Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005

Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005
Denne metodebanken inneholder metoder som har til hensikt å fremme kreativitet og gode samspillsprosesser i team. Idélaboratoriet har bearbeidet og gjennomprøvd samtlige metoder i møte med studenter og grupper fra nærings- og det offentlige. Der ikke annet er nevnt, er metoden utviklet av Oasens tverrfaglige prosesslederteam. Velg lysbildefremvisning (F5) for å øke lesbarhet og å aktivere hypertekstlenker. Metoder og verktøy kan organiseres tematisk, etter en liste eller inn i prosessløyper. Nederst i venstre hjørne på hver side ligger snarveien til oversiktssiktssidene. | metodeoversikt | prosessløyper | oase ROM | linker metoder Internett |

| metodeoversikt | prosessløyper |
Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 Dette er en oversikt over samtlige metoder som er lagt inn i metodebanken. Linkene leder til metodekort som beskriver den enkelte metode; formål/intensjon, gjennomføring og nødvendige rekvesitter. ANALOGIER FRA NATUREN ASKELADDEN DEKOMPONER - REKOMPONER DEKOMPONER - FJERN EN FORUTSETNING DEKONSTRUKSJON EDWARD DE BONOS TENKEHATTER ENERGISJEKK EN UNDRING ESSENSBRIKKER FELLES TEGNING FLYT-kart FLOW-chatt FORCED RELATIONSHIP HVEM & ØNSKE-HVEM INDIVIDUELLE RESSURKART JA, OG … KNOPPSKYTING KOKKEKUNST LAPP I HATT LAPPskaus LIVSLINJE MATERIALUTFORSKNING MORNING PAGES MÅL & FORVENTNINGER OPEN SPACE PINNELEKEN PUSLING & KONSOLIDERING REFLEKSJONSSKRIVING RIK PRESENTASJON SCENARIOBYGGING SCENARIOUTVIKLING SOTRAMODELLEN SIDESPORS SCENARIER SINT, SÅR & SUPER TALKING STICK | metodeoversikt | prosessløyper |

TEMATISK METODEOVERSIKT Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 prosess OPPSTART EN UNDRING MORNING PAGES MÅL & FORVENTNINGER Ja, og … INDIVID Egenutvikling INDIVIDUELLE RESSURKART LIVSLINJE REKLAMEPLAKAT IDÉGENERERING Analytisk kreative metoder ANALOGIER FRA NATUREN DEKOMPONER – REKOMPONER DEKOMPONER – FJERN EN FORUTSETNING FELLES TEGNING SIDESPORS SCENARIER DEKONSTRUKSJON SCENARIOBYGGING SCENARIOUTVIKLING MATERIALTFORSKNING Intuitive kreative metoder ASKELADDEN LAPPskaus FORCED RELATIONSHIP KOKKEKUNST Strukturering/konkretisering PUSLING & KONSOLIDERING EDWARD DE BONOS TENKEHATTER RIK PRESENTASJON GRUPPER - TEAM Samarbeidsmetoder REFLEKSJONSSKRIVING TALKING STICK KNOPPSKYTING ESSENSBRIKKER PUSLING & KONSOLIDERING ENERGISJEKK OPEN SPACE Samspillmetoder PINNELEKEN FRUKT-SALAT HØYESTE TÅRN Refleksjonverktøy SOTRA-MODELLEN SINT, SÅR & SUPER LAPP I HATT HVEM & ØNSKE-HVEM FLYT kart TEAM-BLOMST Å ta hensiktsmessige metodevalg og prosessgrep i en gitt kontekst, kan handle om å finne en dynamisk balanse som tilgodeser både; prosess og produkt, individ og gruppe, det analytiske og det intuitive, idéegenering og konkretisering. | metodeoversikt | prosessløyper |

En undring Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å skape en atmosfære preget av åpen nysgjerrighet hvor man kan dele og ta utgangspunkt i uferdige tanker, kan det være fint å starte prosessen med en undring. I en undring ligger kimen til spennende ny tanker og løsninger, ved å dele undringen med andre, kan en åpne ukjente og spennende steder. Ved å dyrke det å undre seg, underbygger man også en kreativ holdning hvor man stiller spørsmål ved ting, istedenfor å forenkle dem. En annen variant er å skrive sin egen navnelapp sammen med noe man undrer seg over og feste lappen synlig på kroppen PROSESSBESKRIVELSE Alle setter seg ned/vandrer rundt og tenker over hva de undrer seg over. Det kan være en hverdagslig ting, noe personlig, faglig eller karrieremessig. Det kan være trivielt eller fundamentalt. Undringen skrives ned på en lapp og deles med de andre før den henges opp på en ”forundringsvegg”; Hvor begynner fornuften?, Hvorfor vi har så mange kjøpesentra?, At religion ligger til grunn for så mye krig i verden?, Hvorfor har jeg aldri før brukket spaghettien i to..?, Hvorfor er det vanskelig å lytte, skifte perspektiv? De sender folk helt til månen men å få sykkelkjedet til ikke å hoppe av er helt umulig. REKVISITTER Klokke, lapper, skrivesaker. Et sted å henge lappene på; en vegg, vindusflate eller et stort ark. | metodeoversikt | prosessløyper |

Morning Pages Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Når man begynner arbeidsdagen, er man allerede fylt med opplevelser, tanker og forventninger. Disse følelsene kan være en blanding av ting man har opplevd de siste timene, forventninger til de kommende timene, eller andre ting en er opptatt av. For å samle fokuset inn mot situasjonen og for på en enkle måte bli klar over hvor gruppas deltagere er mentalt og emosjonelt, kan en starte et møte eller en prosess med ”Morning Pages”. Dette en effektiv måte å få et overblikk over hva som rører seg i en gruppe. Metoden kan også brukes som oppstart inn mot et tematisk fokus, for å samle tankene en har inn omkring et emne. PROSESSBESKRIVELSE Her skrives ukritisk ned det en er fylt med av tanker, følelser og impulser. Etter 5-7 minutter der blyanten flyter fritt, leses teksten høyt for resten av guppa. På den måten kan man både ”nullstille” seg og gi kollegaer innsikt i hvor man er akkurat nå. REKVISITTER Papir og skrivesaker eventuelt gjøre det på PC. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden springer direkte ut av Julia Camerons kreative skriveøvelser i boka The Artist´s Way, (London, 1993). Den er videre inspirert av skriveworkshops med forfatter/prof. Sissel Lie. | metodeoversikt | prosessløyper |

Pinneleken Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL å lede - å la seg lede - lede sammen Denne fysiske øvelsen kan blant annet tematisere ledelse, improvisasjon og samspill som fenomen. Øvelsen er god som avbrekk når en ønsker å sette bevegelse i en forsamling som trenger et mentalt skifte og/eller vekkes energimessig etter stillesittende perioder. Den fysiske bevegelsen og lekenheten som naturlig oppstår, får fart i blodomløpet og en skjerper oppmerksomheten i å lytte til små hint og vink i samspillprosessen. PROSESSBESKRIVELSE To og to går sammen med en pinne som hviler mellom hver sin pekefinger. Man veksler på å lede an eller å følge den andre, deretter leder begge. Undersøkelsen går over i spontant samspill med påfølgende refleksjon. Hvordan opplevdes de ulike formene, hva skilte dem og hvilke erfaringer og erkjennelser kan overføres til daglig arbeid? For å lykkes i å lede må den andre være villig til å la seg lede, Det krever en viss kontakt/trykk for at ledepinnen ikke detter ned, Jeg syns det var vanskeligere å lede enn å la meg lede, Plutselig var det umulig å vite hvem som ledet - det var gøy!, For meg fungerte det best når jeg fokuserte på pinnen i mellom oss. REKVISITTER En lang tynn pinne til hvert deltakerpar BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Ovelsen har i en arrekke vart brukt i undervisningssammenheng ved NTNU, i Archimedes Provelse og Eit. | metodeoversikt | prosessløyper |

fruktsalat Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL å få ny energi i gruppa å lette på stemningen å eventuelt forme tilfeldige grupper Leken blander folk som ellers naturlig plasserer seg i nærheten av hverandre, og får deltakere fra ulike grupperinger til å slappe av sammen. Om en ønsker å lage tilfeldig sammensatte grupper, kan fruktsalat være en måte å gjøre det på. PROSESSBESKRIVELSE Alle sitter på hver sin stol, en tilrettelegger står i midten (har da ikke stol). Deltakerne fordeler seg på fire fruktslag. Den som står i midten, roper ut et fruktslag, alle som er denne frukten, reiser seg og finner en ny stol. Den personen som blir uten stol, går i midten og roper et nytt fruktslag – eller ”fruktsalat”, da må alle bytte stol. Leken avsluttes best etter en fruktsalat – en tilrettelegger sørger for ikke å få stol. REKVISITTER Stoler i en ring, en stol mindre enn det er deltakere. VEILEDERS OPPGAVE Det fins mange variasjonsmuligheter: jungeldyr, havdyr, ingredienser i en suppe, farger osv. | metodeoversikt | prosessløyper |

Høyeste tårn Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL I starten av semesteret er det viktig å skape tillit og samhold I en gruppe. Dette er viktig for at medlemmene skal kunne stole på hverandre, og føle et samhold som kan være med til å knytte gruppa sammen resten av semesteret. Denne øvelsen er enkel og forutsetter få rekvisita. Øvelsen skaper både energi og letter på stemningen og den åpner for en leken konkurransesteming mellom gruppene. PROSESSBESKRIVELSE Oppgaven går ut på at grupper innenfor en gitt tidsramme skal bygge et høyest mulige papirtårn med følgende materialer: A4-papir, lim og tape. Alle starter på gulvet og bygger tårnet med det utdelte materialet. REKVISITTER Masse A4-ark, lim og tape, ev en liten premie til det høyeste og det mest sjarmerende tårnet. Målebånd. VEILEDERS OPPGAVE Instruer øvelsen og la gruppene jobbe fritt. Når tiden er ferdig samles gruppenes resultat og det måles hvem som har det høyeste tårnet. Del gjerne ut en liten premie til den vinnergruppa, og det mest sjarmerende/orginale/fantasifulle tårnet. Det mest sjarmerende kan handle om at resultatet ble en tabbe. I EiT er det fullt lov til å gjøre tabber, heller satse dristig enn en middlmådig. Det kan ligge mye læringspotensiale i å forstå mistak. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Ofte brukt i Eksperter i Team og andre gruppe/team-sammenhenger. Papirbro er samme øvelse, men her skal det bygges den mest stabile broa. Når broa er bygd kan det legges vann i en beholder oppå broa for å sjekke hvor mye den tåler. | metodeoversikt | prosessløyper |

MÅL for dagen Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Nå man kommer til et sted for å utrette noe sammen med andre, er det ikke til å unngå at deltagerne har forventninger, lyster og behov til dagen. Dette er en metode for å synliggjøre disse mål og forventningene slik at man kan ha et aktivt forhold til dem. PROSESSBESKRIVELSE Med f.eks. utgangspunkt i Morning Pages, formuleres forventinger på en Note-It og klistres opp på veggen samtidig som den presenteres i plenum. På den måten får alle innsikt i hva de andre bærer med seg inn i prosessen, noe som gjør det mulig for prosessleder å navigere målrettet gjennom dagen. Det kan også bli behov for å avklare forventningsnivået mellom deltagerne, oppdragsgiver og prosessledelsen. Gjennom dagen kan prosesslederen vende tilbake til ”forventningsveggen” for å sikre seg at man adresserer forventninger og målkrav. REKVISITTER Post-it lapper og skriveutstyr | metodeoversikt | prosessløyper |

MÅL og forventinger en case Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 Fra et prosesslederkurs i KREATIV PRAKSIS. Denne prosessen startet dagen med å komme tilstede gjennom skriving av Morning Pages. Med dette som utgangspunkt ble det hentet ut essenser og formulert forventinger og ønsker for dagen på Note-It-lapper. Lappene ble deretter presentert i plenum og klistret opp en felles vegg. På den måten ble alle kjent med hverandres primære fokus og ønsker for den forestående prosess; individuelle målfokus, bekymringer, nysgjerrighet, lyster, krav til utkom, stemninger, frykt og håp. Prosesslederne fikk konkrete peilemerker til å navigere målrettet gjennom dagen på individnivå og for hele gruppa. Gjennom dagen kunne prosesslederne vende tilbake til ”forventningsveggen” for å sikre seg presis adressering av de ulike forventninger og målkrav; Få lærdom "under huden", Tips og verktøy som kan brukes i gruppeprosesser, Prøve-kjenne-undre-utforske mine ikke-teoretiske spontane-lreative-ikke-systematiserte sider, bli flinkere til å legge tilrette kurs/temadager og møter mer utradisjonelt og kreativt, utvikle kreativiteten og bringe ideer/erfaringer inn i avdelingen, å trekke/dra prosessen framover, fortsette oppbyggingen av en helhetlig pakke om kreastiv prakis som fullføres 3.dag med tilsvarende struktur og dokumentasjon som 1. dag, Lære noe jeg kan bruke som teamveileder- flere "verktøy" i "verktøykassa", At jeg kan plukke opp noe jeg kan fortsette prosessen rundt"hjemmeoppgaven" fra forrige gang, Hvordan takle/forholde seg intuitivt kreative/kreativitet i store mengder, Fra øvelse til virkelighet, Lære effektive metoder for gode prosesser, Utforske det ukjente i meg - kreativt - inspirasjon av og til hverandre, Designe rommet - Forme "klima", Være tilstede, Lære mer om "rommets muligheter", Få nærhet til egen intuisjon - utnytte, Hvordan aktivere alle i en forsamling? (særlig stor forsamling), Få inspirasjon til jobben min - ha det artigere, flere redskaper/metoder - prosessveiledning, Nye metoder, Bli enda mer fortrolig med de ulike metodene vi presenteres for, Hvordan overføre det vi gjør her til arbeidssituasjonen?, Klare å se overføringsverdien/mulighetene fra Oasens lokaler og opplegg til egne rom og eget miljø, Utfordringen er å lage rom for å gjøre ting/møter på en annen måte - både pga inngrodde vaner og manglende tidsresursser - hvordan? | metodeoversikt | prosessløyper |

Askeladden Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Dette er en av Oasens mest brukte basismetode og kreative støttespiller, kanskje fordi den ”aldri svikter”. Askeladden brukes som metode og holdning til å stimulere åpnefasen i en skapende prosess, til å utvide mulighetsrommet og åpen for metaforisk og assosiativ tenkning. PROSESSBESKRIVELSE Etter individuelle søk, med utgangspunkt i spontan lyst, nysgjerrighet, tiltrekning, fascinasjon, - skriver den enkelte ned noen stikkord på hvorfor en valgte akkurat dette objektet? -kvaliteter, egenskaper, undersøk, assosier, utforsk. Ordene og tingen/bildet brukes som råstoff i den videre prosessen. Her er det viktig å ta tingene på alvor, heri ligger mulige løsninger gjemt REKVISITTER Man trenger god tilgang til objekter, bilder, ”ting og tang”, eventuelt ta en tur ut på leiting etter egne ting å putte i ”skreppa”. Gjenstandene brukes som metaforer, assosiasjons- og inspirasjonsverktøy. Det er viktig med et utvalg som ikke er ”meningsmettet”, men fortsatt åpen for individuelle betydninger og bredt mangfold; nytt, gammelt, mykt, hard, farger, materialitet, elementene, mv. Skrivesaker og papir BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Denne metoden bygger på kunnskap om hvordan eventyr og myter beskriver allmen menneskelige psykologiske dybdestrukturer som utfoldes i kreative prosesser (Vibeke Arndahl: Eventyr Energi); Askeladden tar med seg ting underveis uten å vite hva de skal brukes til. Hans holdning er preget av intuitiv åpenhet, spontanitet, improvisasjon, nysgjerrighet og lyst, - karakteristiske trekk ved kreative prosesser. (Nachmanovich: Free Play – Improvisation in Life and Art). | metodeoversikt | prosessløyper |

Sidespors Scenarier Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Bryte ut av vanetenkning. Benytte erfaring og kunnskaper fra helt andre områder for å løse en oppgave, enn de som synes nærliggende Sidespor benytter et scenario, som er en tenkt situasjon som har en viss analogi med den virkelige utfordringen som gruppen har foran seg. Sidesporet skal inspirere til å hente inn idéer fra andre erfaringsområder og frigjøre tenkemåten fra det tradisjonelle spor. I scenariet er ett eller flere elementer fra den virkelige konteksten erstattet av analogier: Scenariet kan foregå i en annen historisk epoke, en annen kultur eller på andre steder enn det virkelige Oppgaven som skal løses kan være annerledes, men analog Aktørene er andre enn oss selv; andre typer fagfolk, dyrearter, troll eller andre vesener som alle i gruppen har noe kjennskap til PROSESSBESKRIVELSE Det er en kreativ oppgave i seg selv å finne spennende scenarier som treffer noe vesentlig i oppgaven. Intensjonen med metoden er å appellere til menneskenes lyst til å fabulere, overdrive, skape humor og leke. Videre å spille på vår empatiske evne; vi kan leve oss inn i andre situasjoner slik at vi blir revet med og glemmer hverdagens konvensjoner og krav. Det skapes en nøytral arena for alle i gruppa, der ingen kan gjøre krav på domene eller revir. Dette er viktig for å unngå evaluering og kritikk på et for tidlig stadium i den kreative prosessen. Hensikten er videre å utnytte vår evne til å tenke i metaforer og bilder, og skape lekenhet og idéflyt omkring et tenkt problem som er analogt til gruppas virkelige oppgave. De løsningene og idéene som kommer fram blir etterpå undersøkt med tanke på løsninger på den virkelige oppgaven. Ordet ”Sidespor” hentyder på at en midlertidig forlater hovedsporet – der de tradisjonelle løsningene kan ligge og stenge for nye tanker, og arbeider et sted der andre løsninger kan utforskes, og bli potensielt nyskapende når de seinere føres tilbake til hovedsporet. Et eksempel på et scenario fra en av prosessene i Oasen er historien om tidstyven . Den ble gitt til en gruppe som skulle finne kreative løsninger på problemet med at vi oversvømmes av på jobben: TIDSTYVEN ER LØS! Premie utlyses for de som klarer å fange tidstyven med det fryktelige navnet . herjer rundt omkring på alle norske kontorarbeidsplasser og stjeler folks tid så de ikke får gjort jobbene sine, og må gå hjem med dårlig samvittighet. Hvordan kan dere fange og omskolere ham så han blir en person til glede for alle??? | metodeoversikt | prosessløyper |

Scenario bygging Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Gjennom å jobbe helhetsspråklig med objekter, bilder og etter hvert verbal kommunikasjon kan man sammen skape et konsept for det gitte temaet/problemstillingen. Et eksempel på slikt tema kan være å bygge sin egen landsby med de nevnte artifaktene. Hvordan vil vi at vår gruppe skal jobbe sammen i denne landsbyen? Ved å tilnærme seg tematikken på denne måten er intensjonen at nye bilder, modeller, ord, og tanker være med på å skape et mer treffende, illustrativt og helhetlig bilde for hvordan man ønsker at landsbyen skal være. PROSESSBESKRIVELSE Instruer studentene til å bruke det materialet som er tilgjengelig, til å bygge scenarioet for; ” Hvordan vil vi at vår gruppe skal jobbe sammen i denne landsbyen?” Det er viktig som prosessleder å presisere at i begynnelsen av byggingen, skal det ikke være noe verbal kommunikasjon. Det er tid nok for å forklare, og kommunisere med resten av gruppen senere. Gjennom stille bygging, skaper man et samhandlingsrom som kan involvere flere, og ikke skiller mellom de ordmektige og de tause. Bygg videre på det andre har startet! REKVISITTER Alt man har av ustyr kan brukes til denne øvelsen. Det være seg objekter, bilder, ark, maling, farvestifter, tape, lim osv VEILEDERS OPPGAVE Står gruppene fast, kan disse hjelpespørsmålene være med på drive dem videre, og de kan være med på å utbrodere viktige sider av det skisserte scenariet. Hvordan ser relasjonene mellom gruppemedlemmene ut? Hva slags innsatsfaktorer må legges ned for at det scenariet dere har modellert, skal realiseres? Hva slags hindringer kan dere møte på veien til dette scenariet? | metodeoversikt | prosessløyper |

Analogier fra Naturen Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Formålet med metoden er å se om naturen har løst problemer som ligner på vårt allerede. PROSESSBESKRIVELSE En metode vitenskapen har brukt i århundrer er å se på naturen for å lære av dem. Naturen har tross alt brukt noen millioner år på FoU-arbeid i jakten på de virkelige geniale løsningene. Vingene på fly, er kopier av fuglens vinger. Moderne Withbread seilbåter har syntetisk haihud på skroget for å senke motstanden gjennom vann. Veldig mange av våre tekniske nyvinninger inspirert og direkte kopiert fra naturen. Hva kan for eksempel en EiT landsby lære vepsebol og maurtuer? Hvordan kommuniserer maurene i maurtuen? Hvilke prinsipper og grunnprosesser gjør seg gjeldende? En kan dra ut i naturen for å lære om alt fra konstruksjonsprinsipper til sosiale systemer. REKVISITTER Billed bok om naturen; planter, dyr, landskap. Gå ut på tur i nærområdet og se hva dere finner. | metodeoversikt | prosessløyper |

Open Space Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Her gir man deltagerne muligheten til å løse viktige utfordringer i en lystdrevet uformell setting. På forhånd har man samlet inn tema som deltagerne mener det er viktig å diskutere, gjerne gjennom en SWOT øvelse. PROSESSBESKRIVELSE En klassisk metode hvor har man et åpent rom med flere bord i Cafe oppsett. Hvert bord har et ark med en overskrift som kort sier hva som er temaet på dette bordet. Fast på bordet sitter ”bordkongen” eller referenten og noterer ned ideer og konklusjoner. Deltagerne får rotere fritt mellom bordene til de temaene de selv syntes er spennende, Det er videre helt greit å starte opp nye bord underveis hvis det skulle bli behov for det. Seansen avsluttes med at bordkongene oppsummerer diskusjonene i plenum. Her kan det være på sin plass at bordkongene samles etterpå for å lage noen anbefalinger til videre arbeid. REKVISITTER Flipover og Tusjer | metodeoversikt | prosessløyper |

Refleksjonsskriving Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Kreativ prosess hvor man kombinerer andres tanker med egne assosiasjoner. Egne assosiasjoner kan fanges gjennom ulike medier som skrift og tegning. Metoden kjøres vanligvis som en aktivitet for de som lytter i en Talking Stick runde. PROSESSBESKRIVELSE ÅPNENDE: Dette er en øvelse som brukes for å få fram de spontane tanker eller refleksjoner som hver enkelt har om fenomenet man ønsker å utforske. Gi deltagerne en klar men åpen problemstilling eller et tema som de har forutsetninger til å gå i dialog med. Alle blir bedt om å skrive ned det som umiddelbart løper gjennom sinnet. Å la blyanten leve sitt eget liv, åpner for kontakt med impulser fra det underbevisste og andre aspekter enn de rent analytiske. Et karakteristisk trekk ved kreative prosesser er nettopp å tillate og akseptere en friere strøm av impulser og tanker. Her er det ikke viktig å ”komme på noe lurt”, men å være åpen for det som måtte komme av tanker, assosiasjoner, fornemmelser og undringer. Det skrives individuelt i tre til fem minutter. Når øvelsen er over kan man be deltagerne å sette ringer rundt de viktigste poengene sine, dele disse i gruppa/plenum eller evt. gå videre med Essensbrikker. KONKRETISERENDE: Metoden brukes også til å tvinge hver enkelt til å komme opp med innspill og konkrete forslag som kan løse problemstillingen eller til å bringe temaet videre. Man kan videre instruere øvelsen ved å be deltagerne å finne konkrete løsninger eller problemdefinisjoner på et bestemt fenomen. Dette blir en mer målrettet og personlig problemløsningsprosess. Man kan kalle den en personlig tenkeboks der man begynner med å gi individet ansvaret for å løse teamets utfordring ”alene”. Dette gir ulike effekter, blant annet får det folk på banen på effektiv måte. Ideene eller konklusjonene skrives gjerne ned som Essensbrikker etterpå. REKVISITTER Ark og tegne/skriveutstyr VEILEDERS OPPGAVE Instruere øvelsen og sørge for stillhet mens den pågår. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden blir brukt innen anvendt språkvitenskap, vi møtte den som en av metodene i faget Eksperter i Team ved NTNU ( | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Talking Stick Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å støtte i arbeidet med å gjøre individuell kunnskap kollektiv. Når deltagere er håndplukket for å bidra med kunnskap som i sum vil belyse viktige sider av problemet, er det viktig at alle kommer til ordet og får delt sin kunnskap med teamet. Metoden Talking Stick brukes dels til å demokratisere kommunikasjonsrommet, samt til å øve gruppers lyttekompetanse. PROSESSBESKRIVELSE Ideelt sett kan det kjøres flere slike Talking Stick - runder, grupper begynner ofte å samarbeide om retning og innhold etter noen runder. En kan eksperimentere med alt i fra et minutt til en time på hver person, men to-tre minutter ser ut til å fungere godt for vanlige møtesettinger. En person styrer tiden, hvert teammedlem får to minutter (evt. andre tidsintervall) til å presentere sine tanker og eventuellt bygge videre på det som er sagt tidligere. Runden går mot høyre og kan gå så mange ganger man føler det er hensiktsmessig. Så lenge den som snakker har talepinnen, er vedkommende den eneste som får snakke. Om ordstrømmen stanser, får stillheten råde inntil det evt. kommer nye impulser til å si noe eller det er nestemanns tur. Ingen replikker, ingen diskusjoner, bare innlegg som bygger på hverandre, tar nye sidespor og driver læringen fremover. Denne øvelsen kan gjerne kombineres med Refleksjonsskriving, Knoppskyting og Essensbrikker. REKVISITTER En klokke til å ta tiden med og et objekt som representerer en talking stick som sendes rundt. En litt mer raffinert måte er å ha et timeglass som sendes rundt. Da kan deltagerne selv styre tiden. VEILEDERS OPPGAVE Sørge for at tiden og rundene blir holdt. Vi legger merke til at noen grupper motsetter seg å arbeide på denne måten. Det sitter ofte en eller to på gruppen som er vant med andre samarbeidsformer, disse kan prøve å undergrave metoden. Pass på å fortell grundig formålet med metoden slik at hensikten er godt forankret hos deltagerne. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden er etter sagnet utviklet av indianere for å strukturere møtene deres. De så seg lei av at tilfeldigheter i gruppeprosessene gjorde at ikke alle ble hørt og ikke all kunnskap kom frem. | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Knoppskyting Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Dette er en øvelse som gir deltagerne muliheten til et privat rom for utforsking av et tema i teamprosessen. Måten temaet utforskes kan enten følge en intuitiv og fri retning (Åpnende) eller en analytisk og målrettet retning (Konkretiserende). PROSESSBESKRIVELSE Man setter i gang en Talking Stick runde for et eller flere tema. Det fines flere alternativer til hva man ber deltagerne om å gjøre: TEGNE BILDER:Man gir de som lytter jobben med å bevege seg inn i det som den talende forteller. De som lytter tegner de tanker og assosiasjoner de får. Når man tegner apnes for nye assosiasjoner og det etableres eierskap til ideen, ”et bilde sier mer en tusen ord!” Det er spennende å se hva de ulike forestiller seg rundt samme tema. Denne teknikken brukes i stedet for lapper med tekst i prosesser der det handler om produkter eller utvikling av noe romlig og visuelt. IDELAPPER: Hvis man jobber med problemløsning så ber man de som lytter å skrive ned konkrete løsningsforslag som Essensbrikker. Disse kan senere puzzles og scores. REKVISITTER Malesaker og/eller skrivesaker, papir/lapper VEILEDERS OPPGAVE Instruere øvelsen og sørge for stillhet mens den foregår BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden blir brukt innen anvendt språkvitenskap, som en av metodene i faget Eksperter i Team ved NTNU ( | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Essensbrikker Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Når folk har fordypet seg individuelt, kommer den kritiske fasen der individuelle tanker og ideer skal møte det kollektive rommet. Denne metoden fokuserer på at de mest sentrale poeng i de individuelle innspill, tydeliggjøres som del-elementer og derved kan utgjøre byggesteiner i felles helheter. PROSESSBESKRIVELSE Deltagerne får beskjed om å lage en lapp for hvert poeng, ide, eller element de mener er sentrale. Hvis man er i en fase der man skal forstå problemet, skal de komme med elementer problemet består av. Skal de løse problemet skal de komme med ideer på hvordan problemet kan løses. Disse lappene presenteres gjerne med bruk av Talking Stick eller gjennom en fri form hvor folk bare legger dem ut og forklarer dem til de andre. Alle lapper skal frem og presenteres. Det viser seg at denne metoden er krevende for mange. Deltagere kan ha vanskelig for å lytte til det som sies av andre samtidig som de skal være kreative på å komme på lure ting de andres tanker kan brukes til. Mulig skjer dette spesielt med folk som i utgangspunktet ikke er vant med å jobbe under Talking Stick. REKVISITTER Post-it lapper eller A6 lapper og skriveutstyr VEILEDERS OPPGAVE Understrek viktigheten av å lete i de andres innlegg og være kreativ på å utvikle ideer til løsninger og konkretiseringer. Hver ide/konkretisering skal representeres med en egen lapp. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden er selvutviklet i forbindelse med effektivisering av mikrosyklusen | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Pusling & Konsolidering Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Å tilnærme seg et komplekst fenomen med mange aspekter og tverrfaglige elementer. Metoden gir teamets medlemmer en måte å formidle-, fange og bygge med hverandres innsikt. Å bygge på hverandres ideer uten ”å miste seg selv”. Her bruker man Essensbrikkene for å la teamet bygge et felles helhetlig bilde av problemforståelsen eller problemløsningen. PROSESSBESKRIVELSE Gruppering og strukturering på gruppenivå: Her er oppgaven å bruke lappene fra Essensbrikker som brikker i et kollektivt puslespill. Så bruker gruppen femten minutter på å pusle det hele sammen til en helhet. Dette kan være en modell, en matrise med hovedoverskrifter og underpunkter eller en tegning. Hvis det en en rekke ideer, perspektiv eller strategier gruppene har utviklet, får alle hver sitt ark. Det hele skal presenteres i et levende format til de andre gruppene – Rik presentasjon Gruppering og strukturering på plenumsnivå: Alle idéene fra alle grupper henges opp på et synlig sted for plenumsgruppen, f. eks. på en veggtavle. Hver idé må være fysisk flyttbar, f. eks. ved at den er skrevet på en post-it lapp (kun én idé per lapp). Hele gruppen jobber med ”lappe-kartet”, alle flytter lapper rundt omkring for å kombinere idéer som er nært knyttet til hverandre og gruppere idéer under felles overskrifter. Det kan skrives på evnt sammenbindende kommentarer. Det er lov å flytte lappene flere ganger, helt til bildet roer seg. Dersom noen vil ha en lapp på to steder skrives en ekstra kopi-lapp og henges opp. Gruppemedlemmene skriver forslag til tematiske titler på flokkene av lapper. REKVISITTER Klokke, lapper, et stort akt å henge lappene på og skrivesaker VEILEDERS OPPGAVE Understrek viktigheten av å lete i de andres innlegg og være kreativ på å utvikle ideer til løsninger og konkretiseringer. Hver ide/konkretisering skal representeres med en egen lapp. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden er utviklet av Idelaboratoriet i forbindelse med effektivisering av mikrosyklusen. | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Livslinje Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å bli mer kjent med egne og sine samarbeidspartneres ressurser, holdninger og verdiperspektiv, kan det være fruktbart å ta en reise til bake i egen livshistorie. Gjennom å se på markante hendelser og faser i eget arbeids- og privatliv, kan en få fatt i viktige aspekter som tydeliggjør ressurser, interessefelt og faglig engasjement. Ved at nære kollegaer presenterer sine livslinjer til hverandre i en trygg setting, åpnes for bedre kjennskap til kollegers faglige og personlige kompetanse. På den måten kan det åpne for å spille på andre kvaliteter hos den enkelte enn man vanligvis klarer i den alminnelige utveksling på arbeidsplassen. PROSESSBESKRIVELSE Hver og en tegner en linje som går fra det tidligste de husker og fem år inn i fremtiden. På denne linjen markeres, tegnes, skrives og illustreres viktige hendelser i jobb og privatliv. Alle får minutter til dette. Deretter deles med hverandre i mindre grupper. Her er det viktig at de som hører på inntar en lyttende funksjon, fri for konklusjoner og tolkninger. REKVISITTER store avlange tegneark, tegne og maleutstyr, skriveredskaper, tape objekter og bilder god plass i rommet til å arbeide på vegg, golv eller bord VEILEDERS OPPGAVE BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN | metodeoversikt | prosessløyper |

LAPPskaus Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Koble sammen to forskjellige elementer for å skape et nytt element. Metoden kan brukes både som en oppvarmingsøvelse; lek& morro, men også som en idégenereringsøvelse; åpne opp for nye idéer og stimuli. PROSESSBESKRIVELSE Man lager en matrise med tre kategorier: Person/ikon, aktivitet/verb, subjekt/objekt. Så lager man en bunke lapper med eksempler til hver kategori. Hver av de tre haugene stokkes hver for seg og legges med skriften ned. Lapper trekkes fra hver haug og legges i rekkefølgen; person, aktivitet og objekt/subjekt. Det tilfeldige i ordkombinasjonene er råstoffet til et teatersport-inspirert kreativt stunt. Den som trekker ordkombinasjonen har i oppgave å skape mening og ideer inn mot problemstillingen. Den eller de som lytter gir vedkommende en ordentlig tjans, før en kommer med egne forslag. Det er viktig å la den første ”trykke litt” før man kommer inn og vil hjelpe. Høyt tempo med trykk, er endel av rammen, i et rom der fantasi og dristighet får feire over snusfornuften. Eksempel fra en designprosess av et baderom. BUSH - HANDLER - TUSJ Her så vi for oss at Bush tar så mange ”drittbeslutninger” at han sikkert planlegger sine handlinger når han sitter på do. Derfor trenger han å kunne tegne med tusj på vegger og gulv samtidig som han gjør sitt fornødne. Ut av dette rare bildet fant vi ut at vi ville male veggene i dusjen med white-board maling. Dette er faktisk det stedet der huseieren får mange av sine ideer. På den måten kan han tegne ut ideer og modeller når han står i dusjen. REKVISITTER Lapper eller Post-IT lapper, gjerne med ulike farger, gjerne en farge per tema. Noen skåler å legge pannene i som også avhenger av antall tema og noen penner. | metodeoversikt | prosessløyper |

Forced Relationship | Kokkekunst Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Generere idèer ved sammenstilling av uvante og utenkelige elementer som sammen skaper ny helhet. Bruke tilgjengelige ressurser, eksisterende produkter og koble dem sammen med nye elementer. PROSESSBESKRIVELSE Metoden er brukt innenfor design, produktutvikling og idégenerering i åpningsfaser evt. underveis i et utviklingsløp når man har behov for et sidespor for å komme videre. Ideer som skapes ut ifra Forced Relationship kan bli både ubrukelige og surrealistiske, men ofte er det utenkelige et potensiale for innovasjon og fremtidige bærekraftige ideer. Metoden er et treningsapparat for den kreative muskelen. REKVISITTER Bilder, ord eller objekter i par. VEILEDERS OPPGAVE En sammenstilling av to elementer presenteres. Hva salgs produkter kan bli en følge av dette ekteskapet? Tegne, skriv stikkord. Husk en idè per ark. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden stammer bl.a. fra områder innen designmetodikk. | metodeoversikt | prosessløyper |

Dekomponer Rekomponér Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Hjernen har tendensen til å bevege seg i fastelagte tankemønster, noe som kan hemme nytenking og evnene til å finne nye og orginale løsninger. Ved å dekomponere et fenomen, et produkt eller et tema, og sette enkeltelementene sammen på nye måter, kan en bryte med uhensiktsmessige konvensjoner og vaner. Dette er mer et prinsipp enn en metode. Mange andre metoder bygger på det samme hovedprinsippet, deriblant Morforlogisk analyse, Atributtlisting og SAMM metoden. PROSESSBESKRIVELSE Man setter opp en matrise med hovedproblemer eller bestanddeler langs den øverste horisontale aksen, så lager man løsningsforslag/varianter på hvert hovedproblem/bestanddel langs de vertikale aksene. Deretter kan man sette sammen ulike integrerte løsninger ved å kombinere løsningsforslag horisontalt. Det kan være en fordel å skrive elementene på separate lapper slik at de kan flyttes på. REKVISITTER Utstyr til å lage en matrise, på papir, tavle, vindu, eller med lapper på vegg. Et eksempel på dette er hvis man skal lage en ny nyhetsdekning på krisen på verftet i Verdal som trues av nedlegging (se under). Arbeiderne Organisasjon Samfunn Ledelsen Mister arbeidet Dårligere økonomi Kunnskap Fallskjerm Ny identitet Ingen ordrer Kommuneøkonomi Bonuser Arbeidsledighet Passiv Utdanning Frihet Familietragedier Konservativ Verdiskapning Trygghet Kunnskapsrike Stor & Tung Næringspolitikk Passive Stå-på-vilje Mange lag Lønnsnivå Konservative Internasjonal konk | metodeoversikt | prosessløyper |

Dekomponer fjern en forutsetning Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 PROSESSBESKRIVELSE Videre kan man eksperimentere med hva som skjer hvis man fjerner en av de essensielle bestanddelene langs den øverste horisontale aksen. I et eksempel med en restaurant der bestandelene er; kokk, kjøkken, lokaler, gjester, mat, servitører, bestikk, sitteplasser. Hva skjer med en restaurant uten kokk? - Inviteres kundene til å lage maten selv - selvlaget mat i proff kjøkken, kanskje kombinert med kostveiledning og spesielle råvarer? Ved å ta bort en forutsetning dukker nye ideer opp som direkte kan skape nye svar eller inspirere andre tenkemåter. Hva med en Fylkeskommune uten faste kontorplasser? - eller uten politikere? REKVISITTER Utstyr til å lage en matrise Arbeiderne Organisasjon Samfunn Ledelsen Mister arbeidet Dårligere økonomi Kunnskap Fallskjerm Ny identitet Ingen ordrer Kommuneøkonomi Bonuser Arbeidsledighet Passiv Utdanning Frihet Familietragedier Konservativ Verdiskapning Trygghet Kunnskapsrike Stor & Tung Næringspolitikk Passive Stå-på-vilje Mange lag Lønnsnivå Konservative Internasjonal konk | metodeoversikt | prosessløyper |

Dekonstruksjon Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Generere nye ideer på et allerede eksisterende produkt. Forandre/dekonstruere, bytte noen av egenskapene produktet har med andre. En kreativ trimøvelse PROSESSBESKRIVELSE Dekonstruksjon brukes her som et fellesbetegnelse på ulike grep man kan ta på eksisterende produkt; forandre produktets størrelse radikalt, hva skjer? nye produktideer? endre produktets materiale analyser produktets 5 viktigste egenskaper, fjern 1, hva skjer? sammenstill mange av samme type produkt samme produkt med ulikt formprinsipp, en preget av kaos, en preget av orden, hva skjer? Nye produktideer? endre produktets retning, orientering, hva er opp - ned? endre funksjon endre brukergruppe- barn, voksen, gammel, ung, fattig, rik… endre tid endre sted i verden for bruk endre klima endre kontekst; yrkesrelatert, fridsyssel, nødhjelpsutstyr, verktøy på kjøkkenet…, noe til verandaen… REKVISITTER et utvalg eksisterende produkter, ev bilder av produkter stikkord på endringsagenter En kalligrafipensel uten skaft, hva får vi så? Maler vi med kattens hale?… | metodeoversikt | prosessløyper |

Flowchart Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 prosesskompendium IT kompetanse Metoder beskrivelser Bilder Design/ layout Nyttig for oss internt? Nyttig for bruker? FORMÅL Når gruppa settes sammen og prosjektarbeidet begynner, er det nødvendig å planlegge hva slags innsats man skal legge ned, og hvem som skal ta seg av enkeltdelene, og hva man vil med prosjektet. Dvs hva man får ut av det. Dette for å målrette en selv, og se hva som må gjøres. Denne øvelsen har som intensjon å visualisere sammenhengen mellom innsats og utbytte/resultat av prosjektet. PROSESSBESKRIVELSE Prosjektets navn og/eller problemstilling skrives i en stor sirkel midt på det store arket. Deltakerne skal først kartlegge hva slags innsats som kreves (input). Hva skal til for at gruppa lykkes? Trenger vi noen rammer? Trenger vi å avklare roller? Hvilke faktorer spiller inn? Hvem kan bistå oss? Hva kreves det av de ulike aktørene? Deretter kartlegges utbyttet eller målet med prosjektet (output): Hva vil vi med prosjektet? Hva ønsker vi å få ut av prosjektet? Hva vil virkningene av prosjektet være? Vil noen være interessert og ha nytte av vårt arbeide? REKVISITTER Store ark, tusjer eller fargestifter. VEILEDERS OPPGAVE Instruer gruppa til først å kartlegge input og output i forhold til problemstillingen. Deretter skal det tegnes piler mellom innsatsfaktorene og resultatet. Pilene kan tegnes inn I den retningen deltakerne mener flyten/påvirkningen går. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN | metodeoversikt | prosessløyper |

Scenarioutvikling Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL I noen idéprosesser skal man utvikle løsninger for en kommende fremtid. Noen ganger er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan denne fremtiden kommer til å se ut fordi noen av de viktigste kreftene som former denne fremtiden har usikkerhet forbundet med seg. I en scenarioutviklingsprosess kartlegger man de viktigste kreftene som har størst innbyrdes usikkerhet og setter disse opp mot hverandre i akser/firefeltstabeller og får fire scenarier. PROSESSBESKRIVELSE Lag en 4 felts tabell og plukk ut to viktige krefter med stor usikkerhet, la den ene få horisontalen og den andre vertikalen. Beskriv to yterpunkter i usikkerheten til hver av kreftene og la dem få hver sin ende av aksen. Så går man i hvert av feltene av tabellen og beskriver hva som skjer når de to kreftene møtes. Hvis man skal forstå hvordan noen viktige aktører vil reagere disse scenariene, kan man invitere disse og be dem om å beskrive hvordan de vil oppleve og handle i hvert av de fire scenariene. REKVISITTER Store ark, godt forarbeid og tusjer. | metodeoversikt | prosessløyper |

Materialutforskning Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Generere idèer på eksisterende produkt. På samme måte som MATERIALutforsking, også her; eksperimentering, utforsking av produktets egenart og muligheter. ved å gå inn i produktets funksjon, form, forstå det. Hva kan dette produktet aller best? Deretter; hva skjer om vi endrer størrelsen det vanligvis opptrer i? utforske scala, målestokk- stor – liten, utforske mengdeforhold – sammenstilling av mange- få, utforske avstand: tett- åpen, kaos-orden. Generèr PRODUKTIDÈER! PROSESSBESKRIVELSE En stol er en stole er en stol… men hva handler en stol om? går vi et nivå opp, handler stolen om Å SITTE., det er anderledes å finne produktideer til Å SITTE , og til en ny stol. Tenk på samme måte med en trapp, en utelampe, en sittebenk ved en lekeplass, et inngangsparti o.s.v. REKVISITTER Stikkord på eksisterende produkter eller konsepter for funksjon eller form. Å SITTE er et funksjonskonsept, VERTIKALITET er et formkonsept | metodeoversikt | prosessløyper |

Rik Presentasjon Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL En god måte å få teamet/teamene til å oppsummere og konkretisere sine tanker og ideer, er å be om en rik presentasjon. Her får teamet fra et kvarter til en halv time på å lage en levende og poengtert presentasjon av sine tanker og ideer. PROSESSBESKRIVELSE Presentasjonssettingen kan være under tema: Pressekonferanse, hvor publikum kan være fra ulike tidsskrift som stiller oppklarende spørsmål. Et skuespill/rollespill hvor gruppen spiller ut ideen når den møter sin virkelighet en gang i fremtiden. Et eventyr hvor man spiller på virkemidler fra eventyrets verden for å løse utfordringen. En annen enkel form er at teamet får utdelt to overhead lysark og tusjer sammen med oppgaven om å lage en god presentasjon. Teamene klarer ofte i disse presentasjonene å bli presis på ideene og konkretisere måter å sette dem ut i liv på. Det en stor fordel å videofilme presentasjonen, slik at de kan brukes i det videre arbeidet som rike møtereferater. REKVISITTER Klokke, lapper, et stort akt å henge lappene på og skrivesaker BAKGRUNNSSTOFF Metoden er bla. inspirert av perspektiver i boka Helhetlig læring (Arild Gulbransen og Jan Forslin) og den har slektskap med Grestaltningsbekrepet i etterutdanningsfaget Skapende Yrkesutøvelse ( | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

Energisjekk Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å velge ut ideer til videre bearbeiding, eller som sjekk på hvilken type ideer som scorer høyt. Tydeliggjøre produksjonen og motivere til å jobbe videre med det som er bra, eller viktig, stimulere til å tenke annerledes på det som ikke får respons. PROSESSBESKRIVELSE Målet er å velge ut de temaene som noen i plenumsgruppen føler energi for å jobbe videre med Gruppemedlemmene merker av de temaene som de har energi til å hobbe videre med. De kan f. eks. få utdelt et antall stemmesedler, i form av post-it lapper hvor de har notert sitt navn. På den måten er det lett for prosjektgruppen å samle interesserte rundt de ulike ideene. En annen måte krever kun 5 minutters individuell ettertanke og utplassering av røde SOLGTlapper. Kan også gjennomføres ved at hver person får fem stemmer i form av en strek med en tusj som plasseres etter eget ønske. REKVISITTER Klokke, lapper, et stort akt å henge lappene på og skrivesaker | metodeoversikt | prosessløyper | Til Mikrosyklusen

ULIKE INNFALLSVINKLER
Edward De Bonos Tenkehatter Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å sikre at gruppen anvender ulike innfallsvinkler på et fenomen og at enkeltpersoner ikke gror fast i et perspektiv, kan man bruke disse ”perspektivhattene Metoden går ut på å bruke seks ulike tenkemåter, symbolisert ved seks hatter; hvit hatt – trenger vi mer informasjon og fakta?; rød hatt – hva sier din magefølelse?; gul hatt – identifiser positive sider; svart hatt– identifiser negative sider; grønn hatt – tenk kreativt; blå hatt – tenk prosess-styring. PROSESSBESKRIVELSE Prosessen kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel ved at gruppen kollektivt utforsker én og én hatt av gangen, eller at det foregår en dialog mellom gruppemedlemmer med hver sin hatt på hodet. REKVISITTER Trykk HER for å komme til siden med beskrivelse av hattene. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Det er en metode hentet fra Edward De Bono, en forsker og konsulent innen kreativitet på individ- og gruppenivå. ULIKE INNFALLSVINKLER | metodeoversikt | prosessløyper |

Edward De Bonos Tenkehatter Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 Tilbake til Debono’s Tenkehatter | metodeoversikt | prosessløyper |

Individuelt Ressurskart Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL En individuell kartlegging for å bevisstgjøre motivasjon, personlige ressurser og faglig kompetanse, og hva som skjer når disse indre ressurser og impulser søker utfoldelse i EiT. Metoden fokuserer på ressurser, og kan peke på hensiktsmessige strategier for å optimalisere teamarbeidet. PROSESSBESKRIVELSE På et stort ark, minimum A2, tegnes/males en indre og ytre sirkel. Start helst utforskingen visuelt ved bruk av f.eks. tegning og farger. Suppler gjerne med billedkort og gjenstander for å utdype temaer og drivkrefter metaforisk og mer assosiativt. Vær åpen for å følge de innfallene som kommer, lytt til prosessens "eget liv" og la deg kanskje overraske? For å tydeliggjøre og konkretisere skrives viktige stikkord og tema inn i modellen. Arbeidet foregår individuelt uten dialog, inntil tanker og refleksjoner sammen med ferdig ressurskart, utveksles i møte med en makker eller i mindre grupper. Tema i den indre sirkel; RESSURSkjerne - hva gir energi? - hva har du hjerte for? - hva gir mening, oppleves som verdifullt personlig + faglig? Hva stimulerer engasjement, arbeidsglede, LYST, drivkraft, nysgjerrighet, …? I området mellom den indre og ytre sirkel; FLYT - åpninger - fri strøm - hva fremmer og hva støtter utfoldelse av egne ressurser? - samspill kolleger, utfordringer, humor, fysiske rammer,temeramentfull dialog, anerkjennelse, støtte, rolige omgivelser, praktiske arbeidsoppgaver, variasjon, … STOPP - sperrer - hva står i veien , hemmer, lukker; manglende kunnskap /ferdigheter, samarbeidsproblemer, private ting,, organisasjonsstruktur/kultur, frykt, usikkerhet, tidsklemme, økonomi, rutine, emosjoner,... REKVISITTER Store tegneark, tegne og skrivesaker, tape, saks, billedkort, objekter BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden bygger grunnleggende strukturer innen analytisk psykologi, Jacobi The psychology of C.G. Jung Hva har du hjerte for som fagperson og menneske? Hva gir energi, hva oppleves som meningsfylt? Hva stimulerer lyst og engasjement? | metodeoversikt | prosessløyper |

personlig RESSURSkart - en romlig helhetsmodell
periferi YTRE kontaktflate utfoldelse av egne ressurser sentrum RESSURS kjerne grunnleggende drivkrefter og ens indre ressurser SPERRE, blokkering FLYTSONE HVA GIR ENERGI? Hva stimulerer LYST, engasjement og arbeidsglede? Hva har du hjerte for? Hva gir mening, oppleves verdifullt personlig + faglig? FLYTSONE STOPP FLYT Hva fremmer, støtter og åpner for ressursutfoldelse? BLOKKERINGER Hva står i veien, hemmer, stopper og lukker? åpen KANAL personlig RESSURSkart - en romlig helhetsmodell

REKLAMEPLAKAT Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL For å bli mer kjent med egne og sine samarbeidspartneres ressurser, holdninger og verdiperspektiv, kan det være fruktbart å ta en reise til bake i egen livshistorie. Gjennom å se på markante hendelser og faser i eget arbeids- og privatliv, kan en få fatt i viktige aspekter som tydeliggjør ressurser, interessefelt og faglig engasjement. Ved at nære kollegaer presenterer sine livslinjer til hverandre i en trygg setting, åpnes for bedre kjennskap til kollegers faglige og personlige kompetanse. På den måten kan det åpne for å spille på andre kvaliteter hos den enkelte enn man vanligvis klarer i den alminnelige utveksling på arbeidsplassen. PROSESSBESKRIVELSE Hver og en tegner en linje som går fra det tidligste de husker og fem år inn i fremtiden. På denne linjen markeres, tegnes, skrives og illustreres viktige hendelser i jobb og privatliv. Alle får minutter til dette. Deretter deles med hverandre i mindre grupper. Her er det viktig at de som hører på inntar en lyttende funksjon, fri for konklusjoner og tolkninger. REKVISITTER store avlange tegneark, tegne og maleutstyr, skriveredskaper, tape objekter og bilder god plass i rommet til å arbeide på vegg, golv eller bord | metodeoversikt | prosessløyper |

TEAMblomsten Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Dette er en metode for bevisstgjøre og bringe på banene gruppas samlede ressurser, både faglig og personlig. Den åpner både for individuell utforskning og en utdyping av gruppas prosess faglig og relasjonelt. Metoden rommer flere kreative muligheter inn mot felles problemstilling og temautforsking. PROSESSBESKRIVELSE På et stort ark min A1, tegnes inn en blomst, en sirkel med blader, der ”bladene” representerer et gruppemedlem. Fase 1; individuell utforskning Ta med, velg eller finn et objekt/bilde som legges inn i personfeltet. Skriv inn stikkord (ref. Askeladden). Dette brukes nå som inspirasjon/nøkkel/port/metafor i utforsking av egne ressurser faglig og personlig; din holdning, teft, øye for, engasjement, interessefelt, faglige innfallsvinkel, temperament, arbeidsmåte,... Fase 2; Deling ved ”talking stick”, lytt til den enkelte teammedarbeider og noterer på lapper stikkord under veis for hvert teammedlem; tema, kvaliteter, innfallsvinkler, holdninger eller egenskaper som tenner din interesse og nysgjerrighet. Fase 3; Respons/invitasjon - ut ifra nedskrevne stikkord under veis – trekker den enkelte ut essensielle kvaliteter/egenskaper er hører/ser hos de andre - noe en ønsker at den andre skal bringer med inn teamrommet, inn mot felles oppgaven/ problemstillingen (en kan påforhånd velge om gruppa vil fokusere på prosess, produkt eller kanskje begge dele). Invitasjonen skriv ned som 1-3 stikkord på en NOTE-it lapp for hver person. Ved en runde i gruppa presenteres tilbakemelding/respons/invitasjon - lappen og legges inn mot ”personfeltet” til den det gjelder. Fase 4; med bakgrunn i d andres invitasjoner, hvilken LYST- impuls gir dette deg til din rolle, funksjon, aktivitet, bidrag i teamet? – finn evt. et ”navn” - som betegner din rolle/funksjon/aktivitet - kjerneord skrives inn i den del av personfeltet som overlapper teamsirkelen – teamets ressursbasseng TEAMblomsten henges opp på vegg ved arbeidsstasjon REKVISITTER Store tegneark, objekter, billedkort, tegne og malerutstyr invitasjon/ respons personfelt TEAMsirkelen kjerneord | metodeoversikt | prosessløyper |

TEAMblomst en UTFORSKING av samspillet individ - gruppe

TEAMblomsten roller og FELLES FOKUS Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 gruppefunksjoner ANSIKT innad i gruppa Er din rolle levende, Stimulerende, tom, død, stivnet eller kanskje ubrukt? Gir den deg energi? Hvorfra i deg selv går du i kontakt og samspill med gruppa? FELLES FOKUS kjerneTEMA Utforsk, avklar og bli enig omkring personlige og felles mål, gruppas felles visjoner og ambisjoner. Hva gir mening og har gruppa diskutert evt. verdiperspektiv. Hva samles gruppa om? | metodeoversikt | prosessløyper |

FLYTkart Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 VISUELLE FLYTkart FORMÅL Når en skal reflektere over gruppeprosesser, kan det rent verbalt være vanskelig å fange hva som er vesentlige elementer og erfaringer i prosessen. Metoden visuelle FLYTkart, brukes til visuelt å undersøke av dagens rytme, puls og bevegelse med erfaring av FLYT og STOP som parameter. Dette er en erfaringbasert undersøkelse uten fasit svar, med vekt på kvaliteten i den enkeltes subjektive opplevelse. Der den visuelle framstilling er likeverdig med det språklige. De visuelle FLYTkartene har vist seg å være fruktbar base for prosessrefleksjon og bevisstgjøring i samspillet mellom individ – gruppe. PROSESSBESKRIVELSE Individuelt FLYTkart tegnes på ark som uttrykk for et tidsavgrenset prosessforløpet (de siste timene, en dag eller en lengre periode); erfaringskvaliteten i faser, rytmer og punkter tegnes og males i strek og farge. Når opplevde du FLYT og STOPP? – energetiske høydepunkt markeres. Til sist skrives inn stikkord; vesentlige faktorer, elementer, drivkrefter,... De individuelle FLYTkart utveksles i egen gruppe, der en etter tur formidler til gruppa som er i rent lyttemodus. Deretter tegnes evt. et felles FLYTkart for gruppe, faser/punkter med koherens i opplevelsen individ – gruppesamspill., FLYT og STOP erfaringer. Gruppa stiller fritt mht. hvordan de velger å forhandel seg fram til et felles visuelt uttrykk. Denne prosessen i seg selv er vesentlig for prosessrefleksjonen. REKVISITTER Halve A3 ark til individuelle FLYTkart og halve flipover ark til felles FLYTkart. Et godt utvalg med tegne og malerutstyr, tape og skriveredskaper. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden er utviklet i forbindelse med NTNUs tverrfaglige forskningsprosjekt KRITT – kreative prosesser i tverrfaglige team (Ninni Sødahl:2004). FLYTbegrepet bygger på Cszentmihalyis forskning innen positiv psykologi (Flow. The psychology of optimal experience:1990) | metodeoversikt | prosessløyper |

Lapp i hatt Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Når mennesker jobber sammen oppstår det energi som kan være konstruktive og destruktive. Ofte blir fokuset de destruktive kreftene; hva som er galt, hvorfor ting tar så lang tid, misnøye med kvaliteten på andres arbeide osv. Det blir liten eller ingen plass til de konstruktive kreftene. Mennesker som gjør en bra innsats blir sjelden verdsatt og roset for deres innsats. Lapp i hatt er en enkel, effektiv og relativt trygg metode for å få en gruppe til å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. PROSESSBESKRIVELSE Fasilitatoren ber alle i gruppen levere tre anonyme essensbrikker. På to av essensbrikkene skal gruppemedlemmet skrive ned det positive aspektet ved å jobbe i akkurat denne gruppen. På den andre skal hun/han skrive det negative. Dette gjøres i stillhet og individuelt. Alt gjøres anonymt slik at ingen, verken gruppemedlemmene eller fasilitatoren, vet hvem som har levert inn hvilken lapp. For at øvelsen skal ha størst verdi, bør tilbakemeldingene være konkrete og konsise. Lappene legges i en hatt eller boks, og trekkes opp en og en til en kort diskusjon. Alle lappene skal behandles grundig, men det er vel så viktig å komme igjennom alle. Prøv i størst mulig grad som fasilitator å gjøre diskusjonen løsningsfokusert, ikke problemfokusert. Husk at selv om denne oppgaven kan ta opp problemer kommer det mange positive reaksjoner også. De er like viktige å ta med. REKVISITTER Essensbrikker og noe å skrive med. VEILEDERS OPPGAVE Instruere øvelse og sørge for stillhet mens den foregår. Når lappene blir lest og diskutert sørg for at alle lappene blir diskutert. De lappene som kan oppfattes som kritiske bør du være var over. Tenk derfor løsningsfokusert og prøv å se muligheter og eventuelle løsninger, i stedet for å dvele ved ”problemet”. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden blir brukt i prosjektemnet Eksperter i Team. | metodeoversikt | prosessløyper |

Sint, Sår & Super Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Våge å kjenne etter hvor følelsene sitter bli bevisst egen kropp bli bevisst egne følelser PROSESSBESKRIVELSE Alle får en tegning med en silhuett av en kropp, hver deltaker skal tegne inn følelser. Gruppa velger hvilke følelser som skal være hvilken farge, tegn inn følelser: er følelsen stor; tegner en mye av den fargen. Følelsen tegnes inn på det stedet i kroppen en synes den sitter. For eksempel: Sinne = rødt Frykt = blå Sorg = gul Glede = grønn Hvordan er det vanlig å uttrykke de ulike følelsene? Prøv gjerne å mime ulike følelser om gruppa ønsker det. REKVISITTER A3-ark med avbildet med silhuetter av en kropp på hvert ark. Fargestifter. VEILEDERS OPPGAVE Dette er en metode som passer best i mindre grupper, og det er viktig å velge riktig timing. Det kan være tøft for den enkelte å snakke om tegningen sin så plenum egner seg kun til utveksling omkring hvor de ulike følelsene generelt sitter. Det er veileders/ evt. gruppas oppgave å følge med på at enkeltpersoner ikke føler seg intimidert. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Hentet fra Redd Barna | metodeoversikt | prosessløyper |

Hvem & Ønske-Hvem Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Å kartlegge ulike aktører i et system/prosjekt/aktivitet. Å finne ut hvilke roller og hvilken grad av innflytelse de ulike aktørene har. Å vise hvordan deltakerne oppfatter den aktuelle situsjonen – og hvordan de ønsker det skal være. Å bevisstgjøre eventuelle hindringer i systemet/prosjektet/aktiviteten. PROSESSBESKRIVELSE Deltakerne kartlegger hvilke aktører (grupper eller enkeltindivider) systemet/prosjektet består av, og hva slags innflytelse de har. Deltakerne skal tenke fritt og vidt, når de skal finne alle aktørene de mener spiller en rolle i forhold til tema. De diskuterer seg først fram til hvilke aktører de vil ha med. Hovedtemaet for arbeidet/prosjektet plasseres i sentrum av et stort ark. Aktører eller en grupper som har innflytelse visualiseres ved hjelp av sirkler som klippes ut i farget papir. Størrelser på sirklene illustrerer grad av innflytelse og plassering i forhold til hovedtema illustrerer hvor sentrale de ulike aktørene er i forhold til tema/saken; de plasseres innenfor, på grensen eller helt utenfor selve hovedtema. Noen aktører vil være svært perifere og plasseres helt i ytterkant på det store arket. De av sirklene som har direkte samarbeid/dialog, skal også overlappe hverandre. Hvis deltakerne ombestemmer mht. valg av størrelse, klipper de bare ut. en ny. Vent med å lime fast sirklene til diskusjonen er avsluttet. I et Ønske Hvem-diagram kommer deltakerne fram til hvordan en ønsker forholdet mellom aktørene skulle være i forhold til hovetemaet. Dette kan gjøres på eget ark, de to diagrammene kan etterpå henges ved siden av hverandre. En annen mulighet er å klippe sirklene ut i en annen farge enn Hvem- diagrammet. Sirklene kan plasseres i samme diagram, forskjellene på realitet og ønsket kommer da tydelig fram. REKVISITTER Store og små ark i minimum to farger, tape/lim, tusj VEILEDERS OPPGAVE Selv om deltakerne forholder seg til abstrakte dimensjoner som innflytelse og nærhet, gjøres det på en konkret måte når en klipper, limer og diskuterer. Metoden er god for å visualisere forskjellene mellom gruppas virkelighetsbilde av en situasjon og dens ønsker for den samme situasjonen. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Hentet fra Redd Barna STATUS SITUASJON hovedtema ØNSKET SITUASJON | metodeoversikt | prosessløyper |

Forenklet SOTRA-modell Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL I gruppesammenheng skjer det mange møter på ulike fronter mellom medlemmene. Man møtes faglig rundt et tema eller en problemstilling. Man møtes på det emosjonelle plan i interaksjon med de andre medlemmene osv. Disse møtene skaper energi av ulik kvalitet, og målet med denne modellen er å bevisstgjøre for å kunne gjenskape de konstruktive energiske møtene. Og heller lære av de destruktive møtene for senere å kunne unngå dem. PROSESSBESKRIVELSE Åpne: På forhånd må tabellen trykkes opp i nok eksemplarer slik at hvert gruppemedlem har sitt eget. Med utgangspunkt i tabellen over, be gruppemedlemmene fylle inn informasjon i kolonnene. Dette gjøres i stillhet og individuelt. Alle blir bedt om å skrive ned det som umiddelbart blir trigget basert på de tematiske inndelingene. La blyanten løpe over arket slik at man tømmer seg. Dele: Når alle har fått fylt inn tilstrekkelig med informasjon, saml gruppen igjen og be dem dele innholdet. Det vil være slik at noe av refleksjonsmaterialet er sensitivt, be derfor medlemmene om å dele med resten av gruppen kun det de selv vil dele. Et annet viktig aspekt som er viktig under delingsrunden er å være så konkret som mulig. Desto mer konkret man er, desto mer utbytte får resten av gruppen av delingen. Bruk gjerne talking stick under delingsrunden med tilnærmet ubegrenset tid. Etter at delingsrunden er ferdig, åpn opp dialogrommet, slik at ordet flyter fritt. REKVISITTER X antall refleksjonstabell, skriveutstyr, ev. Talking-stick enhet VEILEDERS OPPGAVE Skaffe til veie rekvisita. Instruere øvelsen. Sørge for stillhet under åpne-seansen og dele-seansen. Når dialogrommet åpnes la ordet flyte og trekk deg sakte men sikkert tilbake. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Med utgangspunkt i SOTRA-modellen utviklet Stig Kvaal og Thang Manh Tran denne refleksjonstabellen i forbindelse med kurs og forberedelse av landsbyledere og studentassistenter til Eksperter i Team. Beskriv et energisk punkt der det var mye energi i gruppa Hva skjedde? Hva bidrog du med? Hva slags rolle inntok du? Hva gjorde det med deg? Hva tenkte du? Hva følte du? Hva vil du gjøre annerledes neste gang du er i en liknende situasjon? | metodeoversikt | prosessløyper |

Ja, og … Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL JA - OG er to ord som gjør stor forskjell hvis de brukes riktig. Mennesker er høflige med hverandre, idemøter er intet unntak, derfor er stort sett alltid vår umiddelbare respons på andres ideer og innspill at vi sier ja. Ja, fordi vi ønsker å være høflige. Det ordet som vanligvis følger et ja I denne sammenheng er dessverre ordet men. Fordi det mest naturlige, etter at vi har vært høflige, er at vi er kritiske. Denne øvelsen demonstrerer distinksjonen mellom ”nei”, og ”ja, men …” på den ene siden, og ”ja, og …” på den andre. PROSESSBESKRIVELSE Gå sammen to og to. Den ene av paret fremmer forslag, mens den andre responderer på forslagene. I første runde parerer man med konstant nei, på alle forslag. I neste fase parereres det med: ”Ja, men …” på alle de forslagene som blir fremmet. Til slutt svarer man på alle henvendelser med ”Ja, og …” VEILEDERS OPPGAVE Be deltakerne gå sammen to og to. Be en av dem kaste ideer ut ideer, mens den andre skal respondere på dem. Det er viktig at den som responderer gjør dette for alle tre fasene. Slik at den som kaster ut ideer får føle på hvordan det er å bli neglisjert, få et kritisk tilbakespill. Når en person har kommet gjennom de tre fasene, bytter man roller. Saml sammen gruppa når alle har fått respondert og reflekter rundt hvordan det var å kaste ut ideer til den andre. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Metoden kommer fra Stig og Stein’s Idelaboratorium, beslektede medtoder er kjent innen teater sport og øvelser i teater improvisasjon. | metodeoversikt | prosessløyper |

fellestegning Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 FORMÅL Etter å ha brukt TEAMblomst, reklameplakat eller livslinje til før man bruker fellestegning, har man kartlagt til en viss grad i gruppa hva slags interesser, egenskaper og kompetanse de har. Kunsten blir nå å sy dette sammen til en helt som kan danne grunnlag for en felles problemstilling. Fellestegning er en metode som forsøker å gjøre dette. PROSESSBESKRIVELSE Med utgangspunkt i den enkeltes interesser, kompetanser og egenskaper skal dette visualiseres gjennom en fellestegning på et stort ark. Det skal visualiseres gjennom alt annet enn ord. Skrevne og talne ord kommer etter hvert inn i fellestegningen. Etter at man har visualisert sine ting, skifter man posisjon og bygger videre på andres tegninger, for å skape konsepter, modeller, idéer til aktuelle tematiske problemstillinger man ønsker å jobbe med. Dukker det opp gode idéer til problemstillinger, skriv de ned, slik at alle kan ta del i disse. REKVISITTER Store ark, tusjer eller fargestifter som ikke skaper detaljerte og små tegninger. VEILEDERS OPPGAVE Be gruppene ta med seg stikkordene fra den forrige øvelsen (TEAMblomst, reklaemplakat osv) og be dem visualisere dette. Når man ser at det enkelte gruppemedlem har klart å tegne noe, be dem byte plass og fortsette på andres tegninger. Når man som prosessleder ser at gruppene går litt i stampe, be dem å åpne opp for skrevne og talne ord. Gruppa kan nå kommunisere for å forklare hva de har tegnet. Skriv gjerne ned idéer, og stikkord knyttet til det som har blitt tegnet. BAKGRUNNSSTOFF OM METODEN Boka Helhetspråklig Læring ved Arild Guldbrandsen og Jan Forslin, gir noen perspektiver på å bruke tegning som refleksjonsmedium i gruppearbeide. | metodeoversikt | prosessløyper |

Mikrosyklusen Metodebanken NTNU’s Idélaboratorium Oasen | EiT 2005 Å FANGE KUNNSKAP & NYE IDEER: ”Essensbrikker” & ”Knoppskyting” STARTEN: En åpen introduksjon ?! FRA BRIKKER TIL ET BILDE: ”Pusling & Konsolidering” MED UTGANGSPUNKT I EGEN INNSIKT: ”Refleksjonsskriving” INNSIKT I ANDRES INNSIKT: ”Talking stick” HVOR LIGGER ENERGIEN: ”Energisjekken” Mikrosyklusens metodiske fortrinn, er dens evne til å tydeliggjøre og integrere individuell kompetanse på en konkret og fleksibel måte. På relativt kort tid vil et sammensatt team kunne gå gjennom en problemstilling, dele innsikt om forhold som gir økt forståelse for emnet, og komme med ideer til mulige måter å håndtere det på. Den enkeltes tanker og innspill nedtegnes som stikkord på lapper, som siden kan settes sammen og belyse komplekse helheter. På denne måten kan en tverrfaglig integrert kompetanse samles, uten at det går på bekostning av det kreative potensialet som ligger i teamets iboende divergens og ofte rikholdige under-veis-ideer. Å arbeide med enkeltdeler og innspill som fysiske elementer ut på felles arbeidsflater evner å håndtere kompleksiteten i samskapingsprosesser, bedre enn rent verbal dialoger er i stand til. Missforståelser kan lettere avklares når alles innspill og tanker gjøres synbare som enkeltelementer og plasseres innenfor samme romlige helhet. Arbeidsmetoden både tillater og åpner for mangfold, ulikheter, paradokser og utforsking av alternative sammenhenger. Alle kan i prinsippet gripe inn i dialogen, peke på elementer, flytte - og forklare dem. Det at teamet sammen utvikler det endelige bildet, gjør det lettere for gruppa å anvende dette som et ”kart” i det videre arbeidet. En skal være oppmerksom på viktigheten av å ta essensbrikkene og ”kartet” på alvor som guide i det videre arbeidet, og ikke bare rulle det sammen for så å la det glemmes i et skap. Det kan være en fordel å ha tilgjengelig veggplass for slike kart der en i etterfølgende prosess fortløpende kan plukke ned, høste og bygge videre på de framkomne innspill og ideer. Mikrosyklusen kan primært baseres på muntlig og skriftlig kommunikasjon, medier som ikke er rike, stimulerende og utfordrende, men som de fleste mestrer og er fortrolig med. En fruktbar utvidelse av den konsentrerte prosessløypa, er å stimulere det kreative element. Dette kan gjøres gjennom å inkludere egnede kreative øvelser og åpne for rikere tilgang til ulike arbeidsredskaper. Med enkle grep kan en f.eks. starte refleksjons - skrive - fasen med inspirasjon fra billedkort, og videre bringe disse inn i puslingen som et visuelt og metaforisk berikende supplement til essensbrikkene. | metodeoversikt | prosessløyper |

Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Metodebank | NTNUs Idélaboratorium | Oasen | EiT 2005"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding