Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.

Presentasjon om: "Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk

2 Hei! Vi er seminarledere [Emne] denne høsten. Før seminarene begynner neste uke, ønsker vi at dere setter dere inn de i formalia og lenker til infosider som er lagt ved i denne presentasjonen. Her finner dere all informasjon dere trenger til å skrive seminaroppgaven, gjennomføre opponentkommentaren, og hva dere gjør i tilfelle fravær. Vi kommer ikke til å gå igjennom dette i plenum, men har dere noen spørsmål så tar vi dem i første seminar. Med vennlig hilsen, [Navn]

3 Hvem kontakter jeg for hva? Faglige spørsmål, eksamen og pensum: [Emneansvarlig] Seminarene/oppgaveskriving: –[Seminarleders navn, mail og evt rom] Alle andre henvendelser: SV- info

4 Men før dere kontakter oss – ta en titt på disse nettsidene: Emnesidene: Generelt om emnet, læringskrav, eksamen, bytte av seminargrupper og eventuell søknad om fravær med mer.Emnesidene Semestersidene: Informasjon om timeplan, pensum og eksamensdato.Semestersidene Seminarmanual: her finner dere beskrivelse av og krav til de ulike rollene med mer.Seminarmanual Mine studier

5 Hvordan strukturerer vi seminarene? 1. seminar: Introduksjon og fordeling av oppgaver 2.-5. seminar: 2 til 4 studenter presenterer sin oppgave –Oppgavene lastes opp på Fronter 2 arbeidsdager (48 timer) før seminaret. Er seminaret for eksempel på en mandag skal oppgavene ligge på Fronter senest kl. 24.00 onsdag uken før. –Vi forventer at alle leser og forbereder tilbakemeldinger på alle oppgaver. Det å lese andres oppgaver gir læringseffekt i seg selv. –Hver student får 5 minutter til å presentere sin oppgave. Øv i forkant på dette – det skal være et annet produkt enn selve oppgaven. –Kommentarer og diskusjon blant deltakerne. To hovedkommentatorer per oppgave oppnevnes i starten av seminaret. –Seminarleder oppsummerer.

6 Rammer for seminaroppgaven Omfang på mellom 1800 og 2000 ord. 12 punkts skrift, skrifttype Times New Roman, linjeavstand 1,5. Være forankret i sentrale deler av pensumlitteraturen i det aktuelle emnet, og oppgavene kan besvares på grunnlag av denne litteraturen, forelesningsrekken og materiale som er utdelt i forbindelse med seminarene. Vise at studenten behersker læringsmålene for seminaret på en tilfredsstillende måte (disse finner du på emnesiden).emnesiden Oppgaven skal oppdateres etter innspill fra seminargruppen og hovedopponenter. Leveres så til endelig godkjenning fra seminarleder.

7 Rammer for kommentatorrollen Alle skal lese alle oppgaver før seminaret. Alle skal være hovedkommentator to ganger. Seminarleder utnevner hovedkommentator for de oppgavene som skal presenteres i begynnelsen av hvert seminar. Hovedkommentatorene laster opp skriftlig tilbakemelding til oppgaveforfatter på fronter senest kl. 24.00 dagen etter seminaret. Kommentatorene skal legge vekt på at tilbakemeldinger som kan gjøre oppgaven bedre. Kommentarer på spesifikke feil i referanser og språk kan leveres i den skriftlige kommentaren, men i den muntlige presentasjonen så skal det fokuseres på de substansielle punktene i kommentatormalen under.

8 Hva skal en kommentator gjøre? Hensikten med å gi tilbakemelding på en annen students oppgave er å hjelpe medstudentens til å skrive en bedre oppgave. Du skal gi tilbakemelding på oppgaven ut fra kriteriene som er gitt, påpeke de positive sidene ved oppgaven, og komme med konkrete forbedringsforslag. Hva skal en oppgavekommentar inneholde? Du skal ta for seg både den helhetlige teksten og de ulike delene som teksten er satt sammen av (f.eks. innledning, litteraturgjennomgang, analyse/drøfting, konklusjon). Den skriftlige kommentaren bør dekke alle hovedpunktene i lista under.

9 Underpunktene er eksempler på hva du kan ta med i kommentaren. Hovedtyngden i de muntlige opponeringen skal ligge på punkt 2) Innhold. 1) Sammendrag av oppgaven/Problemstilling –Er problemstillingen klar og presis? Hvordan kan den forbedres? –Hva er hovedargumentet i oppgaven? 2) Innhold –Kunne relevant litteratur blitt benyttet på en bedre måte? –Er teoriene egnet for å besvare problemstillingen? Hvilke teorier kunne eventuelt vært brukt? –Er resonnementene logiske og relevante for å svare på den aktuelle problemstillingen? Hvordan kan resonnementene forbedres? –Hvordan belegges empiriske påstander? –Er drøftingen balansert? Hvordan kunne påstander og konklusjoner eventuelt vært underbygget? 3) Struktur og presentasjon –Kunne oppgaven vært disponert bedre, og hvordan? –Er det god flyt i teksten? –Er begrepsbruken presis? –Oppfyller oppgaven de formelle kravene (inkludert kildebruk) 4) Oppsummering –Svarer studenten på oppgaven? –Hva bør studenten fokusere på videre?

10 Lett for å bli distrahert når du jobber? Les denne artikkelen om å det å være forfatter i vår digitale tidsalder: http://morgenbladet.no/2015/07/overleve-som-forfattar-i-distraksjonanes-tidsalder

11 Lykke til!