Introduksjoner, inspirasjoner og informasjoner… Kan introduksjoner være informative og inspirerende? Kan inspirasjoner være introduserende og informative? Kan informasjoner være introduserende og inspirerende? Eller skal vi snu det på hodet og spørre om introduksjoner og inspirasjoner kanskje også burde være forvirrende og provoserende?

To samtidige og motsetningsfylte bevegelser: Én som åpner opp for kompleksitet og forskjellighet (for eksempel barns rett til medvirkning), og én som reduserer den samme kompleksiteten og forskjelligheten.[….] Jo mer komplekse ting blir, desto mer synes vi å lengte etter reduserende prosesser og derigjennom kontroll. Poenget er imidlertid at slike reduserende strategier samtidig innebærer risiko for å umuliggjøre den inkludering og rettferdighet vi søker” (Lenz Taguchi, 2008) La oss se på disse to bevegelsene….

Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling. (R.pl. S.26) Kartlegging: Vi må gjøre det samme som finnene er i gang med. Jeg ser for meg at vi innfører kartlegging og støttetiltak allerede fra to- treårsalderen i barnehagene, sier Solhjell til VG Eksamen i barnehagen (Utdanningsnytt, 2008) Utdanningsbyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo vil nå innføre eksamen i barnehagene i Oslo. Dette skal være beregnet på tre- og femåringene for å sikre et visst nivå før de går videre i utdanningssystemet, mener byråden Formalisering av tid og rom gjennom Rammeplanens økte vekt på fagområdene økning av antall fagområder nye navn på fagområdene tydeligere pedagogisk mandat Økt fokus på de voksnes definering ev aktivitetformER, åstedER; gjennomføringsmåtER, deltakerE, varigheteER materialER, begrenser barns muligheter til å definere dette

Barns behov Som uttrykk for noe barn mangler Noe som skal gis til barn Som en produktiv drivkraft Noe som kommer fra barn Sammensetninger av ”desire” (Deleuze)

Det finnes ingen opprinnelig behov eller mangler i barn. Mangler blander seg med de undertrykkende strukturene som trer inn i hverdagslivet i barnehagene. De transformerer seg og temmer de lengsler og drivkrefter som prøver å gjøre seg gjeldende for å få dem til å passe til modeller av små barns handlinger og utvikling. Institusjoner prøver å fange, danne og tilpasse lengslene/drivene til innholdet og formen i institusjonen (Olsson, 2008, s. 153) 5

”Motståndets etik” å yte motstand mot og/eller forstyrre den rådende utdanningstenkningen gjennom å arbeide med den andre bevegelsen; den som åpner opp for tvil, forskjellighet og kompleksitet

Å se hva barna går etter, hva de ønsker, interesserer seg for, hva de produserer: å ta deres spørsmål og problemstillinger på alvor For mange pedagoger har det blitt klart at barna alltid er ute etter noe (Olssson, 2008, s. 113) ”desire”/driv er ikke noe man kan temme; det er intenst og uforutsigbar eksperimentering som finner sted mellom folk. Lengsel/driv som en drivkraft som gjør seg gjeldende i barns læring, pedagogene må hekte seg på disse drivene gjennom å eksperimentere sammen med barna 7

Faglige utfordringer 1.Tilrettelegge arenaer der barn og voksne går inn i eksperimenterende samarbeid - hva kan det være? 2.Møte med den andre som man aldri helt kan forstå (Levinas) 3. Å bevege seg i mellomrommene mellom aktiv og passiv; å gi plass til den andre og by på seg selv

Etiske overveielser Barn som viser kroppslig eller verbalt at de ikke vil bli dokumentert, skal slippe det, selv om dere synes at situasjonen er interessant. Når dere presenterer deler av materialet deres: tenk at barnas og personalets integritet skal ivaretas