Internasjonalt masterstudium Universell utforming av IKT

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Advertisements

Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
UiO – Forskningsadministrativ avdeling – 2007 Tiltaksplan for forebygging av uredelighet i forskningen Prorektor, prof. Haakon Breien Benestad Universitetet.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
PhD On Track - å støtte forskningen. Prosjektet… •«Information Management for Knowledge Creation» •Nordisk samarbeidsprosjekt - ekstern finansiell støtte.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Skrivetrening Profesjonsstudiet (1.-3. semester)
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Hvorfor vurdere av avstandsoverbyggende medier.
Fellesprosjektet Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved HiT og UiA 6. februar 2013.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Dekan Jan Høiberg Tanumstrand, 8. mars 2012
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Karrieresenteret ved Universitetet i Agder
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Fusjon HiO/HiAk - utfordringer og erfaringer
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
HiO HiAk Prosessen. Litt historikk September 2008: Styrene ved begge institusjoner vedtar å ”utrede og klargjøre ulike sider ved at HiO og HiAk går sammen.
FAGSKOLEUTDANNING.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Om å skrive masteroppgave MEVIT4000, vår Skriveutfordringer ifb. med masteroppgave Mengdetrening: tidligere erfaring er viktig Storstrukturens betydning.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
10/18/11 Skrive for nett Skriveuka 2011 Tengel Aas Sandtrø Pedagogisk utviklingssenter.
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Geir Anton Johansen Leder, TeknoVest Nasjonalt Råd for Teknologisk Utdanning Rådsmøte i Førde mai 2007 TeknoVest Utdanningsnettverk på Vestlandet.
Bruk ”malvisning” for å få tilgang til denne teksten: I nedtrekksmenyen ”Vis” velger du ”Maler” og ”Lysbildemal” Oppsummering av arbeidet med KRaV på programnivå.
Økt læringstrykk gjennom praksisnærhet, fleksibilitet og kvalitet Team BA idrett.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Kvalifikasjonsrammeverket
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Gjennomføring av tilsynet
Overordnet strategi SV-fakultetet
PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag
Arbeid med Handlingsplan for undervisning ved UiS
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
MNs læringsdag Kvalitet i utdanning
Studieutvalget 19. oktober 2016 Lars Helliksen og Inger Langeggen
Faglig arena Arkivverket
Utvikling av lærerstudentenes FoU-kompetanse
Rettskilder til fots - Innledning
Miljø for Masteroppgaven?
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Rammer og føringer Det offentlige i Norge kjøper inn varer.
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Internasjonalt masterstudium Universell utforming av IKT Professor Frode Eika Sandnes Institutt for informasjonsteknologi Fakultet for Teknologi, Kunst og Design Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvorfor spesialstudium i universell utforming?

Avhengighet av IKT Nettbank Levering av selvangivelse Transport (selvbetjeningsautomater) E-valg (demokrati) Informasjon Sosial kontakt med omverdenen

Antidiskrimineringsloven 2009 «Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021» Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 Barne- og likestillingsdepartementet (trådte i kraft 1. januar 2009)

Hva? …universelt utformet…?

Fasiten i henhold til difi og FAD

WCAG2.0 og 9 andre utdaterte automatstandarder

inspeksjon og audit utforming kompetanse og prosess Ikke universelt utformede IKT-systemer (nå) inspeksjon og audit Utformet i henhold til standarder (2021) utforming kompetanse og prosess

Implikasjoner av loven og samfunnsbehov IKT-infrastruktur må endres for å tilfredstille loven (omfattende arbeid) Utvikling og vedlikehold: Behov for fagpersoner som kan lede utviklingsarbeider Kontroll og kvalitetssikring: Behov for fagpersoner som kan verifisere om løsninger tilfredsstiller lover, standarder og retningslinjer (audit) Forskning og innovasjon: Behov for fagpersoner som kan utvikle ny teknologi og sørge for at uu er ivaretatt i annen teknologiutvikling

En typisk datastudent re-presenterer 5% mest data-kynyndige og «funksjons-friske» i samfunnet. Du kan ikke lage systemer med deg selv som referansepunkt!

Hvor stort er behovet? Svar: avhengig av antall datasystemer som påvirkes og deres komplesitet Hvor mange datasystemer?...

Derfor spesialstudium i universell utforming!

Hvorfor masternivå?

WCAG2.0 How hard can it be?

Løfte blikket Skape visjoner Lede

inspeksjon og audit utforming kompetanse og prosess Ikke universelt utformede IKT-systemer (nå) inspeksjon og audit Utformet i henhold til standarder (2021) utforming kompetanse og prosess reelt universelt utformede IKT-systemer (i morgen)

«Den beste måten å forutsi fremtiden er å skape den selv» - Alan Kay Levetid på teknologi 2 år Gyldighet av behov 10 år Relevans av en visjon 100 år

Å gjøre alle til lags Universell utforming og parakdoksene

Vi vet ikke alle svarene – stort behov for mer forskning Derfor masternivå!

Hvorfor internasjonalt studium på Engelsk?

Diskrimineringsloven er norsk, men... WCAG er internasjonal (W3C) Teknologi er internasjonal Arbeidsmarkedet er globalt Internasjonal kompetanse verdifult Internasjonalt studiemiljø gir kvalitet Vi har et sterkt internasjonalt fagmiljø Gir større fleksibilitet og flere muligheter

Inntak og avtakere teknolog Ph.d. ingeniør master uu-IKT bibliotek næringsliv Annet? offentlig skole, UH utlandet

Tverrfaglighet Antropologer Rehabiliterere Ingeniører Jurister Designere Teknologer Sosiologer Pedagoger Psykologer

Veien til master

Prosessen 2007 Jun: ideer svirrer rundt en master i universell utforming (Johnny Nervseen) Nov: dekan P.Ø. Staff offentliggjør planer under NIK 2007 2008 ZZZzzzzz..... 2009 Feb: undertegnede får bestilling – reelt arbeid med søknad begynner Apr, mail: innspillsrunde næringslivsaøktører Jun: utkast ferdig fra fagmiljøet – sendes på høring internt Des: høringsrunde avsluttet – ingen innspill 2010 Apr: merknader fra studieutvalg Høst: innføring av kvalifikasjonsrammeverk – omskriving av søknad 2011 Jan: ny tilsynsforskrift – omskriving av søknad Apr: ok i studieutvalg Mai: ok i høgskolestyret Aug: HiOA – ny institusjon, ny ledelse – fusjon hio og hiak Sep: akkrediteringssøknad sendes NOKUT 2012 Jan: merknader fra NOKUT – søknad justeres Feb ok fra NOKUT Mar: ok fra Kunnskapsdepartmentet Apr: utlysnig nasjonalt Aug: oppstart første kull

Masterstudiet i universell uforming av IKT

FoU Studieplanen 1. semester 2. Semester 3. Semester 4. semester Universell utforming av interaktive systemer 10 ECTS Masterprosjekt fase I fase II 20 ECTS Fase III 30 ECTS Metode for universell utforming Akademisk forfatterskap og etikk 5 ECTS Teknologi -globalisering Funksjonsnedsettelse Interaksjonsformer og teknologi for tilgjengelighet Valgfag Intelligente brukergrensesnitt Programmering og API for brukergrensesnitt Studieplanen FoU

Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet universell utforming og spesialisert innsikt avgrenset til området IKT har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen universell utforming av IKT kan anvende kunnskap på nye områder innenfor universell utforming av IKT kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i universell utforming av IKTs historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor universell utforming av IKT og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformer som benyttes innen universell utforming av IKT kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet universell utforming av IKT, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser har praktisk erfaring med brukere med behov for universell utforming

Status

Første opptak våren 2012 – 2 studenter Andre opptak våren 2013 – 12 studenter Mål for tredje opptak 2014 – 20 studenter

Eksempler fra fagmiljøet

Søkeadferd på nett og dysleksi Gerd Berget, stipendiat

Prosjekteksempler fra IU

Prosjekteksempler fra IU

Prosjekteksempler fra IU bruk

Prosjekteksempler fra IU

Prosjekteksempler fra IU

Vår master er den eneste i Europa, ikke bare i Norge eller Norden Vår master er den eneste i Europa, ikke bare i Norge eller Norden. ;-)  Hvis det passer, kan du også nevne at vi er åpne for fjerndeltakelse i  undervisning (ved bruk av Adobe Connect). Professor Weiqin Chen masterkoordinator

Ja, kjempeflott. Enig med Weiqin at du kan vurdere å si at vi kan tilby fjerndeltakelse. Jeg tror at det er mange som er i arbeid og/eller i utlandet som kunne tenke seg en slik utdanning men føler at det er upraktisk med tradisjonell campus-undervisning. Professor Laurence Habib instituttleder

Vi ønsker å gjøre hverdagen enklere for alle!