Skriftlig kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Fra ord til liv Mars 2011.
Rett på sak.
En innføring i spillet: Lag En Setning
Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom mennesker.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Retorikk og tekstanalyse
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Litterære virkemidler
Hvordan intervjue en forsker?
Grav i all hast Siri Gedde-Dahl.
Sommervikar i Blend.
PRESENTASJONSTEKNIKK Oppsummering fra tidligere forelesning
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Å skrive for Internett Språktips.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
8 Skumlesing.
Å skrive for Internett Ingunn Selvik 5. Mars 2007.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
Å skrive en sakpreget tekst
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Workshop 8. februar 2013 Nye nettsider Maria og Martin.
Sven Erik Dehlin Seniorrådgiver og jurist
En artikkel er en saktekst.
Retorikk og tekstanalyse
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving
Om å skrive om litterære tekster
Hvordan skrive en god utredning?
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
God kommunikasjon på nettet
Prosjekt og forskningsrapport
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
10 regler for å skrive for web
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Resonnerende tekst.
Litterære virkemidler
Nyhetsartikkel.
Argumenterende tekster
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Politisk påvirkning.
Lesing og lesestrategier
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Argumenterende tekster
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterende tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saken. Se en film, let på Internett, les i aviser, fagbøker.
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Artikkel.
Metodekurs – Forvaltningsrett I
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Presentere en teknisk rapport
Prosjekt og forskningsrapport
Skriv bedre tekster av Dagfinn Hauge- Media serv
Analysere nyheter
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Retoriske appellformer
Sette tekster i kulturhistorisk sammenheng Langsvarsoppgave 1 Sidemål, høsten 2018 Lenke til oppgaven:
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Skriftlig kommunikasjon Del 2: Hvordan skrive godt?

Tekstens deler Den gode overskriften Den gode innledningen Den gode beskrivelsen God og saklig argumentasjon Sammenlikning og klart budskap Den gode avslutningen

Den gode overskriften Skal fange leserens oppmerksomhet og interesse Lære av journalistens jakt på gode språklige poenger Treffe midt i pannen eller midt i hjertet Finn hovedpoenget Unngå klisjeer Vær personlig Enkelt, komprimert Bærer seg skakke av sekken Hele folket på skolebenken

Innledninger Du har maks 45 sekunder til å fange leseren Rett på sak Hvem, hva, hvor, når, (kanskje hvordan og hvorfor) i løpet av ingressen Et spørsmål Et slående faktum Et sitat En motsetning En overraskende opplysning En situasjonsbeskrivelse

10 brevåpninger Å gripe tak i leseren: Hvordan har du det… Å vise til utgangspunktet: Etter det som skjedde på sist styremøte, finner vi det nødvendig… Å antyde et tidsperspektiv:På denne tiden er det snart et år siden vi tok opp spørsmålet om.. Å markere hovedinnholdet: I det følgende vil jeg ta for meg klubbens hovedoppgaver.. Å sitere: ”Barn skyer ilden”, heter det i ordtaket. Men hos noen brenner det flere ganger…. Å stille spørsmål direkte: Har du noen gang tenkt over hvilken rolle kostholdet spiller… Å presentere et synspunkt: Med dette vil leieb.. Å avdekke motstad: Nå må det bli slutt på disse Å vise vilje: Jeg skriver for å fortelle hvor glad… Å begynne her og nå: Jeg sitter en sen kveld og..

Noen flere skriveråd Vit hvem du skriver til Appeller til lesernes egne erfaringer Appeller positivt til lesernes egne interesser (gulrot – ikke pisk) Vekk leserens tillit Introduser temaet

Ikke begynn med: ”Tidenes morgen” En unnskyldning Velbrukte floskler og sitater Fagterminologi Vi viser til…(som er så vanlig at folk sovner av det)

Argumentasjon Gjør nødvendige innrømmelser overfor motparten så fort som mulig, og gjendriv (motbevis) deretter motpartens argument La hvert argument for påstanden din få minst et helt avsnitt Spar det beste argumentet til slutt

Argumentasjon Eksempler Eksperter Statistikk Virkelige eksempler Representative eksempler er gode argumenter Konstruerte eksempler Er ikke så gode som virkelige, men de kan være klare og frie for irrelevante detaljer Sammenlikninger En regjering som et skip i storm, trenger en kaptein med sterk autoritet Eksperter Kan gi tyngde, men innebærer fare Statistikk Oppdatert, samlet av objektiv kilde, representativt og tilstrekkelig materiale og må bare kunne tolkes på en måte

Beskrivelsene Vær konkret Don`t tell it. Show it! Unngå for mange abstrakte ord og uttrykk Bruk eksempler Ikke vær redd for gode beskrivelser

Avslutningen Trekk en (naturlig) konklusjon Fisken biter seg selv i halen Eller å utvide perspektivet Svare på spørsmålet fra innledningen Trekke fram en detal Henvende seg til leseren

Informatørens verktøy Ord som mottakeren straks gjenkjenner, forstår, fanges av og informeres av. Setninger som er bygget logisk, klart og naturlig opp og som samtidig er enkle og informasjonsbærende, som hver for seg er dannet av ord som er utvalgt og slik plassert i setningen at de får størst mulig effekt. Setningene skal være bygget sammen i en levende, variert rekkefølge med spenstig variasjon mellom korte og lange setninger.

Flere verktøy… Avsnitt som gir overskuelighet og overblikk, følger en stringent disposisjon som bindes sammen i en flytende rekkefølge. Avsnitt skal prinsipielt være korte og fyndige og hver for seg komplette – og dermed kunne bli fjernet uten å ødelegge helheten.

Flere verktøy… Stil som er konsis, direkte og enkel, oppnådd ved at man styrker overflødige pynteord, fraser, floskler og klisjeer samt – hvor det er mulig – endrer bisetninger til hovedsetninger. Stilen skal samtidig være livlig og vekslende, slik at den holder leseren fanget. Unngå ”fin” stil på høyt abstraksjonsnivå

De siste verktøyene Billedspråk som hjelper til å gjøre teksten anskuelig, forståelig, fargerik og fengslende. Grammatikk og syntaks som er så korrekt at den er med på å fremme kommunikasjonen.

De vanligste fellene Generalisering Ekspertargumenter Bruk av kjendiser Flertallsargumenter Analogiargumenter Fornuftsargumenter Vridd faktautvalg Utelatelse av bevis Tidsrekkefølger Falske sitater Verdiladde ord