Arbeidslivsfaget – innhold og vurdering Arendal 23.april 2013 Hilde.Schjerven@aschehoug.no

Energy Camp 2011

The three E’s Hva skal vi bli gode på? Hva er kompetanse for oss? Hva skal vi som arbeidende, bevisste samfunnsborgere i detr 21.århundre? Evne til å løse sammensatte utfordringer, aktiviteter eller oppgaver. Ikke bare kunnskap, også sosial samhandlingsevne, læringsstrategier, kunne det å lære, Kritisk tenkning Problemløsning Samarbeid i ulike nettverk Ledelse gjennom innflytelse Smidighet og tilpasningsdyktighet Initiativ og entreprenørskap – også sosialt entreprenørskap Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon Tilgang til og evne til å analysere informasjon Nysgjerrighet og fantasi The three E’s Hilde Schjerven

Målsetting Min målsetting: Hjelpe og bistå dere slik at dere har økt forståelse for opplæringsloven og vurderingsforskriften har økt forståelse for kompetansebegrepet har reflektert over hva som ligger i praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet og har reflektert over hva som er god vurderingspraksis Hva ønsker du å få ut av økta?

Innhold Hva sier opplæringsloven og vurderingsforskriften om kompetansebygging og sluttvurdering? Hvordan undverveisvurdere? Hvordan kan vi sikre at faget føles som meningsfullt og bidrar til mestringsfølelse for eleven?

Historisk tilbakeblikk på vurdering http://www.ntnu.no/plu/vurdering-for-laring-ressurser - the black box De 5 store prinsippene Det å sørge for effektiv tilbakemelding til eleven Aktiv involvering av elevene i elevenes egen læreprosess Justering av undervisning som følge av resultatene fra vurderingen Erkjennelse av den store innflytelse vurdering har på motivasjon og selvtillit av studenter, Begge forhold har avgjørende innflytelse på læring Behovet elever har for å være i stand til å vurdere seg selv og forstå hvordan de skal forbedre seg 2009 – Norge fikk sin vurderingsforskrift Avdelingsledere og referansegruppe har lest Trude Slemmen sin bok. Hilde Schjerven

Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og William (1998) Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and Wiliam 1998 Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand”. Dewey Hilde Schjerven

Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 10

Vurdering SOM læring Underveis-vurdering Slutt-vurdering Vurdering FOR læring Vurdering AV læring Plassere det vi skal snakke om nå i vurderingslandskapet Underveisvurdering har til formål å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Sluttvurdering gir informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Det fremgår av § 3-17 annet ledd at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse. Vurdering for læring har et læringsfremmende formål, og kan danne grunnlag for tilpasset opplæring. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om elevenes kompetanse på et gitt tidspunkt. Hva slags mål kan vi sette på ditt læringsutbytte per akkurat nå? Hva har du lært? Vurdering som læring er at du vet hva du kan, hva du skal lære og hvordan du kan overvåke din læreprosess Tenk at lokalt gitt eksamen skal være vurdering for læring helt fram til eksamensøyeblikket, eller kanskje helt igjennom. Dette er den andre eksamen de skal ha i sitt liv! Det skal komme mange senere. Hilde Schjerven

Planlegging og gjennomføring av opplæring i arbeidslivsfag Vurdering i praksis Planlegging og gjennomføring av opplæring i arbeidslivsfag Vi må tenke vurdering når vi planlegger, gjennomfører og avslutter opplæring i faget.

Hvilke bilder skal vi ha på at læring har skjedd? Kriterier Delt forståelse med elevene PLANLEGGE FOR SLUTTEN UTBYTTEBEDØMMING OG DOKUMENTERING Hvem er elevene? Hva kan de fra før? Hva er de interesserte i? Hvordan liker de å lære? -Valg-muligheter? Hva skal elevene lære? Kompetansemål, læringsmål, utbytte GJENNOMFØRING - Veiledning «The most important single factor influencing learning, is what the learner already knows. We have to find it… and teach accordingly» (D- Ausubel) Hvordan vil vi samle bevis på at læring skjer? Produkter? Framvisninger? Observasjoner? Samtaler? Selvrefleksjon? Hilde Schjerven

Planlegging av et undervisningsforløp 1 Velge tema/emne 2 Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål 3 Formulere læringsmål som elevene kan forstå (dette kan være i form av en oppgave, aktivitet eller et produkt) 4 Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse 5 Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei 6 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse 7 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering)

Kompetanse i arbeidslivsfag Hva er kompetanse?

Kompetansemål – språk - verb Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Gjennomføre Velge Begrunne Ta vare på Beregne Bruke Dokumentere Samtale om Presentere Vurdere Utføre Holde orden Yte service Gjøre rede for Kommunisere Samarbeide Planlegge Hva kjennetegner verbene. Jeg kan….+ noe Hilde Schjerven

Kompetansemål – språk Målet for opplæringen er at eleven skal kunne noe knyttet til arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav valg av råvarer, materiell og tjenester verktøy og utstyr råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte produksjon av tjenester og produkter økonomiske forhold arbeidsteknikk og verktøy faguttrykk digitale verktøy ….utbytte… Tjenester og produkter Hilde Schjerven

Kompetansemål – språk Målet for opplæringen er at eleven skal kunne noe knyttet til Arbeidslivets normer og retningslinjer Helse-, miljø- og sikkerhet Orden på arbeidsplassen Service Service i arbeidslivet Arbeidssituasjon ……utbytte…. Yrkesetikk og arbeidsmiljø Kvalitet på eget arbeid Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Hilde Schjerven

Fra kompetansemål til læringsmål – eller oppgaver til lokalt gitt eksamen Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Kompetanse er forstått som evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. OECD/St.meld.30, Kultur for læring LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon . Når du skal gi individuell støtte skal du ha med deg- hvordan kan jeg best se og støtte denne eleven i utvikling av sin kompetanse – evne til å løse de utfordringene jeg stiller eleven ovenfor.

Kvalitetskrav i «praktiske» fag Praktiske ferdigheter Samarbeidsevner Planleggingskompetanse Gjennomføringskompetanse Grunnleggende ferdigheter Kunnskaper Holdninger Vurderingskompetanse osv…. Suksessfaktorer Kritisk tenkning Problemløsning Samarbeid i ulike nettverk Ledelse gjennom innflytelse Smidighet og tilpasningsdyktighet Initiativ og entreprenørskap Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon Tilgang til og analysere informasjon Nysgjerrighet og fantasi

Kompetanse Når viser du din kompetanse som lærer? I hvilke situasjoner viser eleven best sin kompetanse i arbeidslivsfag? Kompetanse samlet sett kompetanse i så stor del av faget som mulig

Gode læringsmål / utfordringer: Er forståelig for alle elevene Kan nås av alle Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse Inneholder minst ett output-verb Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer elevene skal kunne noe om. Kan være laget på bakgrunn av kompetansemål fra flere fag eller fra flere hovedområder i samme fag Skal vise bred kompetanse Utbytte

Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - produkter Eleven skal kunne Delta i produktutvikling, produsere og selge matpakker/konfekt/såpe kompostkasser/blomsterkasser/benker/Dvd-skap/modellhus mønsterborder/tallerkener og fag i keramikk Eleven skal kunne delta i produktutvikling og produksjon av vannsøler småbiler i tre

Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - tjenester Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester kantinedrift salgsmesse/kafe/utstilling åpen datalab

Kjennetegn på måloppnåelse Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006) 25

Jeg kan…. ….lage lekedag for 3-åringene fra Tiurleiken barnehage ..... produsere søppelstativer for salg …. finne og følge en oppskrift fra internett …..dekke et bord og servere ….. vurdere sikkerheten på verkstedet

ASK og EMBLA Læringsmål må følges av kriterier eller «bilder» på hva det vil si å nå målet. Ask representerer læringsmålene, Embla de kriterier som vurdering av måloppnåelsen skjer etter. Bakgrunnen er at forskningen kan dokumentere at kjennskap til læringsmål og kriterier og en senere tilhørende drøfting av i hvilken grad læringsmål er nådd, fremmer elevenes læring (Black & William, 1998; Hattie, 2009) Ask og Embla er det navnet jeg har satt på det didaktiske prinsippet at elevene i begynnelsen av en undervisningstime eller periode skal vite hvilke læringsmål som gjelder for de temaene de får undervisning i, de oppgavene de blir bedt om å løse og de problemstillingene de blir bedt om å utforske. På samme måte som evolusjonen forutsatte at Ask og Embla var gjensidig avhengig av hverandre, er det en forutsetning for god læring at læringsmål er nært relatert til de kriteriene som prestasjonene skal vurderes etter. Ask representerer læringsmålene, Embla de kriterier som vurdering av måloppnåelsen skjer etter. Bakgrunnen er at forskningen kan dokumentere at kjennskap til læringsmål og en senere tilhørende drøfting av i hvilken grad læringsmål er nådd, fremmer elevenes læring (Black & William, 1998; Hattie, 2009).

Kriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av verktøy Lav Middels Høy Kan bruke stikksag underveiledning Kan bruke stikksag alene i henhold de HMS-regler vi har på verksted Kan hjelpe andre til å bruke stikksag på en trygg og hensiktsmessig måte Hilde Schjerven

Kriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av manus ved framføringer Lav Middels Høy Kan lese fra manus Kan snakke ved hjelp av nøkkelsetninger og støtteord Kan snakke fritt og uavhengig av manuskript Hilde Schjerven

Fra læringsmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. NB: KJENNETEGN ELLER KRITERIER? Hilde Schjerven

Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Potensiell framtidig utviklingssone Den nærmeste utviklingssonen Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Elevens potensial: Ferdigheter det er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte

Eleven kan gjennomføre et læringsarbeid Kriterier Lav Middels Høy Å delta i aktiviteter Jeg deltar i aktivitetene sammen med andre Jeg deltar i aktivitetene og tar ansvar for deler av gjennomføringen Jeg tar ansvar for og leder alle aktivitetene   Å instruerer andre Jeg kan forklare deler av det vi gjør for andre Jeg kan instruere og forklare noen av aktivitetene for andre Jeg kan instruere og forklare og begrunne for andre hva som skal gjøres Å delta i opprydding Jeg deltar i opprydding sammen med andre Jeg tar ansvar for deler av oppryddingsarbeidet Jeg tar ansvar for og leder arbeidet med opprydding

Eksempler på styringsverb for formulering av kjennetegn på måloppnåelse Lav: Gjengi, gjenta, angi, definer, beskriv, referere, navngi, list opp, strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc Middels: Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med…, påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk, konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer, gjør greie for hvordan, etc. Høy: Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser, sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler, trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast, kritiser, etc.

Kjennetegn på måloppnåelse For eleven: Mestring Motivasjon Kontroll Egenvurdering For læreren: Tilpasset opplæring Underveis- og sluttvurdering Dokumentasjon

Hva teller Hva er viktig å ha med på plakaten? Overskrift, tekst og konklusjon Interessant, relevant informasjon Et poeng som trekker til seg oppmerksomheten Beskrivende språk Pen og oversiktlig Tilpasset publikum Detaljer Hilde Schjerven

Hatties 7 prinsipper om god undervisnings- og vurderingskultur 1.Mål og hensikt 2.Kriterier 3.Sikre at elevene er hektet på 4.Lærerens input 6. Avslutning/opp-summering/ avrunding Kilde: Hilde Schjerven Mats Eckholm: 45 minutter er for kort økt. Hvorfor deler vi inn timene som vi gjør? 1 Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2 Elevene må vite hva som forventes av dem. Det må være tydelig hva som er viktige suksess faktorer, og hva som standarder for en god prestasjon 3 Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen. Aktivere førkunnskap, dette snakket vi om… gjenkalle det de hadde forrige time…. 4 Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren hele tiden forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen med arbeidet. Undervise målrettet. 5 Direkte veiledning underveis til hver elev. Tidsangivelse. Effektiv utnyttelse av tida 6 Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7 Overlæring – elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått. Elevsamtalene i dag – Bjørn Ove – må øve mer! Lekser: Neste runde plan dag. 5. Elevene jobber 7. Systematisk øving / automatisering

4 viktige elementer i VURDERING FOR LÆRING Kamerat- Egen-vurdering Tilbake-og framover-meldinger Egen-vurdering 4 viktige elementer i VURDERING FOR LÆRING Forståelses- kontroll – sjekk ut!

Vurdering: Når, hva og hvordan gi tilbakemelding? Underveis-vurdering gitt etter Virkning på elevenes læring Hva vurderer vi? Hvordan gir vi vår tilbakemelding? et langt tidsrom Liten påvirkning Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel fagdager, tentamen, omfattende prøver – muntlig og skriftlig, store tema/prosjektarbeid. Halvårsvurdering – skriftlig og/eller muntlig Karakterer Elevsamtale Foreldresamtale et mellomlangt tidsrom Noe påvirkning Elevens utvikling over noe tid (2-6 uker) i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel skriftlige innleveringer, skriftlige prøver, muntlige framføringer, samt i aktiviteter og konkrete produkter. Skriftlige tilbakemeldinger Muntlig tilbakemeldinger individuelt og/eller i gruppe et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning Elevens daglige arbeid med læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til blant annet konkrete oppgaver, aktiviteter og små tester. Den daglige samtalen med elevene Knyttet til observasjon

De jevnlige dialogene (faglærer) Vi samtaler om i hvilken grad: eleven har fokus på hva han får til målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer eleven trenger veiledning fra lærer eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn” eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet Samtalene foregår i den enkelte økt/time. Samtalene kan fungere som dokumentasjon av underveisvurdering og egenvurdering hvis den knyttes til kompetansemål og måloppnåelse. Grete Sevje

4 nivåer tilbakemeldinger Selvregulering Strateginivå Oppgavenivå Ros til personen Oppgavenivå – kvaliteten på oppgaven, hjelper dem å løse oppgaven. Lukker gapet mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted. oPpgavefokus Strateginivå – hvordan gjorde du det? Hvordan henger dette sammen? Sammenligne ideer om hvordan du kan løse en oppgave. Prosessfokus Selvregulering – du vet hva su skal gjøre når du ikke vet hva du skal gjøre… Ros – flytter fokus fra oppgave og prosess til person. Du er fantastisk. Gir ikke handlekratf, kan bare oppmunre og vedlikeholde mestringstro. Gir ikke fornyet eller forstørret mestringstro Hva gjør vi? Hva kan vi gjøre enda bedre?

Avslutning av økta Quiz Be elevene forklare et stykke, noe de har lært eller noe de har erfart for hverandre

Fra aktivitet til mål Hva var hensikten eller målet med det vi gjorde denne timen? Formuler mål Hva er kriterier/ «bilder» på at målet er nådd? Hvordan vet vi om målet er nådd?

Sluttvurdering og lokalt gitt eksamen

Vurdering av læring- utbytte Når en halvårsvurdering opp mot kompetansemålene eller en standpunktkarakter (SLUTTVURDERING) skal settes – Hvordan kan man gjøre det i arbeidslivsfaget? Hilde Schjerven

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. = Helhetsinntrykk fra de samlede kompetansemålene Hilde Schjerven

RAR -taksonomi forenklet Reflektere over, sammenligne, vise forståelse, vurdere Anvende, bruke, Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Huske, forstå, anvende/bruke, analysere, vurdere, skape i nye sammenhenger…. Lavt, middels, høyt = kompetansenivå. RAR = kompetansekrav Vi ønsker å strekke elevene mot refleksjonsnivå Reprodusere kunnskap: Gjenkjenne

Forberedelsestida = VFL Eksamen skal gjenspeile arbeidsmåter som elevene kjenner fra før. Elever som skal samarbeide bør være vant til det. Eksamenssituasjonen bør være kjent. Prosessen fram til selve framvisningen av oppgaveløsningen er preget av VFL

Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i Arbeidslivsfag Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å planlegge Eleven/jeg gjør enkle oppgaver etter instruksjon Eleven/jeg deltar i planlegging Eleven/jeg tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i planlegging Å bruke utstyr Eleven/jeg bruker enkelt utstyr med noe hjelp Eleven/jeg velger stort sett riktig utstyr og kan bruke det på riktig måte Eleven/jeg velger riktig utstyr og bruker det på korrekt måte. Hjelper andre. Å vise punktlighet Eleven/jeg er tilstede og deltar Eleven/jeg kommer til avtalt tid og arbeider som avtalt Eleven/jeg kommer til avtalt tid, arbeider og har med seg/meg utstyr som avtalt Å vurdere resultat Eleven/jeg gjenforteller det som skjedde Eleven/jeg forstår og kan forklare hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra Eleven/jeg viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse

Eksempel på en eksamensoppgave i Arbeidslivsfag Du arbeider i bedriften Nytt og Nyttig. Her produserer dere matpakker som selges til skoleelever og bedrifter i nærmiljøet. Oppgaver: Dere skal gjøre rede for hvordan dere utvikler nye produkter (matpakker) Dere skal demonstrere og forklare hvordan dere gjennomfører produksjonen av matpakker I vurdering vil det legges vekt på at dere gjør rede for og viser hvordan dere arbeider med produktutvikling at dere både demonstrerer og viser i praksis noen av arbeidsoperasjonene dere benytter i produksjonen at dere kan velge og bruke relevant utstyr/verktøy at dere har et bevisst forhold til valg av råvarer at dere beskriver, forklarer og reflekterer over det dere gjør at dere vurdere resultat evne til initiativ og samarbeid med andre på gruppa

Vurdering muntlig eksamen Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å presentere arbeidet med produktutvikling Å demonstrere arbeidsoperasjoner Å velge og bruke relevant utstyr/verktøy Å velge og benytte råvarer Å beskrive, forklare og reflektere Å vurdere resultat Å ta initiativ og samarbeide Vekting?

Vurdering – hva kan eleven? Gi vurdering som beskriver en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Vurderingen skal være individuell. Karakteren fastsettes før neste elev blir kalt inn. Begge sensorene samtaler om vurderingen. Dersom det er uenighet om karakteren, avgjør den eksterne sensoren Sensorene begrunner karakteren med utgangspunkt i kompetansemål / kjennetegn for grad av måloppnåelse slik at eleven forstår grunnlaget for karaktervurderingenVise kompetanse i praksis…. 53

Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig! BESTEMORS LOV: Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!

Jeg er verdt noe! Jeg kan! Hilde Schjerven

Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Hattie (2008) Visible Learning Hattie (2011) Visible Learning for Teachers OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Engh og Dobson (2011) Vurdering for læring i fag