SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Vurdering for læring.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Henvisning til PP-tjenesten
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Bli kjent dag ved Korsgård skole – onsdag 4.juni 2014
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Kroppsøvingsdidaktikk
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Organisering og arbeidet i kommunene
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Samarbeid mellom skole og hjem
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen.
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
VIRKSOMHETSPLAN SYKEHUSUNDERVISNINGEN 2014 – 2015 ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Velkommen til et nytt skoleår!
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Slåtthaug ungdomsskole
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Foreldremøte Høsten STAVANGER KOMMUNE Jeg skal si litt om: ■ Skole-hjem-samarbeid ■ Gjensidige forventninger ■ Trivsel – læring – mestring – motivasjon.
Velkommen til informasjonsmøte for foreldre / foresatte til elever i Vg 2 3. september 2014.
Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling.
VIRKSOMHETSPLAN SYKEHUSUNDERVISNINGEN 2015 – 2016 ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: VIRKSOMHETSPLAN SYKEHUSUNDERVISNINGEN.
Opplæring i helseinstitusjoner Landssamling på Hamar 15. og 16. september 2010.
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Overgang for elever med spesielle behov
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

SYKEHUSUNDERVISNINGEN ”…en ordentlig skole, men ingen vanlig skole…” Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring gir den enkelte mulighet for utvikling og læring. Opplæringsloven § 13-3a: Plikt for fylkeskommunen til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp i helseinstitusjoner. Oppland fylkeskommune kjøper denne tjenesten av Lillehammer kommune.

SYKEHUSUNDERVISNINGEN ELEVENE: har ulike sykdommer, skader/funksjonshemminger og får et individuelt tilpasset opplæringstilbud mens de er på sykehuset. Skolen samarbeider med sykehusavdelinger, foresatte og hjemmeskole. Vi tar hensyn til helsetilstand, behandling og undersøkelsesprogram. har tilbud om undervisning under hele sykehusoppholdet. Vi har ca. 200 elever per år i alderen 0-16. De er på skolen fra en dag til ca. 3 måneder, noen kommer flere ganger per år – over flere år. er hovedsaklig fra Oppland fylke, men også fra andre deler av landet. De representerer ulike nasjoner og språk. ligger på ulike avdelinger på sykehuset, men hovedsaklig på barneavdelingen. undervises på skolen, eventuelt kan undervisningen foregå på rommet. Søsken kan etter avtale også få et skoletilbud hos oss.

SYKEHUSUNDERVISNINGEN SAMFUNN OG RAMMEBETINGELSER Lovgrunnlag: Opplæringsloven § 13-3a: Grunnskoleopplæring. Spesialundervisning førskolebarn §5-7 og grunnskoleelever §5-1. Oppland fylkeskommune kjøper tjenester av Lillehammer kommune som driver skolen. LK-06 og lokale planer styrer vår virksomhet. Strategi- og utviklingsplan for Lillehammerskolen - tilpasset vår skole. Læremidlene er oppdaterte og varierte. Spesialpedagogene har høy og omfattende kompetanse. 2 stillingshjemler og 20% administrasjonsressurs. Uka og dagen er planlagt slik at elevenes rettigheter ivaretas. For barn under skolepliktig alder med behov for spesialpedagogisk hjelp, gjøres avtaler med leger, pleiepersonale og foresatte. Lokalene er funksjonelle og miljøvennlige. Sambruk med barneavdelingens sanserom og multimediarom. Miljøet er tilrettelagt for trivsel, mestring og læring.

SYKEHUSUNDERVISNINGEN PROSESSER: All undervisning skal, i henhold til Kunnskapsløftet -06, være tilpasset opplæring. Kontaktlærer har ansvar for kontakt/rapportering til foresatte, avdeling, hjemmeskole mv. Innholdet i undervisningen bygger på hjemmeskolens planer. Undervisningen legges opp i samarbeid med elev/foresatte og kontaktsykepleier. Vi tar hensyn til den enkeltes sykdom, dagsform, behandlings- og undersøkelsesprogram. I tillegg til grunnskoleundervisning, arbeider vi med rehabiliteringsopplegg, observasjon og kartlegging i et tverrfaglig samarbeid med sykehusavdelingen, PPT, BUP og Øverby kompetansesenter. Vi deltar i nettverk for skoleledere og lærere lokalt, regionalt og nasjonalt (institusjonsskoler). Dokumentasjon: Elevmapper med bl.a. planer, elevarbeider, mv. Melding/rapport til hjem og hjemmeskole om undervisningen; tidsramme, omfang og innhold evt. med forslag til tiltak. Rapporter vedrørende observasjoner, utredninger og testing. Årsrapporter til Oppland fylkeskommune med kopi til pasientjournal.

SYKEHUSUNDERVISNINGEN KOMPETANSE OG HOLDNINGER: Mål: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring gir den enkelte mulighet for utvikling og læring. Vi arbeider mot målet gjennom økt læreplanforståelse, fag- og spesialpedagogisk kompetanse. En forutsetning for å kunne tilpasse opplæringa til den enkelte elev er kunnskap om- og pedagogiske følger av ulike sykdommer skader funksjonshemminger Vurdering: Uformell, løpende vurdering og tilbakemelding til elever, foresatte og hjemmeskole. Formell, skriftlig rapportering ved observasjoner, utredninger og tester. Elever og foresatte skal møtes med åpenhet, tillit og respekt.

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2011 - 2012 Visjon for Lillehammerskolen. Elevene i Lillehammerskolen opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og de får støtte og utfordring i sin utvikling og læring. I Lillehammerskolen er det rom for alle og blikk for den enkelte.

Ledelse Gjennom en klar og tydelig, faglig og personlig ledelse på alle nivå, skape grunnlag for et godt lærings- og arbeidsmiljø. Mål Tiltak Ansvar Vurdering Elevene skal få oppfylt retten til opplæring mens de er på sykehuset. Organisere året, uka og dagen slik at flest mulig elever kan få et opplæringstilbud på sykehuset. Aktiv informasjon på ulike avdelinger samt info-brosjyre og hjemmeside. Organisere elevene i grupper i den grad det er mulig. Aldersblandede grupper. Undervisningstiden ligger flytende innenfor 33.5 t bunden tid. Dvs lærerne underviser etter elevenes behov og antall. Undervisningsleder og lærere. Kontaktlærere i samarbeid med sykepleiere på barneavdelingen. Samarbeidsmøter/vurderings- møte med barneavdelingens ledelse. Høst. -2011 og vår 2012 Samtaler med foresatte og elever. Elevene skal få et godt tilpasset tilbud mens de er på skolen. Det skal bl.a. tilpasses elevens helsetilstand, behandlings – og undersøkelsesprogram. Elevene skal møte faglig dyktige lærere. Legge til rette for faglig etter- og videre- utdanning av lærerne. øke kunnskapen om faglige og pedagogiske konsekvenser av ulike sykdommer, skader og funksjonshemminger. Lærerne skal kunne utvikle faglig styrke og trygghet i sin arbeidssituasjon. Legge til rette for erfaringsdeling og drøftinger. Ukentlig oppsummering.

Ledelse av grupper og enkeltelever. Gjennom en klar og tydelig, faglig og personlig ledelse på alle nivå, skape grunnlag for et godt lærings- og arbeidsmiljø. Mål Tiltak Ansvar Vurdering Bidra til faglig framgang og positive opplevelser. Styrke det friske i barnet. Raskt opprette et tillitsforhold til eleven. Kartlegge hva elevene har behov for og kan mestre. Bruke motiverende og tilpassede læremidler. Samarbeide med foresatte og hjemmeskole. Sammen med elevene utarbeide dagplaner med målsettinger. I den grad det er mulig, organisere arbeidet i grupper. Oppsummering av dagen. Kontaktlærerne. Uformell vurdering og kartlegging. Formell vurdering, kartlegging, utredning og testing. Samtale med elev og foresatte. Melding til hjemmet og hjemmeskolen etter hjemreise.

Læring og utvikling Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring gir den enkelte mulighet for utvikling og læring. Mål Tiltak Ansvar Vurdering Språk; tale, lese og skrive Bidra til å bedre elevens språk, skriftlig og muntlig. Raskt opprette et tillitsforhold til eleven Kartlegge, formelt/ uformelt hva elevene har behov for og kan klare. Bruke motiverende, tilpassede læremidler. Samarbeide med foresatte og hjemmeskole. Fokus på begreper og begrepsforståelse. Bruk av mini-pc, Nintendo DS/Wii for styrking av matematikk, norsk og engelsk. Kompetanseheving: Kurs i språk/kommunikasjon Kurs digital kompetanse Kontaktlærerne. Formell og uformell vurdering. Faglig vurdering skriftlig og/eller muntlig. Samtale med elev og foresatte. Melding til hjemmet og hjemmeskolen etter hjemreise. Engelsk; Ta fatt i – for eleven - aktuelle tema, og arbeide med dem. Videreføre og styrke elevens kunnskap. Digital kompetanse; Øke faglig utbytte ved bruk av digitale verktøy.

Skolevurdering Skolene vurderer sentrale sider ved sin virksomhet og iverksetter tiltak etter grundig refleksjon. Mål: Tiltak: Ansvar: Vurdering: Å skape et positivt læringsmiljø som gjennom trygghet, trivsel og mestring gir den enkelte mulighet for utvikling og læring. Ukentlig planleggings- og utviklingsarbeid ved skolen. Løpende oppfølging av tiltaksrekke; Ledelse, ledelse av grupper og enkeltelever og læring og utvikling. Halvårlig gjennomgang av tiltaksrekke (se pkt. ovenfor). Kontaktlærere og leder. Halvårlig vurdering; høst 2011 og vår 2012.