Skal-Skal ikke Skolenettverk 14/3-07 Verdier i skolen

Innhold i dagen del 1 ( frem til lunsj kl 13.00) Kl 10.00 – 12.00 Frode med foredrag om verdier i skolen. Pause ca 15.minutt legges inn midt i eller på slutten. Kl 12.00 - 13.00 Randi tar for seg Gjort-Lært-Lurt i prosjektgruppene. Lunsj kl 12.00-13.00 Del 2 ( oppsett gjennomgås etter lunsj) kl 14.00 - 16.30 Veiledning og refleksjon i smågrupper-prosjektgrupper og i plenum

Om verdibevissthet, verdiformidling og verdi-implementering. Verdier i skolen Skal/skal ikke. Hotell Opera 14/3-07 Om verdibevissthet, verdiformidling og verdi-implementering. Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet

2. Ruste elevene for fremtiden Grunnskolelovens 3 hovedmandater ( Edward Befring : Læreren som støttespiller og modell s.155-170 I: Slipp elevene løs, red. Trygve Bergem, Gyldendal Akademisk 2001) 1.Skape mening og verdighet for elevene i hverdagen 3. Skape grunnlag for læring og moralsk integritet og verdikontinuitet 2. Ruste elevene for fremtiden

Skolen som motkultur og verdiarena Bare gjennom at elevene aksepterer de grunnleggende verdiene i et samfunn kan samfunnets verdigrunnlag videreføres. I et samfunn med mye ” sosialiserende motkrefter” må skolen danne en motkultur for å kunne ivareta sin rolle som forvalter av et samfunns autoriserte normer. Hvordan skolen internt forvalter sine verdier og etterlever dem i egen praksis vil være et sentralt aspekt i verdiformidlingen til elevene. Skolens verdigrunnlag viser seg særlig i elevbehandling og hvordan den forholder seg til utstøtte, marginaliserte og segregerte elever. Ref. Edvard Befring

Det er langt fra sikkert at skolen som arbeidsplass er noen god rollemodell innen formidling av verdier knyttet opp mot viktige verdier som samarbeid, respekt, konflikter og mobbing etc. Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn i arbeidslivet for øvrig. Konfliktnivået mellom leder og ansatt ( rektor-lærer) er høyere enn i andre yrkesgrupper. 44% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold mellom ledelse og ansatte Ref.Ståle Einarsen, Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Utdanning 17/06 side 23 Tallet for andre yrkesgrupper er 28%

25% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold til andre lærere, mens 18% gjør det samme i andre yrkesgrupper. 34% av lærerne hadde ofte/av og til opplevd dårlig samarbeidsklima i det voksne miljøet.. Tallet for andre er 22%. 36% av lærerne hadde oppgitt at de føler seg ille til mote eller nedfor en gang pr mnd eller oftere pga kritikk eller vanskeligheter på jobb. Andre yrker 27%. Minst 3500 lærere opplever seg trakassert og mobbet av sine kolleger eller sin ledelse.

Klasseledelse i et verdiperspektiv 1. Skape arbeidsro og konsentrasjon 2. Tilrettelegge for læring 3. Fremme prososiale holdninger og verdier Ref. Atferdsvansker i teori og praksis, Terje Ogden

”Verdier er det i livet ditt som du ikke kan kvitte deg med”. ”Verdier kan være bevisste eller ubevisste, men danner grunnlag for våre valg, vår kommunikasjon og vår atferd.” ” Dine følelser er alltid i overensstemmelse med dine verdier” Karsten Isaksen. Ref. Irmelin Sangoldt Tjelflaat S.A. 29/12-06 s.32

Verdiperspektiver innen dannelsesteori Verdioverføringsperspektiv Matrialdanningsperspektiv Dialog-perspektivet Dialektisk dannelse Diskrepans ( drøfte ulike syn) Moralske og verdmessige konfrontasjoner. Kollektive diskusjoner/drøftinger. Refleksjon over verdier Perspektivtaking Påvirkningsteori Overføring Modell-læring Verdiformidling Det konstruktivistiske perspektivet Formaldanningsperspektiv Barnet konstruerer sin egen virkelighet og er aktører i sitt eget liv.(selvstendige valg) Et barn konstruerer sin egen verdiplattform. Barn lærer på forskjellige måter og forstår verden ulikt.

Deles av flertallet og godtas av flertallet. Dersom verdier skal kunne sette sitt preg på et samfunn, en skole , et klasserom, en familie etc. så må denne verdien enten : Ref. Terje Seljelid: Verdiformidling i hjem og skole,Hedemark Lærerlag ISBN 82-992518-1-8 Opprettholdes ved lover, regler, rutiner, sanksjoner, konsekvenser, kontroll etc Deles av flertallet og godtas av flertallet. Jo mindre felles verdisyn, desto mer opprettholdelse

Utkrystallisering : Hvilke verdier skal gjelde hos oss? Skal vi jobbe med verdier må vi derfor ikke bare enes om verdier, men både ha felles begrepsinnhold prioriteringer og atferdsbeskrivelser. Utkrystallisering : Hvilke verdier skal gjelde hos oss? Verdi-prioriteringer 1.Generelle ( universelle) 2. Situasjons-bestemte ( spesifikke) Begreps-innhold Hvordan vi forstår og hva vi legger i de ulike begrepene. Praksis Selv om et verdigrunnlag deles av et flertall Ulik definering av hvilken atferd som kan forventes. ( atferds-karakteristika) Hva vi gjør? Respekt Toleranse Selvstendighet Rettferdighet Økende uenighet/uklarhet desto nærmere praksis en kommer Uenighet

Verdi-implementering : En verdibevisst organisasjon . 7 punkts manifest. 1. Våre verdier er kjent for alle i vår organisasjon. 2. Våre verdier fungerer retningsgivende for vår atferd 3. Lederne går foran viser i handling at verdiene påvirker valg og beslutninger på alle nivåer. 4. Våre verdier gjør oss attraktive for nye medarbeidere 5.Våre verdier brukes aktivt i kommunikasjon med og er kjent av våre brukere. ( Elever og foreldre) 6. Vi måler og evaluerer systematisk etterlevelsen av verdiene våre. 7. Brudd på verdiene får konsekvenser for alle i organisasjonen.

Religiøse verdier ( rett og galt i lys av religion) Ulike typer verdier : Religiøse verdier ( rett og galt i lys av religion) Estetiske verdier ( fint-stygt) Rasjonell verdier ( sant-usant) Moralske verdier ( rett og galt i lys av personlige valg og personlig ståsted) (Ref. Seljelid, Halvorsen 2005)

Relative Objektive Verdier Gjelder alle Diskutable Evig gyldige Ref. Seljelid Relative Objektive Gjelder alle Evig gyldige Absolutte Gitt av autoritet ( gud) (ledelse/styre) Diskutable Kan besluttes av flertall Subjektive Foranderlige

Personlige verdier Overordnede verdier Verdi-nivåer Ref. Seljelid Hva den enkelte mener og går inn for som viktig, betydningsfullt og meningsfullt. Den enkeltes tolkning av overordnede verdier eller evnt. avstandstaking. allmenngyldige felles for en nasjon felles for en gruppe felles for en kultur Kongruens ( likt)-Inkongruens( ulikt)

Verdistandpunkt ( hva er det som gjør at du har de verdier du har)

Velg en eller flere av disse : Drøft 2 Velg en eller flere av disse : Hvordan utvikles/formes et menneskes verdier? Verdisyn i et oppdragerperspektiv Hva er et etisk dilemma og hvordan kan vi hjelpe noen til å løse slike dilemmaer? Hva er en verdikonflikt, og hvordan kan verdikonflikter løses? Hvordan skiller slike konflikter seg fra vanlig konfliktløsning?

Verdipåvirkningsmodell Erfaringer fra tidligere generasjoner og historie. Verdipåvirkningsmodell Hvor vi kommer fra geografisk og kjennetegn for dette spesielle området. Den historiske tid Det stedlige kulturmiljø Kulturprosesser Subjektive oppfatninger Kjennetegn ved sosialisering i hjem, skole og fritid. Den enkeltes konstruksjon av mening og sammenheng Ref. Halvorsen, Verdier og Skole, 2005, Fagbokforlaget

Læreres Credo ( hva man tror på, går for, baserer sin virksomhet på) VERDIER SOM LÆRER Ref. Jan Gilje, ”I spenningfeltet mellom krav og credo” s.63-79 I: Slipp elevene løs, Trygve Bergem red. Gyldendal Akademisk 2001. 2. Læreryrkets kontekst Elever Kolleger Rektor Foreldre Læreplan Rammefaktorer Etterutdanning Lærerorganisasjoner 1. Privatlivets kontekst Kjønn Sivilstand Fritidssysler Livsstadier Eksistensielle opplevelser Kollega-samarbeid Fag og arbeids-måter Omsorg for elevene Ditt Credo Oppdrager og forbilde 4.Erfaringer som elev og student 3.Erfaringer fra oppvekstmiljø Familiebakgrunn-Etnisitet-Pol./religiøs påvirkning-Stimulans-Nettverk. Tidligere favorittlærere/forbilder.

Fremmes i Europeisk sammenheng ( bortsett fra Skandinavia) Fremmes i skolens grunnlagsdokumenter. ( Læreplaner) Tradisjonelt verdisyn Regler-rutiner-høflighet-orden-autoritetstilpasning-underordning-straff og belønning, pliktfølelse. Postmodernistisk verdisyn Selvstendighet-frihet-ansvarlighet-kreativitet-utfoldelse. Fremmes av næringsliv Fremmes av foreldre fra arbeiderklasse og med lav utdannelse. Fremmes av middelklasse og foreldre med høy utdannelse

Men hvilke verdier og på hvilken måte er sentralt i oppdragelse. Å oppdra barn handler om å overføre verdier fra en generasjon til en annen.( vanlig oppfatning) Men hvilke verdier og på hvilken måte er sentralt i oppdragelse. To hovedsyn på oppdragelse i et verdiperpsktiv : Sein-modernistisk Tradisjonelt syn Respekt Pliktfølelse Innordning Lydighet Likhet ( oppdra alle likt) Individualitet : Alle barn er ulike og må oppdras ulikt. Demokratisering : Barn skal bli hørt, lyttet til og ha innflytelse. Humanisering : Barn har rettigheter og skal tas på alvor, bli behandlet med respekt og anerkjennelse.

Verdisyn og oppdragelse Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996 Vektlegging av kjærlighet og følelser Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens 40% 40% Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7% Kombinasjoner av de 3 andre oppdragelses-profilene Et stort flertall har to kombinasjoner, 12% har 3 kombi-nasjoner.

Etiske dilemmaer ( intrapersonlige konflikter) og verdikonflikter ( interpersonlige konflikter)

ETISKE DILEMMAER Dilemmaer Etiske rettesnorer ( verdier, normer, lover, regler) Medmennesker ( søke råd hos andre) Samvittighet (Indre verdikompass) Dilemmaer Empatiske evner ( Perspektivtaking, innlevelse) Fornuft ( rasjonell analyse) Etiske dilemmaer vil dreie seg om usikkerhet om hvilken standard som gjelder. Ref. ”Kunsten å være snill”, Stefan Einhorn, Lille Måne forlag, 2006

Verdikonflikter ( ref. Seljelid s 114) Når parter i en konflikt har ulike verdier og prøver å gjøre egne verdier gjeldende overfor den andre part. Når partene har ulike verdier, prøver å gjøre dem gjeldende overfor den annen part gjennom å vise negativ atferd overfor motparten. (krenke) Når tilstanden har en viss utstrekning i tid og er mer enn en enkeltstående episode.

Emosjonell del Verdikonfliktens alvorsgrad avhenger av to forhold : I hvilken grad konflikten virker inn på partenes arbeidssituasjon og/eller livssituasjon. I hvilken grad konflikten virker inn på omgivelsene ( generelt arbeidsmiljø, forhold til andre kolleger som ikke er del av konflikt, egen familie etc) I en verdikonflikt er det to hoveddeler : Saksdel Emosjonell del Kognisjon Følelser Når den emosjonelle delen overskygger og påvirker saksdelen blir det ofte satt sterke følelser i sving. Selv om saksdelen kan finne løsninger, så sitter ofte den emosjonelle delen igjen.

Det er normalt 5 måter å jobbe med verdikonflikter på : Vi lar konflikten gå sin gang fordi etter en stund vil den gå over av seg selv eller partene lærer seg å leve med uenighet. Sanering : Å fjerne en eller begge parter fra arenaen. ( må gjennomføres av autoritet) Kompromiss : Er ofte vanskelig å bruke i verdikonflikt fordi begge parter må fire i sitt verdisyn i et kompromiss. Forsoning : Når begge parter kan leve med uenighet, men strekker seg så langt de kan i henhold til å forstå den andre persons perspektiv og ståsted. Avklaring : Å bli enige om hva en har felles i begge verdisyn og hva som er ulikt og så ta utgangspunkt i det som er felles og som en kan enes om.

Verdiformidling og holdningsarbeid

Drøft 3 a. Hvordan utvikles en persons verdisyn ? b. Hva legger dere i begrepet verdiformidling og hvordan foregår den?

Etisk refleksjon i skolen : ref.Per Arneberg En åpen holdning overfor elever og foreldre. Tanken om det bedre argument. ( slippe til andre meninger) Utprøving, kritisk tenkning om argumenter. Hypoteser : Vurdere ulike muligheter. Respekt for andre Ta andres perspektiv Tenke alternativt Å ikke mistro motpart i utgangspunktet.

Strategier i verdi og holdningsskapende arbeid Ref Norsk Pedagogisk tidsskrift 3-4/96 : A.H. Utgard 1. Modell-læring gjennom at den voksne observeres og etterlignes. 2. Signifikante andre ved at hva noen viktige personer sier og gjør får stor påvirkning. 3. Spontane livsytringer : Ved at situasjoner som oppstår får betydning. Særlig kritiske situasjoner. 4. Erfaringer og refleksjon : Ved at det legges opp til problemstillinger og dilemmaer som diskuteres og der en utreder alternative handlinger. Forts.

5. Selvforståelse ved at elevene læres opp til å motstå press, hvordan vi virker på og påvirkes av andre, lære om våre sterke og svake sider. 6. Selvrespekt : Gjennom å trene oss opp til å være oss selv, ha tro på seg selv og hevde sine egne meninger. 7. Følelser som kilde : Lære oss å sette ord på tanker og følelser, kunne vise følelser, tolke egne og andres følelser.

Kirchenbaums vurderingkriterier i holdningsskapende arbeid 1. Å tenke : Kunne vurdere, ta stilling til, resonere, ta standpunkt til. 2. Å føle : Bli klare over emosjoner og følelser og gi uttrykk for dem på en akseptabel måte. 3. Å velge : Kunne velge, sortere ut alternativer, vurdere konsekvenser. 4. Å kommunisere : Gi uttrykk for ideer, synspunkter, meninger både skriftlig og muntlig. 5. Å handle i overensstemmelse med våre valg.

Pedagodisk modell for holdningsskapende arbeid 1. Fakta - fase : Der en undersøker et fenomen og beskriver fenomenet for eksempel gjennom prosjekt som arbeidsmetode. 2. Emosjonell berøring :Der en skal kjenne og føle. Møte personer, lese,se film,lage film, rollespill, skrive stil etc. 3. Normsetting : Der vi jobber oss gjennom individuell og kollektiv standard, hva mener jeg, hva mener vi?Vi kan bruke IGP-metodikk, klassemøtet, prinsipper fra aktivt verdivalg, dilemmaer etc. 4. Stress-toleranse : Klargjøring av hva som kan bli vanskelig, muligheter og alternativer, valg av alternativ. 5. Sosial forpliktelse : Vi formulerer og skriver under på individuell og kollektiv basis, vi skriver leserinnlegg i aviser etc.

Effektstudier av forebyggende tiltak Ref. Britt Unni Wilhelmsen Pos. Neg. Ingen 30% 40% 30% 1. Kunnskapsbaserte programmer 2. Affeksjonsbaserte programmer Beslutningstaking- Verdiavklaring- Selvbevissthet- Stresstakling. 42% 33% 25% 3. Sosiale påvirkningsprogrammer Lære om sosialt press-Lære å motstå press-Informasjon-Normsetting. 63% 26% 11% 4. Bredspektrede tiltak Informasjon-Stillingtaking-Motstandstrening-Normsetting- Sosial forpliktelse 72% 28% 0%

Bevissthet om eget verdigrunnlag. Bevissthet om egne intensjoner. Pedagogisk etikk i skolen. Re. Per Arneberg Hvem er jeg og hva står jeg for? Hva vil jeg? Bevissthet om eget verdigrunnlag. Bevissthet om egne intensjoner. Hva gjør jeg? Hva fører min atferd til? Bevissthet om egne handlinger. Bevissthet om konsekvenser.

Verdiformidlingsmodell Bekrefte det du vil ha mer av. Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Markere tydelig hva du ikke vil ha.Sanksjonere Ref. Terje Seljelid

Verdiformidling Bekreftelser Tilretteleggelse Etterligning Ref.Terje Seljelid Bekreftelser Kreativitet Selvstendighet Reinslighet Selvbeherskelse Punktlighet Ærlighet Tilretteleggelse Samarbeid Solidaritet Etterligning Ansvarlighet Overbærenhet Hjelpsomhet Beskjedenhet Toleranse Sanksjoner/ konsekvenser

Grunnmodell innen konsekvensperspektivet Tilføre noe bra/positivt Tilføre noe negativt Ta bort noe positivt Ta bort noe negativt

Utviklings-konsekvenser Grunnmodell innen konsekvensutredning : Betinget kjærlighet som konsekvens : Skadelig. Skaper skyldfølelse og angst hos barn. Behovs-konsekvenser Utviklings-konsekvenser Varsom Pass på Start Fortsett Naturlige konsekvenser Privilegie-konsekvenser

REFLEKSJON Hvordan ønsker vi å ha det sammen? Refleksjon :Hvordan skal vi ha det sammen? Hvilke verdier skal prege oss? Sosial Universalitet :Hvilke felles spilleregler skal vi ha? Hvilke normer og atferd skal gjelde for oss. Sanksjonering Hvordan skolen/læreren effektuerer sanksjoner og konsekvenser ved brudd på normer og verdier. Lærers standard KULTUR Identitet :Hvem er jeg, hva vi jeg, hva mener jeg, hva gjør jeg? Tydelighet Autensitet Symbolspråk :Klasseroms-organisering-Utsmykning-Fysisk miljø. Signifikante elever :Betydningsfulle elever, hva disse sier og gjør. Basert på Habermas og Schein

Individuell utvikling av moral og verdier i et problemperspektiv

Drøft 4 Skolen forutsetter at elever er i stand til etisk refleksjon og har utviklet etisk moralitet. ( har lært og etterlever hva som er rett og galt) Men mange barn er ikke på et slikt nivå? Gi eksempler.

Antisosial kognisjon (moralsk utvikling) Trinn 5 : Etisk moralitet :Jeg gjør ikke noe galt fordi samvittigheten min, jeg er overbevist om at… mine grunnleggende verdier er…….. Trinn 4 : Konsensus-etisk : Jeg gjør ikke noe galt fordi det bryter med felles normer, felles regler og jeg utsettes for sosiale sanksjoner ved brudd. Trinn 3 : Konsekvens-etisk moralitet : Jeg gjør ikke noe galt fordi jeg ser at konsekvensene av det jeg gjør overstiger gevinsten av å bryte normene, men når konsevensene er…. Eller jeg ikke ser konsekvenser av og sammenhenger mellom…... Trinn 2 : Plikt-etisk moralitet : Jeg gjør ikke noe galt fordi du betyr mye for meg og jeg vil ikke skuffe deg fordi du sier det er galt å gjøre det. Men når du ikke er der…. Du ikke ser….. Trinn 1 : Egosentrisk moralitet ( Jeg tar det jeg har lyst til og gjør det som passer meg uten å tenke/bry meg om hva du/dere synes.

Om vurderingsforstyrrelse ( Louis Rath i Steinberg,Aktivt verdivalg, Aventura forlag 1980) Likegyldighet ( det er det samme for meg, bryr meg ikke) Springende ( enig med alle, hopper på det meste) Usikre ( vansker med å bestemme seg, ombestemmer seg ofte, angrer på egne beslutninger) Inkonsekvens ( sier noe, gjør noe annet) Driver med ( henger seg på flertallet) Overtilpasser seg (redd for uenighet, redd for å vise igjen) Misfornøyde ( alle andres forslag og beslutninger er feil, men har ingen egne) Rolle-forstyrrelse ( opphengt i bestemte roller som skaper forventninger om å mene noe bestemt) Mangel på fleksibilitet ( motsetter seg forandring, en beslutning/et standpunkt er tatt og endres ikke uansett)

Antisosial Ungdom og moralutvikling Systemisk moralitet 4 Tilhørighet til fellesskapet foran alt, felles forpliktelser, samhold,felles identitet og felles konformitet. Interpersonlig konformitet 3 Opptatt av å gjøre andre tilfreds, andre til lags, til å fylle andres forventninger, leve opp til andres krav til deg. Instrumentell moralitet Egne fordeler, egne mål foran alt, egen interesse på bekostning av andres, egen vinning, eget perspektiv. 2 heteronom moralitet 1 Underkastelse, den sterkeste bestemmer, jeg redder mitt eget skinn.( Hver sin egen lykkesmed)

Verdivalgsundervisning Ref. Louis Raths / Jon Steinberg : Aktivt verdivalg, Aventura forlag 1980

Målene for verdivalgsundervisning er : Å forbedre elevenes selvtillit, gi dem tro på seg selv og til å gi uttrykk for det de mener. Å gi dem hjelp til å klargjøre egne verdivalg. Å øke deres ferdigheter i å ta beslutninger. 2. For å kunne oppnå dette må elevene få tilført kompetanse innen : Kunne forutse og være forberedt på hvilke valgsituasjoner de kan komme opp i. Kunne se og vurdere konsekvensene av egne valgbeslutninger. Kunne vurdere hvilke påvirkningsfaktorer som gjør seg gjeldende når en foretar valg og beslutninger.

3. Når er våre vurderinger/valg/beslutninger aktive? Når vi handler i overensstemmelse med de valgene vi har tatt. Når vi er stolte av/tilfredse med/tør stå frem med våre valg. Når valgene er bevisste og vi har vurdert valgene ut fra våre verdier, ut fra ulike perspektiver og vurdert konsekvenser av våre valg. 4. Aktive vurderinger kan fremmes gjennom : Å oppmuntre elevene til å ta bevisste valg. Hjelpe dem til å undersøke valgmuligheter/alternativer/muligheter. Hjelpe dem til å utrede konsekvenser av valg. Oppmuntre dem til å tenke over hva de er fornøyd med, tilfredse med, stolte av/flinke til.

Oppmuntre dem til å handle i overenstemmelse med valgene og bekrefte når de gjør dette. Gi dem mulighet til å kunne bekrefte og kommunisere sine valg/standpunkt/beslutninger. Gi dem økt selvinnsikt/kompetanse i forhold til egne valg og egen atferd. Valg/vurderingsundervisning bruker 3 hovedstrategier : Klargjørings-respons Vurderingsnivå- undervisning Vurderingsøvelser

Hvordan jobbe med normer i klasserommet? 1. Gjennom holdningsskapende arbeid. Mål : Øke gruppens og den enkeltes personlige bevissthet og evne til å foreta valg. Metode : Individ-gruppe modningsprosess. 3 hovedstrategier : 1. Klargjøringsprosess. A. Lag en problemstilling eller et dilemma. B. Jobb først alene.Finn argumenter. Velg eget ståsted. C. Gå sammen med andre, del synspunkter, få impulser. D. Bli enig med andre om felles ståsted, eller står du fremdeles for et eget alternativt syn. E. Gå sammen i storgruppe (flere grupper), oppsummer enighet, uenighet. Er det mulig å enes om noe. F. Gå så i plenum. Oppsummer enighet/uenighet mellom grupper. Kan vi enes om noe i fellesskap.

A. Synspunkter. Påstander med enig/uenig. Begrunn. Strategi 2 : A. Synspunkter. Påstander med enig/uenig. Begrunn. B. Ting jeg liker/ikke liker. Lag liste. C. Prioriteringer. Sett opp alternantiver. Prioriter. D. Motsetninger. Hvor viktig er det for deg å: 3---2---1---0 --1---2---3 + - E. Ufullendte setninger: Jeg synes at lærere skal være…….. Jeg synes at denne klassen er……. F. Her er jeg kort med beskrivende begreper. Elevene velger kort og begrunner sine valg. Vurderingsøvelser

Strategi 3 : Rollespill/Drama/Oppgaver. A. Elevene utvikler og spiller rollespill. De kan lage frysbilder med dilemmaer innlagt som klassen/den enkelte skal ta stilling til. B. Bruk av stilskriving med aktuelle normative problemstillinger. Oppgavene baserer seg på : For-----Imot Skal----Skal ikke Fordeler----Ulemper C. Systematisk bruk av medvirkningsstrategier. ( se vedlegg)

Verdi-børs : En måte å klargjøre holdninger, synspunkter, oppfatninger og verdier. På vår skole er vi opptatt av og diskuterer ofte verdier. Ledelsen på skolen har klare verdier i sitt lederskap som de formidler og som de utøver i sin praksis overfor de ansatte i skolen. Jeg vet hva mine egne grunnleggende verdier er. Jeg prøver å etterleve mine grunnverdier i min praksis overfor elever og kolleger. Når vi revurderer og evaluerer skolens ordensreglement tar vi alltid utgangspunkt i verdisyn. På vår skole legger vi vekt på å jobbe systematisk med elevenes holdninger og moralsk/etisk utvikling. Etiske diskusjoner om verdier har vi lite av på skolen vår i det voksne miljøet. Jeg vet hvordan jeg skal jobbe med å bevisstgjøre barn på verdier og holdninger og har klare metodiske modeller/virkemidler. Skolens handlingsplan har en klar verdiforankring der vi tok/tar utgangspunkt i felles diskusjoner om grunnverdier før vi laget visjon og tiltak. Vi har sjelden eller aldri verdikonflikter i personalet vårt.

Verdibørs Helt usant ”BLINKEN” Litt usant Litt sant Helt sant

Lurt : Gjort : Lært : Del 1 Økt 2 Ansvarlig : Randi Sette av tid i starten av prosjektet. Mye felles informasjon. Eierforhold Ikke merarbeid Kollegaveiledning Hele organisasjonen Sakte frem. Små skritt Ta med foreldrene Konkrete, enkle tiltak. Faste rutiner Flest mulig instanser i barns oppvekstmiljø. Spredning og involvering er viktig. Se bakover før du ser fremover ( hva er bedre nå enn før og hvor vil vi hen) Å bli kjent i formaliserte fora øker den uformelle kontakten mellom aktørene. Felles tankegods og forpliktelse i hele organisasjonen. Må prioriteres, andre ting må legges vekk. Ledelsen må gå foran. Rød tråd fra barnehage-barnetrinn-ungdomstrinn. Skape oppmerksomhet rundt prosjektet ( aviser, radio, i kommunen) Bevissthet om å være gode voksne rollemodeller. Ta med elevråd og FAU og SFO i prosessen for å skape helhet. Vektlegge planarbeid med oversikt. Klare mål, elevene tas med på råd om tiltak. Bygge felles plattform ( hva er vi alle enige om?) Brosjyre over skolens arbeid og elever. Bruke god tid på felles drøftinger. Søke motivasjon andre steder. ( studieturer) Å bruke mentor aktivt, vite hva vi vil bruke han/hun til.

Oversikt over del 2 : Kl 14.00 – 14.30 Prosjektgruppene bruker vinduet og lager veiledningsdokument v/Frode Kl 14.30 - 15.30 Smågrupper ( NB!!!Legg inn pause) v/Arne Kl 15.30 – 16.00 Prosjektgruppe samler erfaringer v/Arne Kl 16.00 - 16.30 Plenum v/Randi

Del 2 Økt 1 Ansv. Frode Tidsbruk 30. min Org. Prosjektgruppe Mål : 1. Knytte praksisfelt og teori som ble presentert sammen i en helhet 2. Lage veiledningsdokument ( alle må skrive momentene fra veiledningsdok.) A. Link mellom teori-praksis B: Veiledningsdokument 3. Hvilke utfordringer ser dere for dere videre i prosjektet? 1.Hvilke nye perspektiver/tanker fikk dere etter den teoretiske gjennomgangen? Vinduet 2. Kan noe av teorien bekrefte den praksis vi allerede har i prosjektet eller gi oss nye ideer til praksisfeltet. 4. Hvilke hindringsfaktorer ser dere i det videre arbeidet.

Del 2 Økt 2 Varighet : 90 minutt Ansv. Arne Org Del 2 Økt 2 Varighet : 90 minutt Ansv. Arne Org. Smågrupper+prosjektgruppe Smågrupper Varighet : 60. min. Arne organiserer dere i grupper og hvor dere skal være. Dere deles inn i grupper fra ulike prosjekt. Husk å ta med veiledningsdokument fra økt 1. Dere får 20-25 minutt fra hvert prosjekt til å legge frem veiledningsdokumentet for de andre. I løpet av de 20-25 minuttene skal dere få feedback fra de andre. Så er det neste gruppe som har sine fokustid. 2. Prosjektgruppe : Varighet 25 min. Dere går så tilbake til prosjektgruppene og legger frem for de andre om prosessen fra smågruppe og oppsummerer feedback. Ha i mente : Veien videre. Hva gjør vi nå videre i prosjektet basert på dagens erfaringer? Fokus på vårt neste skritt. Vær helt konkret. Vi vil høre om det i plenum

PLENUM Første skritt når vi kommer hjem? Forventninger innfridd? Del 2 Økt 3 Plenum : Varighet 30.minutt Ansvarlig Randi PLENUM Første skritt når vi kommer hjem? Forventninger innfridd? Veien videre?

I hvilken grad har dagen i dag svart til dine forventninger? Er i startgropa, forventer litt starthjelp. Lære mer. Forventninger : Bli kjent med andre prosjekter Nysgjerrig Spent på hva dette er? Nysgjerrig, har ikke så mye å lære? Vite hva andre gjør. Håper å få med noe tilbake. Bli kjent med andre prosjekter. Lære av Jessheim Spent, håper på nye ideer. Få nye tanker og ideer. Få ideer tilpasset u-trinnet. Forventninger om å skape nettverk mellom skoler. Hjelp/ideer til å komme videre på egen skole. Hyggelig å møte/dele. Tips/ideer fra andre. I hvilken grad har dagen i dag svart til dine forventninger?