’ MÅL for dagen ÅPNE mulighetsrom FOKUS utvikle, velge, teste SANKE sikre veien videre SYNKE så et frø inkubasjon PROSESSLØYPA Alle Idélaboratoriets prosesser.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Advertisements

Å gi rammer som støtte for elevenes skriving
Avsluttende prosjekt-oppgave på 10. trinn
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Lederutvikling og skreddersøm
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
GRUPPEOPPGAVER - samling 3 ALLE ER IKKE MENT Å GJØRE ALLE DELOPPGAVENE, DE FORDELES.
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
GROW modellen.
Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Rolighetsmoen barnehage
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Hensikt med rapporten Synliggjøre hvordan gruppeprosessen har innvirket på fremgangen og utviklingen av prosjektarbeidet. Synliggjøre hvordan samarbeidet.
EIT - landsby 66 homo ludens homo ludens landsby 66 - Urd Schjetne/ Ingrid Olsen Eksperter i Team 2008.
| metodeoversikt | prosessløyper |
Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser - samtale.
Muntlige presentasjoner
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Hva er en artikkel?.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Avdeling for sosionomutdanning
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Didaktiske analysekategorier
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
METODEbank prosessløyper oaseROM
Valgfag på Kastellet skole
Spørsmål til diskusjon Hvordan kan vi påvirke holdningene i alle ledd -Se til England? -Den gode samtalen? -Annet.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Opprettholdende faktorområder
Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene
Fritid med Bistand.
Karriereveiledning i grupper
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
InterAct prosessen på FI Veien til nye bachelor- og master- programmer.
MENA programkomite Faglige visjoner sett fra MENA.
Intro det tradisjonelle undervisningsrommet EIT- landsbyrom Den faste Rammen Stedet Undervisningsarenaen rommet metoder iscenesettelse r av kreative prosesser.
Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Estetisk kompetanse og skapende virksomhet
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Opplegg for prosjektarbeid i mediekunnskap 07/08
Dialogverksted [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.
Verktøy for å kartlegge holdninger
Copyright © Dale Carnegie & Associates, Inc.
EiT Landsby.
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Sensorveiledninger på MN
Utskrift av presentasjonen:

’ MÅL for dagen ÅPNE mulighetsrom FOKUS utvikle, velge, teste SANKE sikre veien videre SYNKE så et frø inkubasjon PROSESSLØYPA Alle Idélaboratoriets prosesser planlegges og gjennomføres med prosessløypa som strukturerende element. Løypa er utviklet av Idelaboratoriet med spesielt henblikk på å stimulere det kreative element, både på individ og gruppe nivå. Prosessløypas ulike steg tar utgangspunkt i noen grunnleggende faser i kreative prosesser, og kan være nyttig redskap ved tilrettelegging av prosesser; over en time, en dag, eller som overordnet blikk i et lengre forløp. Med prosessløypa som ”ryggrad” velges metoder, arbeidsredskaper og fysiske rammer. Derutover er den enkeltes holdning og evne til kreativ flyt, grunnleggende forutsetninger for utfoldelse av kreative samspillsprosesser. For nærmere beskrivelse av de enkelte fasene, følg linker i figuren til venstre, eller bla deg videre. PROSESSFORLØP - noen eksempler MIKROSYKLUSENMIKROSYKLUSEN er et generisk prosessforløp, spesielt egnet for arbeid i grupper. Under følger linker til noen eksempler på strukturering og gjennomføring av prosesser i EiT; eksempler på prosessløyper og linker til brukte metoder. Prosessløyper fra EiT-lærerlandsbyer høsten 2004, hvor deltakerne er vitenskapelige ansatte ved NTNU, og deres læringsassistenter. I tillegg legges det ut fortløpende prosessløyper fra våren 2005, der deltakerne er studenter. PROSESSLØYPA Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 | EiT lærerlandsbyer høsten 2004 | EiT landsbyer våren 2005 |EiT lærerlandsbyer høsten 2004EiT landsbyer våren 2005 | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper Å komme til stede(t)

Å komme tilstede(t) Her legges et viktig grunnlag for prosessen, det handler om å komme tilstede med seg selv og i gruppen, om å etablere en atmosfære som inviterer til engasjement og vekker lysten til å bidra faglig og personlig inn i det kreative arbeidet. Rommet iscenesettes for å støtte en god atmosfære og stimulere til kreativ utforsking. En forutsetningen for fruktbare skapende prosesser er at de som er tilstede slipper seg inn i prosessen, og at en er nærværende som både fagperson og som menneske. Å komme tilstede(t) Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 komme tilstede(t) MÅL for dagen | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

MÅL for dagen Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 Mål for dagen Nå vi kommer til et sted for å utrette noe sammen med andre, ankommer vi med ulike bilder, forestillinger og ønsker om fokus for det som skal skje. Denne fasen handler om å skape en felles forståelse for hvorfor en er samlet og om å gi et bilde av alle deltagernes forventninger, behov og lyster for dagen. Å sette av tid til avklaring og koordinering av retning og målsetting for dagens prosess og produkt, er spesielt viktig når prosessen ellers inviterer til divergens og stor åpenhet. Det kan også bli behov for å avklare forventningsnivået mellom deltagerne, oppdragsgiver og prosessledelsen. Her kan en som prosessleder justere målfokus og få tematiske knagger en kan bruke som referanse og forankring i det videre prosessforløpet. Trykk her for eksempler fra et prosesslederkurs MÅL for dagen ÅPNE mulighetsrommet KREATIV KJERNE PROSESS | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

ÅPNEfase Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FOKUS utvikle, velge, teste SANKE sikre veien videre Prosessløypas primære sted for kreativ utforsking og ideutvikling legges opp son en veksling mellom to hovedmodus; en ÅPNE fase og en FOKUS fase. ÅPNEfasen (Fasen for intuitiv Kreativitet) For å utvide mulighetrommet og nære skaperkraften i den kreative prosess, benytter Oasen metoder som spesielt stimulerer den sanselige, visuelle og romlige dimensjon; Askeladden, Billedkort, Sidespor, Tvungne koblinger, Spontanmaleri, Dyreblikket, mfl. Dette for å vekke utforskerlysten og åpne for utstrakt bruk av assosiativ og metaforisk tenkning.Askeladden SidesporTvungne koblinger Det jaktes på overraskende, originale, stillferdige, inspirerende, energifylte, geniale og underlige innspill. KREATIV KJERNE PROSESS ÅPNE mulighetsrom | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

FOKUSfase Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 ÅPNE mulighetsrom FOKUS utvikle, velge, teste SANKE sikre veien videre Fokusfase (Fasen for analytisk kreativitet) I denne delen av prosessforløpet, fokuseres blikket mot en konkret problemstilling. Alle elementer fra den forutgående kontekstfrie åpnefase, inngår her som inspirasjon og kreativt råstoff. Målet er i første omgang å dyrke mangfold og fri utforsking av mulige konsepter og idéer. Avhengig av prosessens tidsramme og behov for konkretiserende valg, vektes fokus på idéutvikling eller på konkretisering, testing og problemløsning. Noen metoder; Sidespor scenarier, Eventyrfortellinger, De Bonos hatter, Modellbygging m.fl.De Bonos hatter KREATIV KJERNE PROSESS | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

SANKE og sikre Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 SANKE sikre veien videre SYNKE så et frø inkubasjon SANKE og sikre Mot slutten av en prosess rettes oppmerksomheten mot å ta vare på og sikre dagens resultater og forankre dette i den etterfølgende prosess. Hva ønsker gruppa å ta med seg av produkter og prosesserfaringer, og hvordan kan disse følges opp og implementeres i det videre arbeidet? Her gjøres konkrete avtaler og fordeling av ansvar, sikring av konkret materiale eks. elektronisk dokumentasjon. | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

SYNKE – så et frø Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 SYNKE så et frø inkubasjon Synke - så et frø Som avslutning gis det gjerne rom for ettertanke, individuell refleksjon og tid til at dagens mange inntrykk kan synke. I stillhetens åpenhet, sås kanskje noen frø og ansporinger som ellers ville gå tapt i alminnelig travelhet og uoppmerksomhet. | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

Mikrosyklusen HVOR LIGGER ENERGIEN: ”Energisjekken””Energisjekken” STARTEN: En åpen introduksjonEn åpen introduksjon MED UTGANGSPUNKT I EGEN INNSIKT: ”Refleksjonsskriving””Refleksjonsskriving” INNSIKT I ANDRES INNSIKT: ”Talking stick” ”Talking stick” Å FANGE KUNNSKAP & NYE IDEER: ”Essensbrikker” & ”Knoppskyting” ”Essensbrikker””Knoppskyting” FRA BRIKKER TIL ET BILDE: ”Pusling & Konsolidering” ”Pusling & Konsolidering” ?! Mikrosyklusens metodiske fortrinn, er dens evne til å tydeliggjøre og integrere individuell kompetanse på en konkret og fleksibel måte. På relativt kort tid vil et sammensatt team kunne gå gjennom en problemstilling, dele innsikt om forhold som gir økt forståelse for emnet, og komme med ideer til mulige måter å håndtere det på. Den enkeltes tanker og innspill nedtegnes som stikkord på lapper, som siden kan settes sammen og belyse komplekse helheter. På denne måten kan en tverrfaglig integrert kompetanse samles, uten at det går på bekostning av det kreative potensialet som ligger i teamets iboende divergens og ofte rikholdige under-veis-ideer. Å arbeide med enkeltdeler og innspill som fysiske elementer ut på felles arbeidsflater evner å håndtere kompleksiteten i samskapingsprosesser, bedre enn rent verbal dialoger er i stand til. Missforståelser kan lettere avklares når alles innspill og tanker gjøres synbare som enkeltelementer og plasseres innenfor samme romlige helhet. Arbeidsmetoden både tillater og åpner for mangfold, ulikheter, paradokser og utforsking av alternative sammenhenger. Alle kan i prinsippet gripe inn i dialogen, peke på elementer, flytte - og forklare dem. Det at teamet sammen utvikler det endelige bildet, gjør det lettere for gruppa å anvende dette som et ”kart” i det videre arbeidet. En skal være oppmerksom på viktigheten av å ta essensbrikkene og ”kartet” på alvor som guide i det videre arbeidet, og ikke bare rulle det sammen for så å la det glemmes i et skap. Det kan være en fordel å ha tilgjengelig veggplass for slike kart der en i etterfølgende prosess fortløpende kan plukke ned, høste og bygge videre på de framkomne innspill og ideer. Mikrosyklusen kan primært baseres på muntlig og skriftlig kommunikasjon, medier som ikke er rike, stimulerende og utfordrende, men som de fleste mestrer og er fortrolig med. En fruktbar utvidelse av den konsentrerte prosessløypa, er å stimulere det kreative element. Dette kan gjøres gjennom å inkludere egnede kreative øvelser og åpne for rikere tilgang til ulike arbeidsredskaper. Med enkle grep kan en f.eks. starte refleksjons - skrive - fasen med inspirasjon fra billedkort, og videre bringe disse inn i puslingen som et visuelt og metaforisk berikende supplement til essensbrikkene. Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper

EiT-lærerlandsbyer Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper Lærerlandsby 1 - gruppers liv Lærerlandsby 2 - Innovasjon & nyskaping Lærerlandsby 3 - kreativitet & tverrfaglighet Høsten 2004 ble opplæringen av kommende landsbyledere og læringsassistenter ordnet i lærerlandsbyer med ulik tematikk. Innenfor hver lærerlandsby ble det laget en del prosessløyper som er listet opp her, som kan være til inspirasjon når man selv skal lage en prosessløype. Lærerlandsby 1 - gruppers liv: -Kjøreplan for dag 1.Kjøreplan for dag 1 Lærerlandsby 3 - kreativitet & tverrfaglighet -Prosessløype for dag 1.Prosessløype for dag 1. -Prosessløype for dag 2.Prosessløype for dag 2. -Prosessløype for dag 3.Prosessløype for dag 3. Lærerlandsby 4 - Om 20 år har dere ikke jobb Lærerlandsby 5 EiT for hele NTNU

EiT-lærerlandsbyer Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 | metodeoversikt | prosessløyper | metodeoversikt prosessløyper For våren 2005 er NTNU’s Idélaboratorium Oasen sterkt inne i Eksperter i Team. Prosessledere fra idélaboratoriet planlegger og kjører kreative prosesser for vårens landsbyer. De kreative prosessene strekker seg over et vidt spenn, hvilket blir eksemplifisert i eksemplene som er listet under. Disse kan være til inspirasjon når man selv skal lage en prosessløype. Etter hvert som prosessene blir kjørt vil de fortløpende bli lagt ut på denne siden. Forbruk | Design | Livsstil Coastal Zone Challenges