Leselos Metakognisjon - målretting Et kvalitativt kartleggingsverktøy for lesekompetanse Workshop 18. og 19. oktober 2011 Forrsterketgruppen Ingeborg Daae, Ingeborg Gude, Monica Røyeng Kort presentasjon av leselos og områdene, men fokus på metakognisjon og målretting. Alle bør ha skjemaene foran seg.

Mål for presentasjonen: Kunnskap om Leselos Kunnskap og motivasjon til å kunne prøve ut områdene målretting/metakognisjon i egen praksis. Kunnskap og motivasjon til å se på implementering av målretting/ metakognisjon i skolens planer (år-periode-uke-dag-time) Samtykke

6 områder Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Se på skjemaene deres 5.-10 trinn for der er alle elementene med Retter oppmerksomheten mot 6 områder som synes å ha betydning for en god leseutvikling Les områdene I hvert område inngår en rekke komponenter Hver av disse komponentene nøye beskrevet i Lærerveiledningen som er bygget opp på følgende måte: 1. Beskrivelse av fagområdet og en presentasjon av komponenten 2. Redgjørelse for hvordan vi kan utvikle disse ferdighetene, konkrete metodiske innspill 3. Gir oss innspill på hvordan vi kan observere at elevene våre har tilegnet seg ferdighetene, dette på tre nivåer, med modellering, sammen med andre og mestrer selvstendig

Gå gjennom / lese alle områdene Gå gjennom / lese alle områdene. Metakognisjon står som eget område, men skal gjennomsyre alle områdene. Viser progresjonen. Ta utgangspunkt i 1-2 klasse skjema. Vektlegge de tre mestringsnivåene. Ikke kronologisk utviklingsskjema, visualiserer de ulike elementene innen lesing.

Støttende stillaser Alene Sammen med andre Med modellering 5

Refleksjonsstopp….. Hvordan tilrettelegge for de tre mestringsnivåene i deres egen praksis?

6. Metakognisjon Draftet har to komponenter for metakognisjon… Metakognisjon er selve overbygningen i leselos og skal koples opp på alle de øvrige komponentene i draftet Alle tenker noe om teksten de leser Alle har en mening om teksten, men ikke alle sier noe om det… Matakognisjon handler om bevissthet rundt egen læring Har jeg forstått eller ikke forstått? Hva har jeg lært og gjort? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Hvilke strategier har jeg brukt? De fleste av elevene våre forstår når de ikke har forstått Men forskning viser at de svakeste leserne ikke reflekterer over at de ikke forstår, fordi de forventer at det er sånn

Metakognisjon kan defineres som bevissthet rundt egen tenkning, læringsprosesser og kunnskap At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess De målretter lesingen sin og vet hvordan de kan lese og arbeide for å nå målene sine De aktiverer bakgrunnskunnskapen, foregriper innholdet og kan justere hypotesene sine underveis De kontrollerer sin egen forståelse underveis i lesingen De kan strukturere informasjon, stille spørsmål, gjengi, gjenkalle, reflektere over ords mening og teksters innhold Metakognitiv innsikt utvikle seg over år og det er derfor det er viktig å starte tidlig Spiren til denne innsikten finnes hos elevene på alle nivåer Hvorfor tror du mor ler? Det første skrittet mot å bli metakognitiv leser, er å kontrollere sin egen forståelse Elevene skal ikke finne seg i å lese noe de ikke forstår!

Du leser for å forstå. Du må ikke finne deg i å lese noe som ikke er meningsbærende for deg………… Forutsetter gode kodingsferdigheter

Å kontrollere egen leseforståelse: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hvordan skal jeg lese den? Hvordan skal jeg arbeide for å nå målene? Hvordan skal vi få elevene våre til å tenke dette i forkant av lesingen?

Å kontrollere egen leseforståelse Stopp opp og … …tenk på det du leser, hva handler dette om? …finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår. …tenk på hva dette minner deg om. … lag spørsmål i hodet ditt. …tenk på hva du tror skjer videre. Dette skal være innebygde strategier hos elevene våre. Skal denne henge i klasserommet?

Å reflektere over anvendt lesestrategi Hva er det lurt at jeg gjør for å forstå? Hvilke strategier skal jeg velge for å forstå, for å nå målene osv? Dersom jeg ikke forstår; hva kan jeg gjøre annerledes for å forstå? Vet elevene våre hva som er læringsmålene? Er de tydelig uttalt? Har vi sjekket at de har forstått dem?

Metakognisjon Overbygningen Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læingsprosess. De målretter lesingen sin og vet hvordan de kan lese og arbeide for å nå målene sine. - Kjennetegn for metakognitive lesere

Utvikle metakognitive ferdigheter Beskrive – analysere - reflektere Hva var målet? I hvilken grad har jeg nådd det? Hvordan har jeg arbeidet? Hva har jeg erfart/lært? Hva var spesielt nyttig? Vil jeg endre på noe til neste gang? Når elevene våre skal utvikle metakognitive ferdigheter, handler det om å gjøre dem i stand til å beskrive, analysere og reflektere

Alle elever har evnen til metakognisjon - de må bare lære hvordan de skal gjøre det

Observere ferdigheten Logg/refleksjonsnotat Elevsamtaler Løpende samtaler Metakognisjon Når vi skal observere om elevene våre har utviklet metakognitiver ferdigheter, gjør vi vel ofte det gjennom de løpende samtalene Men vi kan også be elevene våre om å skrive logg eller refleksjonsnotat i forhold til egen læring Og ha dette som tema på elevesamtalene..

Momenter til diskusjon: Opplever du at dine elever har utviklet metakognitive ferdigheter? Hvordan kan du legge til rette for å videreutvikle disse ferdighetene? Diskuter på trinnet: Hvor kan dere legge dere i forhold til metakognisjon på deres trinn?

1. MÅLRETTING Vi skal nå gå nærmere inn på området målretting Dette området har tre komponenter: Les 18

UTTRYKKE FORMÅLET MED LESINGEN I skjemaet I veiledningsheftet Uttrykke formålet med lesingen: Hva vil det si å uttrykke formålet med lesingen? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

Hva det vil si å uttrykke formålet med lesingen: Begrunnelse: Både leserelaterte og faglige mål er svært fjerne for store deler av elevgruppen. De vet ikke hvor de skal, hva de skal lære og de har ikke alltid like stor lærelyst. - I veilederen, står det at….

Begrunnelse forts. Mange elever trenger å lære mål de bør/kan/må navigere mot, men også hvilke strategier de kan velge for å sikre måloppnåelse Dette er vanskelig! Hvorfor skal du lære dette og hvordan skal du gjøre det! Hvorfor skal du lese denne teksten i utgangspunktet… Fordi det står på planen… Fordi frøken har sagt det…. Hvordan få elevene ut av den tenkningen? Hvordan kan dere som begynner med 1. klasse starte en annen sirkel? Vi har blitt flinkere til å sette mål for perioden, uka, timen, vi ser at hvis vi oppsummerer det, gir det økt læreingsutbytte Styrer elevene, kopler dem på en annen måte… Bruke all den erfaringen vi har nå, all den kompetansen dere har på området, dra det enda lengre ned, spisse det

Det endelige målet: Elevene kan sette sine egne mål og utnytter disse under og etter lesing Mange læreverk har utviklet læringsmål i ulike fag Dette er bra, det kan være nyttig hjelp i målrettingen, både for lesing og læring Formål kan uttrykkes muntlig og/eller skriftlig Muntlighet egner seg best når målene er enkle, tekstene er korte og leserne er uerfarne Da må vi huske at uerfarne lesere har vi også på 5., 6. og 7. trinn når vi skal begynne å jobbe med dette

Å uttrykke formålet med lesingen kan for eksempel være: Kunne minst ti nye ord og lese dem flytende Kunne skrive faktasetninger fra teksten Lage spørsmål fra teksten, med og uten svar Gjengi eller gjenskape innholdet i teksten Gjøre rede for personer eller handlinger i teksten Trekke paralleller mellom teksten og egne erfaringer Vi har allerede sett at det kan være så konkret som dette....

Å observere om elevene kan uttrykke formålet med lesingen kan være… Kan elevene forklare hva målet for lesingen er? Kan elevene forklare hensikten med målet? Kan elevene arbeide etter mål? Kan elevene sette egne mål? Gjennom samtaler med enkeltelever og grupper og ved å studere leselogger eller annet muntlig arbeid kan lærer se observere om elevene kan uttrykke formålet med lesingen med modellering, sammen med andre eller selvstendi Læringsmål i forhold til den helt konkrete, spesifikke teksten…. Læringsmål for uka, timene, året, økta, men nå også konkret knyttet opp til lesing av den enkelte teksten!!!!!!!!!!

VELGE LESEMÅTE UT FRA FORMÅLET OG ENDRE LESEMÅTER VED BEHOV I skjemaet I veiledningsheftet Å velge lesemåte ut fra formålet og ende lesemåter ved behov: Hva vil det si å velge lesemåte ut fra formålet og endre lesemåter ved behov? Hvordan utvikle disse områdene? Hvordan observere disse områdene? Uerfarende eller svake lesere angriper alle tekster på samme måte. De leser nitidig hver bokstav, hvert ord eller hver setning Å utvikle ulike lesemåter handler ikke minst om å erkjenne at det er forskjellige måter å lese på De starter der teksten begynner og leser til den tar slutt eller de ikke orker mer De vet ikke at det er mulig og lov til å lese ulike deler av teksten på forskjellig måte, men går til nærkamp på alt Erfarende lesere tar gode avgjørelser om lesemåte underveis, det er først da lesingen blir effektiv

Begrunnelse: Å utvikle innsikt om ulike lesemåter og lære å kople disse til konkrete mål handler først og fremst om å erkjenne at det er forskjellige måter å lese på Veiledningen sier dette: Dette er overhode ingen selvfølge at elevene våre kan eller har forståelse for… Noen elever kan det, men de kan ikke sette ord på det og de vet ikke hvorfor de leser forskjellig.

Begrunnelse forts.: Typisk for begynnerlesere eller uerfarne lesere er at de tenderer til å angripe alle tekster på samme måte. De uerfarne leserne finner vi også på mellomtrinnet og på ungdomsskolen Hva skaper erfarne lesere?

Reflekter… Hva skaper erfarne lesere? Når er man en erfaren leser? Hvilke kjennetegn har en erfaren leser? To minutter med sidemannen…. Jeg ønsker at dere skal reflektere litt sammen to og to rundt begrepet erfaren leser…. 2 minutter

Hvordan utvikle….. Elevene må lære ulike lesemåter De må få anledning prøve dem ut De må få veiledning i forhold til egne valg og lesevaner Veiledet lesing er en god arena å modellere og prøve ut Vi må lærer elevene våre at det er lov til å bruke ulike lesemåter Mange av dem tror at det er juks om de leteleser i en tekst Men vi må også trene de ulike lesemåtene med dem, først med modellering, så sammen med andre osv. Så må elevene våre få anledning til å prøve lesemåtene ut på ulike tekster og vi må veilede dem i forhold til egne valg

Vår oppgave blir å: Vektlegge ulike lesemåter for ulike fagtekster Gi veiledning Legge til rette for selvstendig arbeid der elevene får mulighet til å velge lesemåte ut fra egne mål Forutsetningen for at elevene skal velge og vurdere egne lesemåter, er at de har et repertoar å velge ut fra… Knytte dette opp mot arbeidet med fagtekster…

Å velge lesemåter ut fra formålet… skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineær lesing stille lesing korlesing høytlesing De ulike lesemåtene grundig presentert i veiledningen Observere: Elevenes valg av lesemåte lar seg relativt lett observeres i daglig og faglig arbeid med tekst Leser de høyt eller stille? Hvor lang tid bruker de på et avsnitt? Næreleser de eller skanner? Leser de spørsmålene før teksten? Da kan de letelese osv. Utfordringen går på å observere om elevene tar valg av strategiske vurderinger Begrunnelsene for avgjørelsene kan lærer ta gjennom samtale med elevene…

Å observere….. Velger elevene lesemåte tilfeldig, eller er det et bevisst valg i forhold til oppsatte mål? Observasjon Samtale Elevenes valg av lesemåte lat seg relativt lett observere i det daglige og faglige arbeidet med tekst Det er enkelt å registrere om elevene leser høyt eller stille Leser de spørsmålene før de går i gang med teksten? Utfordringer er å avgjøre om lesemåten er et strategisk valg med utgangspunkt i konkrete lese- og læringsmål, eller om elevene handler slumpmessig

Metakognisjon og målretting: Elevene må se sammenhengen mellom: Valg Innsats Utbytte Invitere elevene til metakognitive konferanser om sammenhengen mellom valg, innsats og utbytte Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene? Hvis vi hadde skummet gjennom teksten først, ville vi kanskje oppdaget at….

Målretting skal ivaretaes i alle fag…. Hvordan kan dere gjøre dette på trinnet? (mål for: timen, dagen, uken, perioden, året) Gå inn i deres egne planer og se etter hvordan dere har ivaretatt komponentene i området målretting Hvilke muligheter ser dere for å knytte metakognisjon opp mot målretting? Gjøre på skolen. Prinsipper for hvordan presentere målretting for elevene Hver gang vi begynner på en ny tekst så fokuserer vi på…..

Samtykke Udir. sier registreringen i Leselos krever samtykke: Enklest gjøres det ved å send et skjema hjem med elevene det året elevene begynner på aktuell skole, sammen med andre samtykkeskjema, og innhente samtykke for alle årene eleven går på den aktuelle skolen. (se kap 8 side 86 i Veilederen) Hvilke rutiner har dere for dette på skolen, og hvordan kan dere sikre dette?

Krav om samtykke RESERVASJONS- OG SAMTYKKESKJEMA - LESELOS Elevens navn: _________________________ Klasse:______ Fødselsdato (6 siffer): ____________ LESELOS Leselos er et observasjonsverktøy som er beregnet på å støtte elevenes leseutvikling. Verktøyet kan fungere som sjekklister for undervisningsplanlegging, for kvalitative observasjoner av elevenes leseutvikling og for tilrettelegging av lærergruppenes kompetanseutvikling om lesing. Verktøyet består av et observasjonsskjema (i papirformat eller digitalt), der lærerne noterer informasjon om faktorer en må være oppmerksom på i det daglige og faglige arbeidet med lesing i skolen. Eksempler på dette kan være; - om eleven har trygge kodingsferdigheter, om han/hun tar i bruk strategier for å lære nye ord, og om eleven mestrer å strukturere informasjon fra teksten. Leselos benyttes til å notere løpende observasjoner; “I naturfagtimen tidligere i dag la jeg merke til at Samir igjen mestret ..... , nå kan jeg krysse det av på ”leselosskjemaet” hans.” Rutiner for bruk av Leselos innebærer også at lærergruppene skal samles med jamne mellomrom (en gang pr semester) for å drøfte trekk ved egen leseundervisning og egne observasjoner. Informasjonen fra Leselos gjør det mulig både for lærere og skoleledere å følge elevenes leseferdighet fra 1. til 10. trinn. Den vil også fungere som støtte for individuelle utviklingssamtaler både med eleven og foresatte. De rutinemessige samtalene i lærerteamet rundt Leselosskjemaet vil bidra til kvalitetssikring og kompetanseutvikling, samt være grunnlag for en individuelt tilpasset leseopplæring. Opplysningene som registreres i Leselosskjemaet vil bare være tilgjengelige for elevens lærere, skoleledelsen, elevens foresatte og eleven selv. Elev/foresatte kan til enhver tid kreve innsyn i elevens Leselosskjema. Observasjonsskjemaet er tilpasset til å kunne brukes på alle trinn gjennom hele skoleløpet (fra 1. til 10. trinn), og kan brukes i alle fag. Opplysningene vil bli slettet et år etter at eleven har sluttet ved vår skole. Opplysninger av den art som finnes i Leselos krever, i følge Utdanningsdirektoratet, samtykke fra foresatte. Vi gjør oppmerksom på at et slikt samtykke når som helst kan trekkes tilbake. _______________________________________________________________________________ Vi samtykker til / samtykker ikke til (stryk det som ikke passer) at Leselos benyttes i kvalitetssikringen av leseopplæringen. Sted, dato: ___________________________________ Foresattes underskrift: ___________________________________ Elevens underskrift: ___________________________________