legges ikke noen egen forståelse inn i lokale dokumenter Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden

Skolen som lærende organisasjon – utopi eller mulighet? Høgskolelektor Lars Ligaarden

Flere perspektiver på skole nødvendig Trender må oversettes til praksis – organisasjonen må ha oversettelseskompetanse (Røvik 2007) Tolkende tilnærming med mange perspektiver/forståelses- rammer nødvendig (Bolman og Deal 1991) Ingen struktur er levedyktig i rendyrket form (Sørhaug 2004) Høgskolelektor Lars Ligaarden

Skolen som blandet kunnskapsregime Kollegium (trad. org) Praksis Nettverket (lærende org.) Linje (NPM) Høgskolelektor Lars Ligaarden

Høgskolelektor Lars Ligaarden