SPRÅKLIG UTVIKLING. Begrepsutvikling  Begrepsinnhold  Symbol/ord.  Definere språk. Et strukturert system av talelyder: brukt til å beskrive ting, hendelser og prosesser. Språk utvikles i samspill med andre.  Språkets funksjoner: Språkevnen er unik for mennesket, og forbindelsesleddet for andre mennesker. Språk er et verktøy for å oppnå noe, og for å vise hvem vi er (hele personligheten)  Språk kan være:  dirigerende spørrende fortellende forklarende late – som – om   Språk er knyttet til identitet og selvfølelse. Å mestre språk er en forutsetning for et godt samspill med andre mennesker. Barn med språkvansker kan ofte bli utestengt fra lek.

Hva vil det si å mestre språket?   forstå det som blir sagt bruke språket uttrykke det som er relevant for å situasjonen (holde seg til tema)  NB! = KOMMUNIKATIV KOMPETANSE: Å forstå innholdet og bidra til å videreutvikle samtalen. Språk er identitet. For å lære fremmedspråk, må du beherske ditt eget morsmål.

Noen trekk fra språkutviklingen til barn. Begynnende språkutvikling – starter med gråt:   blikk kontakt gester mimikk smil Tur-taking: tar tur med å ”snakke” /lyder. Samspillet er basert på en veksling mellom utspill og respons. 1 år: Ett ords setninger. Et ord kan bety flere ting. (må ofte gjette hva barnet mener) 2 år: Kombinerer to ord/to ords setninger. (meg mamma osv.) Voksne utvider setningen. Overtolkning.

2-3 års alder og fram til 5 års alder:   ordforrådet vokser setningene blir mer sammensatte fastere ordrekke begynner å forstå grammatikalske regler språket ligner nå mer på voksnes språk bøyning avverb utprøves (gådde – gikk) prøver ut flertallsendelser (en mus – flere ”muser”) er regelsøkende eksperimenterer m/språket – voksne må ikke le Innen barnet når skolealder, så har de tilegnet seg viktige språkprinsipper. (form/innhold) Man fortsetter å utvikle ordforråd. Uttrykker seg på stadig mer nyanserte måter. Varierer språket. Kan etter hvert forstå ordspill og tvetydigheter. 6 åring er i besittelse av 6000- 10.000 ord

Språklig stimulering.   Voksne er språkmodeller - skal stimulere barns språk. Viktig at vi snakker: med barn (dialog – utveksle tanker og følelser) og ikke til barn. (gir beskjeder/irettesetter) Dialog fremmer språkutvikling - likeverdige samtalepartnere. Har man tid og muligheter for å samtale? Motivere barn til å samtale: tillit kontakt engasjement = Meningsfylte samtaler interesse

Språkets betydning for læring Språk og ulike typer språk Språk er symboler som er kjent for og blir forstått av de som kommuniserer Ulike typer språk er verbalt, nonverbalt og bilder og skriftlig ( tall, bokstaver, ord)

Språkets betydning for læring Språkets betydning i kommunikasjon Språk og atferd – utvikling av atferdsvansker Språkets betydning for samspill Språkets betydning i formidling og for å forstå

Språkets betydning for læring Språk som støtte i inkludering - for å være en del av fellesskapet for å delta i fellesskapet - for å ha medansvar for fellesskapet

Språkets betydning for læring Språklig mestringskrav akademisk læring kommunikasjon for å formidle eller forstå intenderte bud samhandling og samarbeid

Språkets betydning for læring Språket som støtte i læringsprosessen For å formidle For å oppfatte det som formidles For å forstå det som formidles

Språkets betydning for læring Faser i læringsprosessen Oppmerksomhet og motivasjon Oppfattelse og forståelse Handling og bearbeiding av informasjon Dette innebærer at hvordan vi oppfatter og forstår kan påvirke hvordan vi handler for å lære

Språkets betydning for læring Sammenheng mellom språk og tanke Tanken kan styre språket - intensjonen bak det man ønsker å formidle Språket kan styre tanken - språket kan påvirke tanken gjennom bruk av språk kan nye tanker dukke opp Tanke og språk har således stor betydning for læring, og da særlig akademisk læring

Språkets betydning for læring Metakognisjon og betydning for læring ” Å forstå og reflektere over hvordan vi lærer” Bruk av språket som bevisstgjøring: ” Å snakke om hvordan vi lærer best for å bruke dette som utgangspunkt for vår læring”

Språkets betydning for læring Betydning av språklig og kognitiv kompetanse i læring Kompetanse innebærer kunnskaper og ferdigheter Språklig kompetanse Kognitiv kompetanse (tankevirksomhet) Metakognitiv kompetanse (å se sin egen rolle)

Språkets betydning for læring Språkets betydning i identitetsutvikling Språklige kompetanse gir grunnlag for å etablere gode samspillssituasjoner – tilhøringhet og verdsetting gode læringsbetingelser – forstå og anvende ny kunnskap

Språkets betydning for læring Språklige forutsetninger Grad av språklig kompetanse Stimuleringstiltak av språklig kompetanse Tidlig språkstimulering og livslang språkstimulering

Språkets betydning for læring Språkvansker og betydning for læring Kan utvikle lærevansker både generelle og spesifikke

Språkets betydning for læring Språkvansker og betydning for læring Når trenger vi å vite om språkvanskene? Hva trenger vi å vite om språkvanskene? Hva trenger vi å vite om lærevansker? Hva trenger vi å vite om generelle lærevansker? Hva trenger vi å vite om spesifikke lærevansker?

Språkets betydning for læring Forebyggende tiltak til lærevansker og språkvansker Aktivisering av passivt ordforråd Aktiviteter knyttet til forståelse av vanskelig ord og begreper i samtaler og tekst Aktiviteter som stimulerer til bruk av muntlig/skriftlig språk Aktiviteter som arbeider med forståelse av tekst Aktiviteter som fremmer hukommelse og forståelse Studietekniske aktiviteter Aktiviteter som stimulerer kognisjon-/metaskogisjon

Språkets betydning for læring Refleksjonsspørsmål Hvilken betydning har språket i læringsprossen ? Hvordan kan du/ dere arbeide aktivt med språklig stimulering underveis i innlæringen av ny kunnskap ?

SPRÅK OG TENKNING Språk : Størst betydning i Sosiokulturell læringsteori (Vygotsky) Språket utfordres i dag av en massiv billedverden (pos./ neg. ) Språkets hovedfunksjoner: Kommunikasjon Redskap for læring

BRUNER OM SPRÅK OG TENKNING Bruner: Ny kunnskap må passe inn i tidligere kunnskap Meningsfull læring Spiralprinsippet ”Learning by discovery Overføring av kunnskap til videre læring Struktur – Å forstå hvordan ting henger sammen Fra handling – via forestillinger – til bruk av språk (konkretisering – bilder – språklige formuleringer) ”FRA HÅND – ØYE – TIL FORSTAND” Språk og tenkning er uløselig knyttet til hverandre Språket gjør det mulig å tenke abstrakt, selvstendig og kritisk Skolen må derfor legge til rette for samtalesituasjoner

VYGOTSKY OM SPRÅK OG TENKNING Språket (talespråket) er selve bærebjelken i barnets intellektuelle utvikling Det gryende språket (at barn begynner å snakke med seg selv) er byggesteiner for tenkningen Egosentrisk tale: Barn snakker om det de selv gjør i sandkassa Voksne snakker med seg selv når de skal utføre kompliserte oppgaver Den egosentriske talen blir etter hvert taus Indre tale: Tale i form av språklig kodet tenkning. Dette er grunnlaget for refleksjon over egne handlinger og over seg selv TENKNING OG SPRÅK HENGER MED ANDRE ORD NØYE SAMMEN

VYGOTSKY OM SPRÅK OG TENKNING Pedagogisk praksis: Vektlegging av språklige aktiviteter mellom lærere og elever og elevene i mellom Samtalene og dialogene må være av høy kvalitet. Eleven må bruke språket aktivt i innlæringsprosessen BRUNER: VIKTIG Å KOMBINERE SPRÅK (TALE) OG BILDE Barnehagen R- 06: En massiv satsning på språk og språkstimulering (se plan)

Margareth Donaldson Hvorfor synes så mange barn at skolen er vanskelig? Barnets språk og tenkning er utadrettet mot tolkning av verden omkring seg I skolen er språk og tenkning innadrettet. En må velge hva som skal tolkes (ettertanke). Dette krever mye tid. Barnet må skaffe seg ny innsikt: SPRÅKLIG BEVISSTHET Talespråk – Skriftspråk – refleksjon Lesing er en viktig vei til tenkning. Språk er et sosialt fenomen og kan bare lærer i sosiale sammenhenger

Skolen Skolen legger stor vekt på skriftspråket Skriftspråket er tilstede overalt i hverdagen Skriftspråket er ikke naturlig, men menneskeskapt og kulturelt betinget Skriftelige budskap stiller større krav til presisjon enn i tale Lesing: Å flytte oppmerksomheten fra språklig innhold til språklig form

”THE GREAT DIVIDE” Hva er best for tenkningen? Skriftspråket eller talespråket? Antikken: Muntlig framføring vektlagt. Platon: Støtte i det skriftlige hemmer hukommelsen Nyere tid: Donaldson: Skriving en stimulans for tanken Motstand fra Vygotsky tilhengere Talespråket gir mer rom for dialog og sosialt samspill