Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs
Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet viktig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon
Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner?
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen
Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte
Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon
Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse
Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet
Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter
Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin
Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?
Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre?
Progresjon i læreplanene Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne
1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema
Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk
2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet
Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte
Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag
3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv
Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon
Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb
Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres
Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)
Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker ulike nivåer av måloppnåelse kompetansemålenes progresjon i læreplanen kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring Kompetansemålenes kompetanse progresjon Elevenes - forutsetninger - behov - interesser Valg av - oppgaver - lærestoff - opplæringssituasjon - grad av støtte - tilrettelegging
Reviderte læreplaner Nye veiledninger til reviderte læreplaner Nasjonale veiledende kjennetegn for måloppnåelse
Hvorfor? The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its young to live in a different society. David B. Olson
Å lese læreplaner: Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering Progresjon mellom trinn Elevenes helhetlige kompetanse
Derfor er alle deler av læreplanene reviderte! Formålet Hovedområder Tekstene om hovedområdene Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene (Vurdering)
Hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt, slått sammen eller tatt ut Samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Engelsk: Hovedområdet Kommunikasjon er delt: Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon
Kompetansemål Fagspesifikke endringer Matematikk: algebra og kommunikasjon Norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)
Vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år
Justering av eksamen Lokalt gitt muntlig eksamen Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever
Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget grunnleggende ferdigheter som en integrert del i opplæringen praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/
Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende – frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/