Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag

Presentasjon om: "Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag
Bærum kommune skoleåret 2013/2014

2 Målet med å innføre Leselos er:
øke elevenes læringsutbytte i alle fag gjennom økt lesekompetanse øke lærernes kompetanse innenfor leseutvikling øke lærernes vurderingskompetanse omkring lesing

3 L Leselos er: Forskningbasert
Utviklet på grunnlaget av kompetansemål i kunnskapsløftet og prinsippene om lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag

4 Gode lesere Er aktive Har klare mål med lesingen
Ser over teksten før de leser Foregriper innholdet Leser selektivt Konstruerer mening underveis Forsøker å finne forklaringer på vanskelige ord Bruker forkunnskapene sine Har avsenderbevissthet Overvåker forståelsen sin Vurderer tekstens kvalitet og verdi Leser tekster på forskjellig måte Astri Roe har også forsket på hva som kjennetegner de god leserne og dette er egentlig ingredienser i oppskriften Dette må vi lære dem! Dette er selve oppskriften Gode lesere er aktive De har klare mål med lesingen.. De ser over teksten før de leser, mange av dere blar sikkert igjennom en bok før dere skal begynne å lese? Ser på oppbygging, sidetall, innholdsfortegnelse, gjør dere kjent? Sterke lesere lager seg antagelser om hva de tror teksten kan handle om, de foregriper innholdet De leser selektivt De har strategier for å finne meningen med vanskelige ord og begreper De bruker det de kan fra før, det vil si kopler nye ting på forkunnskapene sine De har avsenderbevissthet, de vet om det er en professor som har skrevet teksten eller en annen elev De overvåker lesingen sin, det vil si stiller seg selv spørsmål underveis Gode lesere har utviklet metakognitive ferdigheter, det vil si at eleven er bevisst og overvåker sin egen lese- og læringsprosess

5 Lesekompetanse ”Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. ” (OECDs ekspertgruppe i lesing, 2009) Gjeldene definisjon på lesekompetanse. Vektlegger å finne, hente ut, tolke, forstå og reflektere - dvs LESEKOMPETANSE.

6 Kompetanse Evnen til å møte komplekse utfordringer Kunnskapsløftet – læreplan for grunnskolen 2006

7 Kompetansebegrepet Kompetanse er å anvende kunnskap i relevante sammenhenger (Fjørtoft, s 20) Når de grunnleggende ferdighetene er innbakt i kompetansemålene, betyr det at de trengs for å anvende kunnskap Sentralt i LK06: Alle elever skal nå kompetansemålene, men elever vil nå dem på ulikt nivå. Likevel: Et mål at flest mulig skal nå målene slik at de oppnår forståelse – ikke bare reproduserer Kunnskap – å vite Ferdigheter – å gjøre Forståelse – å skjønne Erickson 2007 referert i Fjørtoft 2009 (Fjørtoft, 2009)

8 Lesekompetanse Lesekompetanse er som all annen kompetanse; kompleks
Lesekompetanse forutsetter: kunnskaper om tekst og lesestrategier ferdigheter i å lese tekst strategisk å kunne bruke kunnskaper og ferdigheter for å forstå teksten

9 Verktøy for kartlegging av lesekompetanse
Tosidig funksjon Verktøy for undervisningsplanlegging og kompetanseheving Verktøy for kartlegging av lesekompetanse

10 Hovedområder i Leselos
Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Forskning viser at disse områdene er ev avgjørende betydning for utvikling av elevers lesekompetanse

11

12 Målretting

13 Hvorfor målretting? Elevene må vite hvorfor de skal lese teksten, få mulighet til å lese den hensiktsmessig Motivasjon og mestring Forutsigbarhet (Hattie og Timperly, 2007)

14 Førforståelse

15 Førforståelse Bakgrunnskunnskaper: Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse. Viktig for: - Hva en forstår - Hvordan en organiserer kunnskap - Hva en husker (Samuelstuen og Bråten, 2005)

16 Førforståelse… Jo mer du kan når du går inn i teksten, jo mer tar du med deg ut. De som kan noe fra før, lærer mer. Henning Fjørtoft 2012

17 Å orientere seg i teksten
Titler og overskrifter Bilder og bildetekster Ikke- kontinuerlig informasjon Rammetekster Hvilke lure knep har forfatteren gjort for å løfte fram det viktige i teksten?

18

19 Koding

20 Koding Forståelse Forholdet mellom arbeid med koding og forståelse gjennom hele skoleløpet.

21 Det var en gang en gutt som het Jack
Det var en gang en gutt som het Jack. Han bodde i et lite hus sammen med moren sin. De var veldig fattige. ”Nå har vi ingen penger igjen”, sa moren til Jack en dag. ”I dag må du gå på markedet og selge kua så vi får penger til mat”. Jack tok med seg kua og gikk av gårde til markedet. På veien møtte han en mann. ”Det var ei flott ku”, sa mannen. ”Jeg gir deg tre bønner for kua. Det er tre spesielle bønner!” Jack solgte kua for de tre bønnene og sprang hjemover. En gitt tekst – i neste foil er de høyfrekvente ordene røde. For å vise viktigheten av å jobbe med å automatisere ordbilder, for å øke lesehastigheten.

22 Det var en gang en gutt som het Jack
Det var en gang en gutt som het Jack. Han bodde i et lite hus sammen med moren sin. De var veldig fattige. ”Nå har vi ingen penger igjen”, sa moren til Jack en dag. ”I dag må du gå på markedet og selge kua så vi får penger til mat”. Jack tok med seg kua og gikk av gårde til markedet. På veien møtte han en mann. ”Det var ei flott ku”, sa mannen. ”Jeg gir deg tre bønner for kua. Det er tre spesielle bønner!” Jack solgte kua for de tre bønnene og sprang hjemover. Høyfrekvente ord markert med rødt. Viktig å ha automatisert ordbilder for å øke leseflyt og lesetempo.

23 ”Evnen til å lese raskt, nøyaktig og med en passende uttrykksmåte”.
Å lese med flyt ”Evnen til å lese raskt, nøyaktig og med en passende uttrykksmåte”. (National Reading Panel, 2000)

24 Ordforråd

25 Ordforråd Ordforrådet har stor betydning, og er en kritisk faktor for den skolefaglige utviklingen, og det er en klar sammenheng mellom ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter. (Hagtvedt, Lyster mfl 2011, ref. i veileder om begrepslæring) Matheus effekten

26 Det ordforrådet man har, er det viktigste utgangspunktet for å lære nye ord.
(Lyster, 2010)

27 Leseforståelse Tekst og ensetnigssammendrag

28 Strukturere informasjon fra teksten
Strukturerende teknikker - læringsstrategier Det viktigste er ikke hva elevene gjør, men at de gjør noe for å samle, sortere og strukturere Norske 10 klassinger er i stand til å tilpasse strategibruken til leseformålet - lese til en prøve. (bråten og samulestuen 2004) Struktur og systematikk i innlæringen av strategiene.

29 Stille spørsmål fra teksten
Viktig å jobbe med spørsmål på alle nivåer – «finne» og «tenke» spørsmål.

30 Leseforståelse Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
(Analyse, syntese og vurdering) Tolke og forstå teksten (Forståelse og anvendelse) Finne informasjon i teksten (Kunnskap)

31 Knyttnevetesten Når eleven skal starte på en ny og ukjent tekst/bok:
Legg håndflaten åpen på bordet, ta inn en finger for hvert ord du ikke kan avkode eller ikke forstår i teksten. Hvis du i løpet av første side har tatt inn alle fingrene og knyttet neven, er teksten for vanskelig for deg på det stadiet du nå er i din leseutvikling.

32 ”Det vesentlige er at elevene lærer å gå til teksten med en aktiv, bevisst og spørrende holdning, og at de får mulighet til å snakke med hverandre om de tanker, spørsmål og meninger teksten inviterer til […] (Liv Engen, 2006)

33 Metakognisjon Draftet har to komponenter for metakognisjon…
Metakognisjon er selve overbygningen i leselos og skal koples opp på alle de øvrige komponentene i draftet Alle tenker noe om teksten de leser Alle har en mening om teksten, men ikke alle sier noe om det… Matakognisjon handler om bevissthet rundt egen læring Har jeg forstått eller ikke forstått? Hva har jeg lært og gjort? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Hvilke strategier har jeg brukt? De fleste av elevene våre forstår når de ikke har forstått Forskning viser at de svakeste leserne ikke reflekterer over at de ikke forstår, fordi de forventer at det er sånn

34 Å kontrollere egen leseforståelse:
Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hvordan skal jeg lese den? Hvordan skal jeg arbeide for å nå læringsmålene?

35 Å kontrollere egen leseforståelse
Stopp opp og … …tenk på det du leser, hva handler dette om? …finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår. …tenk på hva dette minner deg om. … lag spørsmål i hodet ditt. …tenk på hva du tror skjer videre.

36 Metakognisjon Overbygningen
Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess. De målretter lesingen sin og vet hvordan de kan lese og arbeide for å nå målene sine. - Kjennetegn for metakognitive lesere

37

38 Støttende stillaser Alene Sammen med andre Med modellering
Leselostenkningen i forhold til hvordan lesekompetanse utvikles 38

39 Støttende stillaser Først gjør jeg det for dere...
Så gjør vi det sammen... Så gjør dere det alene... Så snakker vi om erfaringene våre... Så ser jeg om du/dere kan gjøre det selv...

40 Leselos skal bidra til å
øke elevenes læringsutbytte i alle fag gjennom økt lesekompetanse øke lærernes kompetanse innenfor leseutvikling øke lærernes vurderingskompetanse omkring lesing