Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.

Presentasjon om: "Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001

2 Betydningen av å designe sitt prosjekt
Design betyr i denne sammenheng å finne og videreutvikle tema, problemstilling og tilnærming for master-oppgaven Design er overordnet valg av metode og teori, men innebærer også valg av teori og metode Arbeidet med design bør begynne i høst, men vil ikke være ferdig før man nærmer seg slutten av masteroppgaven, altså en kontinuerlig prosess

3 Forskningsdesign som prosess
Forskningsdesign er en prosess som innebærer en dialog mellom: Egne interesser, svært viktig å ha interesse for noe en skal jobbe intens med Tilgjengelig litteratur/teori, viktig at noen har skrevet om noe som gir relevans, men temaet bør ikke være ”overforsket” Data, kan jeg finne kvalitative eller kvantitative data? Metodevalg, skal avspeile hva jeg søker å få svar på Faglig relevans, er dette samfunnsgeografi? Vi har en vid forståelse av faget, men det finnes grenser…..(vanligvis ikke et problem)

4 Om å ta beslutninger- eller å forske er å velge
Vi må ta et valg om hva vi skal skrive om! Valget bør tas i samråd med veileder Valget er i utgangspunktet endelig Temaet må deretter snevres inn, noe som også innebærer å ta valg Hele veien fram til ferdig produkt må vi velge, også i sluttfasen gjelder ”kill your darlings”

5 Innsnevring Vi søker etter dråpen i fra trakten – hva kan vi si noe om? Å utvikle en presis problemstilling er redskapet for å søke etter dråpen En problemstilling søker svar på ”hvordan” og/eller ”hvorfor” og må kunne besvares av deg med dokumentasjon i egne data

6 Forstå eller forklare? Både Smith og Cloke et al legger vekt på forskningsstrategier som dels søker å forklare (explain), dels søker å forstå (understanding/opptatt av mening) Bli bevisst hva du selv søker, det er et valg med betydelige vitenskapsteoretiske og metodiske konsekvenser

7 Retroduksjon Retroduksjon søker å forklare hendelser ved å postulere og identifisere mekanismer som er i stand til å produsere dem Søker å kombinere deduksjon og induksjon Den induktive delen av forskningsprosessen starter med å hente inn teoriladede data som abstraheres til bilder Den deduktive delen består i å utvikle analytiske rammer med basis i teori (ideer)

8 Interaksjonen mellom bilder og analytiske rammer kan best beskrives som retroduksjon (alternativt abduksjon) Denne interaksjonen er en dynamisk prosess som pågår gjennom hele forskningsprosessen

9 Case studier De fleste vil ende opp med å gjøre en teoretisk informert case studie Hva kjennetegner case- studier? Se Yin (2003), Sayer (1992), men særlig C. Ragin (1994) ”Constructing social research” Case studier er en intensiv forsknings-strategi, og skiller seg dermed fra ekstensive surveybaserte forskningsstrategier

10 Vitenskapsteoretisk forankring
Ragin forankrer ikke sine framstilling av casestudier i en bestemt vitenskapsteoretiske retning Case studier er ikke relevante i en positivistisk forankret forskningsstrategi Case studier er velegnet med utgangspunkt i en realistisk epistemoligi

11 Mål for casestudier Da casestudier går i dybden og utvikler/forbedrer begreper er de egnet til å: Gi marginaliserte grupper en stemme Tolke historisk og kulturelt viktige fenomen Utvikle teori/begreper

12 Kjennetegn ved case studier
Et case er tids- og stedsspesifikt Case studier hører hjemme i en ”Aristotelisk tradisjon”, Aristoteles hevdet at forståelse av menneskelig adferd måtte relateres til det partikulære Platons søken etter universaler har preget forestillingen av hva som er ”egentlig” vitenskap

13 Case studier defineres i forhold til den variabelorienterte, ”Platonske” forskningen
Ragin identifiserer tre forskningsstrategier der skillet går mellom antallet case og faktorer (variabler) Case Komparativt design Survey Valg av forskningsstrategi må tas på bakgrunn av formålet med studien!

14 Case studier har 1-4 studieenheter, komparative studier har fra 5-50 enheter
Survey har gjerne mer enn 200 enheter Det lave antall studieenheter i case tillater at man ser på et større antall ”variabler” eller årsaksfaktorer Disse faktorene behøver ikke å identifiseres a priori (på forhånd), men kan endres underveis

15 Viktige ledd i prosessen
Valg av case er avgjørende for resultatene av forskningen Bruk av ”refleksjonsgenerende” begreper Klargjøre begreper-kategoerier Hva er dette et case av?