T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.

Presentasjon om: "T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008

2 T RE KOMPONENTER I SPRÅKUTVIKLING Evne til å lære et språksystem Semantikk / meningsinnhold Pragmatikk / å bruke kunnskapen Katrine Giæver 2008

3 Språkforskere om språkutvikling  Språket utvikles først gjennom sosiale samhandlinger og deretter gjennom indre bearbeiding (Vygotsky)  å lære morsmålet sitt er ikke i første rekke et spørsmål om å lære ordforråd og grammatisk struktur, men å lære det gjennom kreativ og aktiv bruk av språket i alle funksjoner i sosiale og kulturelle sammenhenger. Språk er utviklet for å betjene bestemte menneskelige behov. (Halliday)

4 Katrine Giæver 2008 Personalets kompetanse  Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse (Rammeplanen 2006:16)  Personale med minoritetsbakgrunn har en følelsesmessig forankring i et annet land enn Norge i tillegg til at de er flerspråklige (Temaheftet s 13)

5 Katrine Giæver 2008 Kulturell kapital Summen av erfaringer gjennom livet som preger oss, samtidig som det fortoner seg som naturgitt. Den kunnskap vi er i besittelse av også uten at vi har lært det gjennom et utdanningssystem Pierre Bourdieu

6 H VEM FÅR VÆRE MED ? Familier med annen etnisk bakgrunn enn den vestlige, fremstilles som fremmede i vestlige medier og politiske diskusjoner. De fremstår som en trussel mot vestlige verdier og trosforestillinger. Jo mer de betraktes som kulturelt forskjellige fra innbyggere i vesten, jo lenger ned i hierarkiet havner de. Üzyir Tireli 2006 Katrine Giæver 2008

7 Samtale med de voksne  Barns språklige aktivitet er sentral for deres tenkning, og barn som i liten grad inviterer voksne eller mer erfarne barn til å ta del i deres kunnskapskonstruksjoner kan gå glipp av viktige læringserfaringer.  Deltakelse og medvirkning i et sosialt fellesskap må bygge på forståelse og innsikt i det som skjer (Liv Gjems, HiVe)

8 Å BRUKE TOSPRÅKLIG ASSISTANSE Gi hjelp til å utvide forståelse og utvikle begrepsapparatet Gi mulighet til å utvikle begge språk samtidig Gi større forståelse av det som skjer ved å oversette fra morsmål til norsk Ser ferdigheter hos flerspråklige barn som det øvrige personalet ikke er i stand til å se Katrine Giæver 2008

9 Å UTVIKLE ET SPRÅK - Avhengig av et erfaringsmessig fundament av begreper og kunnskaper - Minoritetsbarn har som regel dette fundamentet på morsmålet - Språk læres fortest når det bygger på det begrepsapparatet barna har fra før av Katrine Giæver 2008

10 I Rammeplanen  Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder (Rammeplanen 2006:29)  Det er de voksne som legger føringer for hva som ses på som verdifullt av barnegruppen, og som er rollemodeller når det gjelder utvikling av et støttende og inkluderende fellesskap der tospråklighet blir sett på som en ressurs (Temaheftet om språklig og Kulturelt mangfold 2006:34)  Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplanen 2006:29)

11 Å ORGANISERE FLERSPRÅKLIG ARBEID Personalet og tospråklige assistenter må finne en felles plattform Barnehagen må være en lærende organisasjon før de kan jobbe sammen om et tema Prosessene må preges av anerkjennelse (Bodil Labahå 2007) Katrine Giæver 2008

12 A NERKJENNENDE PROSESSER Selvavgrensning Selvrefleksjon Evne til å skifte perspektiv Katrine Giæver 2008

13 P ALLUDAN : T O TONER I KOMMUNIKASJON MED BARN - UNDERVISNINGSTONEN Når pedagogen vil lære barnet noe. Den voksne prater, barnet lytter og svarer på den voksnes spørsmål - UTVEKSLINGSTONEN Når barn og pedagog er samtalepartnere. Begge parter er subjektive initiativtakere og utveksler viten, erfaringer og meninger Katrine Giæver 2008