Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.

Presentasjon om: "Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan

2 Studenter… sliter med å komme i gang med skrivinga sliter med å avslutte tekster leser og leser før de kommer i gang med skrivinga vil gjerne skrive fra a til å sensurerer seg selv, og snubler før de engang har begynt å gå har dårlig skriveerfaringer vil helst ikke vise tekstene til hverandre før de er ”ferdige” henger seg opp i formuleringer tror at skrivingen kommer av seg selv, bare inspirasjonen melder seg Sum: Studenter har ofte en usynlig skrivevokter hengende over seg! Og tror at straffen for ikke å lykkes, er:

3

4 Alle mytene og alle kjennetegnene er symptomer på at studentene tror de må skrive kun for å bli vurdert

5 Men hvorfor skal vi skrive hvis vi ikke skriver for å bli vurdert? Vi skriver også, og kanskje viktigst, for å lære! Skriving er ikke bare er et redskap for formidling, men kanskje vårt aller viktigste redskap for tenkning. Ved å skrive får du klargjort stoffet bearbeidet stoffet strukturert stoffet Dette perspektivet flytter fokus fra produkt til prosess

6 Hvordan gå i gang? En viktig start er å klargjøre 1.Vet jeg mye om emnet? 2.Vet jeg litt om emnet? 3.Jeg vet absolutt ingenting om emnet! Svaret styrer prosessen videre

7 Ulike startprosesser 1.Dersom du vet mye om emnet, er du klar for å sortere kunnskapen din og sette den inn i et perspektiv. Du er også kanskje klar for å ville vite enda mer! Og grave deg dypere ned i materien. Du er skriveklar! 2.Vet du litt om emnet, så gå i gang, aller helst med medstudenter, og idèmyldre. Snakk om temaet, reflekter rundt problemstillingen, forsøke å finne ut hva du synes er aller mest interessant. Jo mer tenning, jo bedre tekst! Skriv ned stikkord, og for all del: Ikke sensurer! 3.Dersom du ikke vet noe som helst om emnet, må du gå i gang med å lese raskt. Finn bøker som er relevante, følg forelesninger og snakk med faglærer. Hun/han kan gi deg noen tips om hvor du kan starte. Du kan også spørre medstudenter om råd. Og kanskje er dere flere i samme situasjon…

8 Så noen lesetips… Før du begynner å lese: –Tenk over hva du vil med lesinga –Få oversikt over boka eller kapitlet –Tenk over hva du kan eller har hørt om emnet fra før –Tenk over hva du tror teksten kommer til å handle om

9 Mens du leser: –Ta stikkordsnotater –Stopp ofte opp å prøv å få et overblikk over hva du leser om –Sorter teksten: Ny kunnskap, eksempler, utfyllinger, referanser til forskning osv –Bruk ordbok flittig slik at du ikke får ”hull” i forståelsen –Tenk mens du leser! Innholdet kommer ikke til deg av seg selv

10 Etter at du har lest: –Tenk over hva du har lest –Forsøk å plassere kunnskapen i et større perspektiv: Hva handlet dette om? Hvilken plass i faget har tema? –Diskuter med andre –Ta opp ting i teksten som du synes var vanskelig å forstå –Sorter ut det viktige fra det mindre viktige

11 Husk at lesing er en prosess

12 Trine tar dere videre inn i skriveprosessen

13 Om responsgrupper Fors. Anne-Beathe Skriveren og leseren har ulik forståelsesbakgrunn når de går inn i en tekst, og de har ulike tanker i hodet når de henholdsvis skriver og leser Det er også slik at det vi tror er ryddig strukturert og formulert, ikke nødvendigvis blir oppfattet like klart av leseren En responsgruppe kan avklare slike uklarheter

14 Et sett kommunikasjonsregler for en responsgruppe Kilde: Torlaug Løkensgard Hoel og Ove Kr. Haugaløkken: Mapper som lærings- og vurderingsform basert på studentsamarbeid i responsgrupper. Prosjekt 807 087. NTNU 2003. 1. Responsgivaren: (a) Kommenter det som er godt i teksten (b) Still spørsmål til teksten (c) Har du forslag til endringar eller alternativ? (d) Responsen skal vere konkret og spesifikk. 2. Skrivaren: (a) Skriv ned responsen (b) Ikkje svar på spørsmåla - unntak er spørsmål som treng oppklaring for at samtalen kan gå vidare. 3. Gruppa (a) Lag rutinar slik at alle får tilbakemelding frå alle på utkastet sitt (b) Ta ein kort samtale til slutt om kva som fungerte bra og kva som kan gjerast betre.

15 Forts. Grunnreglane gir rom for eit sentralt element i all dialog, nemleg lytting

16 Forts. Det er tre hovudårsaker til at konfliktar kan oppstå i ei gruppe: motsetnader av personleg art, usemje om framgangsmåte for å løyse arbeidsoppgåva usemje om faglege spørsmål De stramme reglene søker også å dempe spiren til slike konflikter

17 Avsluttende oppfordring: Skriv ofte og uten sensur Les ofte Diskuter ofte Bruk responsgrupper Bearbeid tekstene dine Gled deg over resultatene

18 Lenkeforslag: http://www- bib.hive.no/veiledning/index.htmhttp://www- bib.hive.no/veiledning/index.htm http://www.isp.uio.no/evu/likt/oppgaveskriv ing.htmhttp://www.isp.uio.no/evu/likt/oppgaveskriv ing.htm