1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen.

Presentasjon om: "1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen

2 2 Innhold Hva er kvalitet i vurderingsarbeidet Opplæringsloven – hva er nytt Underveisvurdering og tilbakemelding Å lede utviklingsprosesser Utvikling av vurderingskultur Div verktøy Oppgave

3 3 Fokus på elevenes læring En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, 30.01.07

4 4 Vurdering og læring Hva som bidrar mest til elevenes læringsutbytte Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid Elevene får formativ (beskrivende) vurdering i direkte kommunikasjon med læreren Framovermeldingen tydelig viser veien framover (Hattie 2007)

5 5 Hva er kvalitet? Er vi enige? lærer, skoleleder, skoleeier

6 6 Kvalitet i skolen – felles kvalitetsansvar? Mål 1 Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Mål 2 Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv Mål 3 Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

7 7 Sentrale spørsmål Hva vet jeg om –kvaliteten på undervisningen –elevenes læringsutbytte Hvordan skaffer jeg meg innsikt i dette Hvordan følger jeg opp Støtte vs kontroll Rektor kontrollerer oss ikke, hun er bare interessert i hva vi gjør

8 8 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006

9 9 Vurdering og tilbakemelding Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og William (1998)

10 10 Opplæringsloven – hva er nytt Underveisvurdering og sluttvurdering (§ 3-2.) Underveisvurdering som er løpende og systematisk (§3-11.) Elevens rett til samtale med kontaktlæreren (§3- 11.) Egenvurdering (§ 3-12.) Halvårsvurdering uten karakter (§3-13.)

11 11 Forskning Hvor ofte gi tilbakemelding? Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008 Hva er skoleledelsens rolle i dette? Hvordan kan skoleledelsen legge til rette for endring av lærernes vurderingspraksis?

12 12 Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? Hvordan gjør jeg målene kjent for elevene? Hvordan involverer jeg elevene i arbeidet med utvikling av kjennetegn? Hvordan setter elevene seg egne mål for perioden? Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et undervisningsforløp gir jeg underveisvurdering? Hvordan dokumenterer jeg underveisvurderingen? Hvordan deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kameratvurdering)? Hvordan skal jeg vurdere og dokumentere, etter avslutter undervisningsforløp, hvilke resultater elevene har oppnådd, og hva elevene skal arbeide videre med?

13 13 Sjekkliste for skoleledelsen i vurderingsarbeidet Hvordan finner jeg hvordan lærerne driver underveisvurdering? Hvordan gjør jeg målene for utviklingsarbeidet kjent for lærerne? Hvordan involverer jeg lærerne i arbeidet med utvikling av mål og kjennetegn på god vurderingspraksis og vurderingskultur? Hvordan setter lærerne seg egne mål for utvikling av praksis? Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et semester/år gir skoleledelsen lærerne tilbakemelding? Hvordan dokumenterer skolen underveisvurdering? Hvordan deltar lærerne i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kollegaveiledning)?

14 14 Et helhetlig system for vurdering alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på informasjon om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen vurdering er et redskap for læring og utvikling alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på å få vite hva som er målene med opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen av hans/hennes kompetanse tilbakemeldinger underveis skal oppleves motiverende og læringsfremmende elever, læringer, lærekandidater og voksne skal delta aktivt i eget lærings- og vurderingsarbeid Utdanningsdirektoratet - sluttrapport Bedre vurderingspraksis Dokumenter – System, årshjul

15 15 Pedagogisk ledelse Tre viktige funksjoner i pedagogisk ledelse: utvikling av en pedagogisk visjon utvikling av en skolekultur og et kollegafellesskap preget av tillit, samarbeid og med vekt på gode, faglige prestasjoner støtte til lærernes profesjonelle utvikling - individuelt og kollektivt (Fuglestad i Møller 2006)

16 16 Lede utviklings- og læringsprosesser Skoleleders aktive deltakelse som lærende –Ledelsen må involvere seg i utviklingsarbeidet og sette seg selv i en lærende posisjon (Erstad 2005) Lede prosesser i personalet som skaper eierskap og engasjement Skape rom for handling – prioritere bruk av tid og ressurser Praksisnær og tilpasset hver enkelt

17 17 Tre forutsetninger De som skal være aktive i prosessen må ha tillit til at de kan lykkes De som går inn i prosessen går inn uten ”riktige” svar Vi må bygge på det vi allerede vet, kan og gjør (jfr. den nærmeste utviklingssonen)

18 18 Utvikling av skolens visjon Visjonen må være noe som alle i organisasjonen oppfatter likt og som man forplikter seg til. Det er viktig med en felles visjon fordi det gir læringen fokusering og energi (Senge 2004:212) Syretesten på en god visjon er at du aldri glemmer den! Du skal slippe å skrive den ned for å huske den. Hvis du må det, er den for dårlig.

19 19 En visjon Skal gi et mentalt bilde av fremtidsdrømmen Skal være kort, konkret og entydig Skal være enkel og lettfattelig Skal ta utgangspunkt i skolens muligheter og ressurser Skal rette blikket utover, ikke innover Skal være ambisiøs, men realistisk Skal begeistre

20 20 Skolekultur Individualisme Samarbeid Påtvunget kollegialitet Balkanisering (Hargreaves 1994) Har du eksempler fra egen skole?

21 21 Hva er vurderingskultur Vurderingskulturen kommer til uttrykk gjennom den vurderingspraksisen som utøves; på den måten lærerne arbeider når de: er bevisst på læringsmålene, elevenes læringsbehov og deres arbeid med individuelle fagmål operasjonaliserer og kommuniserer målene i læreplanen og beskriver og deler med elevene hva som er eller kan være kjennetegn på måloppnåelse gir konstruktive, faglige tilbakemeldinger til elevene som forteller dem om kvaliteten på arbeidet deres og som gir veiledning til videre læring involverer elevene i vurderingsarbeidet

22 22 Hva er vurderingskultur forts. bruker varierte vurderingsformer; for eksempel logg, elevsamtaler, mappevurdering, egenvurdering, kartleggingsprøver, muntlige presentasjoner, ulike former for skriftlige og muntlige prøver samarbeider med kolleger om forståelsen av hvilke faglige krav som skal innfris for å nå målene i læreplanen reflekterer over sin egen og skolens vurderingspraksis og drøfter spørsmål om vurdering med kolleger involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegnene og hva som gjelder for å nå kompetansemålene justerer opplæringen med utgangspunkt i kunnskap om elevene og hvordan de lærer best

23 23 Hvordan kan vi skape en god vurderingskultur? Hva er situasjonen på egen skole? Hva vet dere om den enkelte lærers vurderingspraksis? Hvordan vet dere dette? Hva kan hemme evt. fremme utvikling av en god vurderingspraksis på egen skole? Ståstedsanalysen

24 24 Utvikling av et profesjonsspråk Et felles profesjonsspråk og tid og rom for refleksjon utover den daglige handlingstvangen blir av flere betegnet som betingelser for at praksisfeltet skal fungere som læringsarena (Dale 1998, Møller 1996)

25 25 Profesjonsspråket Internt: –Utvikling av en felles ”ordliste” –Felles terminologi på interne dokumenter Eksternt: –Felles terminologi på eksterne dokumenter (ukeplaner/periodeplaner/tilbakemeldinger/ oppgaver/prøver) Felles: –Bevissthet om det muntlige språket Pedagogisk ordliste

26 26 Hva kjennetegner skoler som lykkes - Kvalitetsmeldingen Felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål Rektor har innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet Rektor har kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering Systematisk arbeid over tid og forankring i skolens ledelse og planer Alle deltar og trekker i samme retning Hva skal til for å lykkes

27 27 Verktøy i KIS Egenvurdering ledere Egenvurdering lærere Planlegging av undervisningsforløp Refleksjon etter endt undervisningsforløp Guide til vurderingssamtale lærer - elev Guide til samtale lærerteam - ledelse

28 28 Ringstabekkrysset Hva gikk bra?Hvorfor? Hva kan bli bedre?Hvordan?

29 29 I Konkret erfaring – Hva skjedde? II Reflekterende observasjon – Hvordan skjedde det? III Abstrakt konseptualisering – Hva lærte jeg? IV Aktiv Eksperimentering - Hvordan kan den nye lærdommen anvendes? KOLBS læringssirkel

30 30 Gi meg en sjanse til å skinne Det er mulighetene vi skal jakte på Mulighetene i miljøet Mulighetene i den enkelte Det gjelder mennesker med særlige behov Det gjelder ansatte, det gjelder familier Det gjelder oss alle Ved å fokusere på svakheter omskaper vi hverandre til dverger Ved å fokusere på mulighetene omskaper vi hverandre til giganter Å gi seg i kast med egne svakheter krever mot og selvtillit Når en har sett mulighetene og har utviklet disse videre kan vi ta fatt på svakhetene Slik kan det skapes en kultur preget av optimisme og pågangsmot (Eilif Olsen)

31 31 Forslag til oppgave: Kartlegging av ståsted på egen skole. Utarbeidelse av en milepælsplan for utviklingsarbeidet med fokus på; –felles begreper –felles rutiner –ansvarsområder Oppstart av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis

32 32 Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Erling Lars Dale 2010: Kunnskapsløftet, på vei mot et felles kvalitetsansvar? Universitetsforlaget Ekholm, Lund, Roald og Tislevold 2010: Skoleutvikling i praksis, Universitetsforlaget Dobson, Smith og Eggen 2009: Vurdering, prinsipper og praksis, Gyldendal Akademisk Gustafson og Sevje 2010: Kjennetegn på måloppnåelse, Pedlex Lillejord 2003: Ledelse i en lærende skole, Universitetsforlaget