Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Elisabeth Veum Wilhelmsen, Berit Crisan og Torill Simonsen

Elisabeth Veum Wilhelmsen Olsvik Skole 1. - 10. trinn Totalt 624 elever 80 tospråklige elever 21 språk 50 elever er tildelt: ”Særskild språkopplæring for elever fra språklige minoriteter”

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Hva er nytt i den nye læreplanen? Et overgangsfag - overgang til den ordinære norskplanen Ikke karakter, ikke eksamen i faget Karakter i vanlig norsk settes av norsklærer i samarbeid med lærer i grunnleggende norsk

Elever kan følge begge språkplanene i norsk Tilpasse læringssituasjonen etter hva majoriteten (klassen) bedriver Aldersuavhengig og nivåbasert læreplan der kompetansemålene er beskrevet i tre nivåer. Nivå 1 og 2 (elementært nivå) og Nivå 3 (selvstendig nivå)

Kartlegging Kartlegging av elevens språkkompetanse Kartlegging og undervisning må henge sammen Kartlegge ordforråd før tema og kartlegging ordforråd etter tema

Planens fire hovedområder Lytte og tale Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språklæring Lese og skrive Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språk og kultur

Lytte og tale Lese og skrive Forstå norsk tale Utvide ordforråd Gjenkjenne uttrykk, ord og begreper og bruke disse i egen tale Kommunikative ferdigheter Lese og skrive Skriftlig kommunikasjon Lese og skriveferdigheter Lesing og skriving av tekster i ulike sjangere

Språklæring Språk og kultur Språk som system og språket i bruk Sammenligning av eget morsmål og norsk Kommunikasjons og språklæringsstrategier Utvikling av språkkompetanse Språk og kultur Språkets kulturelle betydning Ulike måter å bruke språket på Språklig variasjon i Norge Norsk språk og tekstkultur

Alle lærerne som underviser eleven, har ansvar for elevens språklige utvikling Ansvar for tilpasset opplæring ligger hos alle faglærerne Opplæring inntil eleven har tilegnet seg de grunnleggende ferdighetene og den kompetanse som planen beskriver Oppnådd kompetansemål etter nivå tre gir overgang til den ordinære norskplanen

Arbeid med hovedområdene i grunnleggende norsk: Lytte og tale Lese og skrive Språk og kultur Språklæring

Arbeid med hovedområdet ”Lytte og tale” Forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper, og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale.

Disse vokalene finnes i alle verdens språk: Vokaler Disse vokalene finnes i alle verdens språk: a i o Auditiv fonemanalyse – hvordan lyder høres Artikulatorisk fonemanalyse – hvordan lyder lages

Norsk vokalsystem i y u o e ø å æ a

Vokallengde Vokallengden er betydningsbærende Spise-spisse Gul-gull Tak-takk

Konsonantforbindelser Norsk har relativt mange konsonantforbindelser Vanskelig med flere konsonantforbindelser først i ord Spise, frisk, sprelsk, knirke

Intonasjon og toner Setningsintonasjon : Han har tatt eksamen. Bønner og bønder

Global lytting Lytting som foregår når det er språklig aktivitet i omgivelsene Den er ikke rettet direkte mot den som lytter Den har ikke plass som planlagt aktivitet i en opplæringssituasjon Det må være et mål å unngå disse situasjonene

Målrettet lytting Lytte til en tekstsekvens Svarark Å lytte for å lære

Intensiv lytting Det innebærer at man lytter med full oppmerksomhet til hver ytring Man oppfatter hver lyd og hvert formelement og forstår betydningen av ordene Diskriminere mellom lyder som i ny/ni- atten/åtte/åtti

Hvordan arbeide med lytting? Rim-regler-sanger Vokalsang Høre lyd (fokus på lyttesansen) Lytte og finne ting i klasserommet Øve på minimale par Fargediktat Repetere etter andre Følge instrukser, f. Eks. pek på vindu, ta på armen din osv

Fortellinger med oppfølgingsspørsmål Bytte ut kjente elementer i kjente eventyr/historier ”Finn-feilen” historier(tøysefortellinger) Muntlige matematikk-fortellinger Rollespill; følge ”Lille Willy” Hvem tenker jeg på nå? Bilder/kassetter med lyder Instruksjon ved dagens slutt Memory- bilder/ ting med og uten teppe Riste på en vannflaske i sekk

Lytte Det viktigste arbeidsredskapet i startfasen med å lære språk Utpeking. ”Ta den blå fargen” Fraser, formularer, substantiv,verb(språklyder) Bildediktat (ring rundt ord, close test) Lydnivå- setnings/tekst-nivå Finn bokstaver Lytte til hverandre Samtalekort, pararbeid Organisering av klasserommet

Fokusert lytting Samtale med et klart formål

Tale Pinnedukker Drill: spørsmål og svar ”Hvem er jeg?” Lapp i pannen-gjett hvem- to og to uten felles informasjon Snakke til tegning: ”Hva har du tegnet?” Sosiale ferdigheter: Øve tale i forhold til behov i friminutt Sekvens-kort: Snakke en fortelling Mimelek

Tale Spørsmål-svar Samtalering-samtalekort Respons, vente på tur Obs. når gester, mimikk erstatter språket Bilder Formularer Styrt taletrening vs fri tale

Tekstrydding Intervju-formen Spørrende formular- lytte/tale informasjon ” Vi er overkvalifiserte mottakere i forhold til lytting"

Lytte – tale (tospråklig) Viktig med språkbiografien Dialekten muntlig-normert skriftlig Sekvensbilder Vekke leseinteressen ved å presentere tekst som interesserer Øve leseferdighetene Språk er også dannelse/ kultur/ koder og normer

Utvikling av ordforråd Arbeid med ordforråd knyttes til tema Viktig med tema som engasjerer Temaer må sees i et minoritetsperspektiv Status Gjenkjenning Verdsetting

Samtaleundervisning Samtalen er en viktig arbeidsmåte Tilpass samtalen til elevens kompetansenivå, men ligg likevel litt over elevens språknivå Vis respekt og verdsett elevens bidrag Ta utgangspunkt i her- og nå- situasjoner, noe som er en viktig del av elevens liv -ikke hva du gjorde i ferien

Samtaleundervisning Still spørsmål slik at eleven må reflektere og tenke Ta opp og bygg videre på det eleven forteller Hva mener du? Hva skjedde etterpå? Hvorfor tror du dette hendte?

Samtaleundervisning All sosial samhandling bidrar ikke til språkutvikling Lærerstyrt samtale er mye bedre De voksne må legge til rette for interetnisk lek Hvordan spør du om å få være med? Hvordan er reglene i denne leken?

Gode språklæringssituasjoner Vis bilder Dramatiser handlingen Repeter mye og ofte Snakk sakte Bruk gester Snakk tydelig

Kompetansemålene for muntlig produksjon Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Uttrykke egne følelser, tanker og ønsker.   Presentere seg selv, stille og svare på spørsmål knyttet til egen person. Snakke med tydelig uttale Gi uttrykk for egne meninger Beskrive seg selv, familie, venner, fritid, skole, arbeidsliv og nærmiljø. Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Ta ordet, bruke faglige ord og begreper og delta aktivt i ulike opplæringssituasjoner Presentere et fagstoff muntlig med og uten hjelpemidler

Kompetansemålene for muntlig produksjon Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Delta i enkle samtaler, spørre hva ting heter og hva ord betyr, gi uttrykk for at en ikke forstår og kunne be om hjelp Ta imot og gi informasjon og beskjeder i ulike situasjoner.   Samtale om innholdet i filmer, dataspill, litterære tekster og teaterstykker Gjengi hovedinnholdet i dramatiserte og illustrerte muntlige fremstillinger. Oppsummere og beskrive innholdet i filmer og tv programmer og beskrive egne reaksjoner på disse Fortelle om interesser, hendelser og erfaringer knyttet til egen hverdag Gjennomføre planlagte presentasjoner gjennom rollespill, drama, opplesning og intervju.

Arbeid med hovedområdet ”Lese og skrive”

Hovedområdet lese og skrive dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer inngår i hovedområdet.

Begynneropplæringen Bokstavprogresjon Sammenligning av bokstaver, lyder, alfabet og leseretning Synliggjøring av ulike alfabet i klasserommet Viktig å bruke riktige bilder for at eleven skal assosiere riktig lyd til riktig bokstav

A b c d dh e f g h i j k kh l m n o q r s sh t u x y Litt om somali A b c d dh e f g h i j k kh l m n o q r s sh t u x y i ii uu u e oo o aa a AA tilsvarer vår Æ OO ligner vår Ø UU tilsvarer lang O-lyd II tilsvarer lang I EE tilsvarer lang E (eng. hair) ee Somaliske elever strever med p/v/z/ø/å/sk/skj/kj/y/æ/u på norsk Bokstaven Y tilsvarer vår J Somali har ikke P og V

Lise Iversen Kulbrandstad: ”Leseopplæring i et andrespråksperspektiv” Muntlig språktrening parallellt med leseopplæring Fonologisk trening og ordforrådstrening Arbeid med forståelse Lese- og skriveopplæring knyttes til tema Godt gjennomtenkt bokstavprogresjon Materiellet som benyttes må gi mulighet for gjenkjenning

Arbeid med tekster Lærere og elev må samarbeide om: Innholdet i teksten De språklige strukturene Tolkingsferdigheter

SKRIVEOPPLÆRING Oppgaver der elevene samarbeider Oppgaver som styrker elevenes identitet Oppgaver som tar utgangspunkt i en virkelighet som er kjent for eleven Temaer som engasjerer- dette vil jeg vite mer om Fri skriveoppgave med utgangspunkt i felles opplevelser

SKRIVEOPPLÆRING Kognitivt utfordrende oppgaver Kontrastivt utgangspunkt. Dette er særlig viktig for lese- og skriveopplæringen Ortografi Morfologi Syntaks Hvordan kan vi evaluere elevens språkutvikling ved hjelp av fri skriving? Mappevurdering

Lokal læreplan i grunnleggende norsk

Norsk 8. klasse. Folkediktning Lytte og tale – kompetansemål Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte til, forstå og samtale om innholdet av et eventyr Gi uttrykk for egne tanker og følelser knyttet til eventyret og å kunne bruke faglige ord og begreper i samtalen Gjengi hovedinnholdet i eventyret med innlevelse, rollespill, dramatisere

Skrive litt om hovedpersonen i eventyret. Lese og skrive – kompetansemål Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lese eventyret med flyt og spenning. Bruke enkle strategier for leseforståelse. Skrive litt om hovedpersonen i eventyret. Løse oppgaver tilknyttet eventyret. Gjengi innholdet av eventyret skriftlig Skrive sitt eget eventyr. Strukturere og skape sammenheng i egen tekst. Skrive hva som kjennetegner eventyrsjangeren.

Eksperimentere med språk lyder, ord og uttrykk. Språklæring – kompetansemål Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eksperimentere med språk lyder, ord og uttrykk. Forstå og reflektere over forholdet mellom tale og skriftspråk. Bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller på eventyr fra eget land og fra Norge. Reflektere over og gi eksempler på hvordan eventyrene blir fremstilt i de ulike land og hvorfor de har visse forskjeller.

Drøfte hvordan språk brukes i forskjellige situasjoner. Språk og kultur – kompetansemål Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Samtale om innholdet i eventyr, sagn og fabler og gjengi hovedtrekkene. Samtale om tradisjoner og skikker og forklare hvordan ordvalg, stemmebruk og kroppsspråk kan uttrykke handlingen. Drøfte hvordan språk brukes i forskjellige situasjoner. Drøfte hvorfor eventyr fra mange land og kontinenter ligner hverandre.

Norsk 8. klasse. Novelle Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte og tale – kompetansemål Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte til, forstå og samtale om innholdet av en novelle Gi uttrykk for egne tanker og følelser knyttet til novellen og å kunne bruke faglige ord og begreper i samtalen. Gjengi hovedinnholdet i novellen med innlevelse, rollespill, dramatisere.

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lese og skrive – kompetansemål Lese novellen med flyt og spenning. Bruke enkle strategier for leseforståelse. Skrive litt om hovedpersonen i novellen Løse oppgaver tilknyttet novellen. Gjengi innholdet av novellen skriftlig. Skrive sin egen novelle. Strukturere og skape sammenheng i egen tekst. Skrive hva som kjennetegner novellesjangeren.

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språklæring – kompetansemål Eksperimentere med språklyder, ord og uttrykk. Forstå og reflektere over forholdet mellom tale og skriftspråk. Beherske ulike strategier for å lære ord og begreper. Bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål. Samtale om ironi og humor i språket. Identifisere likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål.

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språk og kultur – kompetansemål Samtale om innholdet i novellen. Samtale om personene og handlingen. Forklare betydningen av noen faste uttrykk, sentrale ordtak og språklige bilder. Uttrykke egne tanker om personene og handlingen. Presentere egne tolkninger av personene og handlingen. Drøfte og sammenligne noveller fra ulike land.

Når norsk er andrespråket

Da jeg gikk ut i friminutten spør jeg noen jenter og gutter i klasser om jeg vil leke med de, da svare jeg ja. Det var morsom vi leke, vi leker sisten, mens jeg leker kikker jeg litt på skolen den var så stor at kan svimmel. (12 år gammel, fem år i norsk skole, morsmål vietnamesisk)

karakteriseres av å være Mellomspråket karakteriseres av å være Systematisk Dynamisk Variabelt Et redusert system både i form og funksjon Påvirket av både morsmålet og målspråket (norsk) Elever med språk som vietnamesisk, kinesisk, tyrkisk, arabisk og somali vil bruke lengre tid på å tilegne seg norsk enn elever med for eksempel tysk eller spansk som morsmål.

Typisk for et mellomspråk er at det på ulike måter avviker fra målspråket. Trekk i mellomspråket kan skyldes flere ulike forhold, for eksempel at eleven overfører mønstre fra førstespråket til ytringer på målspråket, eller at reglene i målspråket forenkles. Slike forenklinger kan skyldes at regler er uoversiktlige.

Fra hovedområdet Språklæring: Språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk inngår i hovedområdet. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. Se kontrastive ressurslinker på NAFOs hjemmeside.

Kunnskaper om mellomspråk På bakgrunn av kunnskaper om trekk ved norsk mellomspråk og om hvordan mellomspråk utvikler seg, vil læreren kunne analysere elevtekster, både muntlige og skriftlige for å finne elevens ferdighetsnivå og utviklingsmuligheter.

Markerte vokaler i norsk Y Ø U Vokallengde Vokal-lengden er betydningsbærende tak/takk, spise/spisse

Setningsintonasjon Han har klart eksamen. /Han har klart eksamen? Konstatering eller anklage? ”Det er ikke sant!” Både for forståelse og for produksjon er det viktig å fokusere på trykkfordeling i ord og setninger og på setningsmelodi.

Noen eksempler på trekk ved norsk som avviker fra mange andre språk Verb Hva man uttrykker Hvor mange former verbet har Hvordan formene brukes Spesielt vanskelig: Uttrykk for fortidige handlinger De leste en novelle av Borgen forrige uke De har lest en novelle av Borgen Før de begynte på gruppearbeidet, hadde de lest… De skulle lese… før de begynte på gruppearbeidet

Substantiv og substantiviske ledd En elev – elever, en lærer – lærere, ei bok – bøker, et barn – barn Eleven – elevene, barnet – barna Vi reiste i Marokko og besøke tante og onkel min… Jeg fikk honder kroner av onkelen min

Setningsstruktur ”Før går jeg hjem, da jeg leker med vennene mine” Verbalet skal alltid stå på andreplass i helsetningen uavhengig av om et subjekt eller et adverbialledd står først. I leddsetningen skal subjektet stå foran verbalet. ”Han har ikke gjort lekser. / …fordi han ikke har gjort lekser.” Nektingsadverbet har ulik plassering i helsetning og leddsetning.

Er norsk et vanskelig språk? Sammensatte ord Partikkelverb Mye bruk av underordnete setninger og varierte strukturer innenfor en og samme kategori blant annet for å uttrykke logiske relasjoner som årsak, vilkår, motsetning, sammenlikning. Relativt rikt på bøyning, spesielt komplisert og uoversiktlig bøyning knyttet til substantivfrasen Mange fortidsformer Modalverb (skulle, kunne, ville, måtte, burde) Passiv – viktig med tanke på fokusering og tekstoppbygging. Mange passivformer

Norsk har mange språktrekk som er markerte – som skiller seg fra systemet i mange andre språk. Fremre runde vokaler (y,ø,u) Stavelsesstruktur (sprelsk) Setningsstruktur (inversjon, ulike strukturer i helsetning og leddsetninger) Bøyningsmorfologi (genus, samsvarsbøyning, bestemthet)