Kommunikasjon i lærende organisasjoner Gardermoen 13. juni. 2012 Frank Rafaelsen...med god hjelp av Gary Larson.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Fra prøving og feiling til
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Hurum PPTs erfaringer med LP
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Fra prøving og feiling til
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
LEDELSE.
Alta «Framtidens» barnehage – en organisasjon i endring?
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
IKT Orkide Ledelse og Skole
GROW modellen.
- roller og forventinger
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
«Entusiasme for endring»
10. Organisasjoners effektivitet
Pedagogisk utviklingsarbeid
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Veiledning av studenter
Ungdomstrinn i utvikling
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Forutsetninger for samarbeid Ansvar og Ressurser Arbeidsdeling og Organisering.
Endring og omstilling.
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Definere og velge hovedmål og delmål
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Kommunen som arbeidsgiver
Om å jobbe aktivt med sitt lederskap
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilbakeblikk på Arendalskonferansen - og hvor er vi egentlig nå? Innovasjonsalliansen 8. september 2010.
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Modellkommunene Hva er unikt?
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Jeg – en merkevare ? Refleksjoner og bevisstgjøring om sluttpakker og jobbsøking/CV ECONA Petter A. Knudsen.
16. Mars 2007 Mobilisering, involvering og eierskap til resultater.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
Mulighetenes Oppland Ledere med mot Lederutvikling i Oppland fylkeskommune Åsmund H Sandvik HR-sjef.
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Kapittel 12 Endring og omstilling
Skolebasert kompetanseutvikling
Litt mer om veiledning Lise Barsøe
Asker - mulighetenes kommune
hvordan kan det gjennomføres?
Rekruttering Fremtidens sykepleiere
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Camilla Hall-Henriksen
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kommunikasjon i lærende organisasjoner Gardermoen 13. juni Frank Rafaelsen...med god hjelp av Gary Larson

Utvikling som tilegnelse av ny erkjennelse •Erkjennelse er noe mer enn bare informasjon, kunnskap og rutiner •Erkjennelse er lite egnet til kopiering eller direkte formidling •Veien viktigere enn målet •Starter alltid der hvor man er nå: Egen forståelse og egne utfordringer •Krever konsentrasjon, utholdenhet og toleranse for frustrasjon •«Det gjelder å holde ut» - Plutselige glimt av inspirasjon. •Veien til ny erkjennelse må gjenoppdages, igjen og igjen.

Lærende organisasjoner: «Bullshit-bingo»

1.Organisasjonen tilpasser seg endringer i omgivelsene ved å justere sine mål og sin oppmerksomhet. 2.Medarbeiderne i en organisasjon kan antas å ha et sett av felles antakelser og oppfatninger. 3.Organisasjonen utvikler felles kunnskap og forståelse om forholdet mellom handling og resultat. 4.Organisasjonen utvikler sin evne til å utnytte erfaringer som er overførbare og relevante til nye situasjoner og over tid. (En lærende skole. Lærande leiing – i eit systemisk perspektiv. Høgskolen i Sogn og Fjordane: Ø. Glosvik, K. Roald, I. Fossøy. Artikkelstafett. Artikkel 6. Utdanningsdirektoratet) En lærende organisasjon er et sted hvor…

”Hvordan kan skolen endres ved at vi sitter i grupper og prøver å løse enkeltlæreres problemer?” Kan en organisasjon lære?

Organisasjoner som kommunikasjon •Niklas Luhmanns systemteori •Systemer er lukkede og autopoetiske •Den blinde flekk •Betydningen av forståelseskontroll •Psykiske og sosiale systemer •Systemer søker orden, ikke nødvendigvis måloppnåelse •Ledelse som «gjeting» ”Wait! Wait! Listen to me!... We don’t HAVE to be just sheep!”

Organisering i LP-modellen: begrensninger og muligheter •Top-down og bottom-up •Organisering av lærere på tvers •Veisøkers privilegium og forpliktelse •Veiledning av kolleger •Støtte og utfordring •Analysemodellen som struktur •Forpliktelse og lojalitet •Forventning om progresjon •Krav om evaluering Great moments in evolution

Thinking, fast and slow •Etter Daniel Kahneman •To typer tenkning: «intuitiv» og «rasjonell» –Intuisjon: rask, effektiv, egnet for handling, men utenfor bevisst kontroll. –Rasjonalitet: innsatskrevende, utelukkende, strevsom, men potensielt nyskapende. •Påstand: «Hvis man alltid gjør det som faller en naturlig, gjør man bare det man alltid har gjort.» •Kravet om rasjonell tenkning skaper en opplevelsen av belastning i utviklingsarbeid •Fører til innovasjons -«dip’en»

Utviklingstakten

To mulige ”grøftekanter” for kommunikasjon i endringsprosesser 1.Refleksjonsgymnastikk 2.Transformasjonsinstans. Another great moment in evolution

Kommunikasjon som transformasjonsinstans •Etter Latour (Schaanning 1997): •En teori om hvordan sikkerhet og sannhet blir skapt •Sosial mekanisme som innskrenker muligheten for tvil: –Spekulasjoner og gjetninger ”Det er kanskje slik at…” –Usikre påstander ”Det hevdes at…” –Antagelser ”Det er vanlig å anta at…” –Fakta ”Det er som kjent…” –Utematiserte antakelser ”Her ser vi at…” •Tvil og usikkerhet transformeres til sannhet. •Forenkler handling på bekostning av refleksjon.

…eller refleksjonsgymnastikk •Etter Hellesnes (1997): refleksjonsatleter •Alt kan problematiseres •Ingen svar er bedre enn andre •Refleksjonen er mål i seg selv •Metakommunikasjon blir kommunikasjon •Synspunkter, ikke konklusjoner •Enighet ikke en målsetning. •Forenkler problematisering på bekostning av handling

HVORDAN LYKKES? (særlige krav til ledere) •Klar visjon, strategi og målsetting •Forståelse av nå- situasjonen •Eierforhold til prosessen – sterke ”sponsorer”, skap koalisjoner •Betydningen av tidlig suksess – overvåke fremgang; evaluering •“Ritualer og møteplasser” •Forandre strukturer og systemer •Synlig og tilstede

HVORDAN LYKKES? (2) •Aktiv ledelse - fast styring, klar ansvarsfordeling, men endring er også en prosess •Informasjon, informasjon, informasjon……. •Støtte til (mest) berørte parter •Fornuftig avvikling av dagens situasjon •Kompetanseutvikling – oppfølging, beherske nye roller •Samspillkompetanse og læringskompetanse er viktige suksessfaktorer •I endring havner vi lett utenfor ”flytsonen”

De som ikke lykkes! •Ikke knyttet til planer og mål •LP som en ”oppskrift” •Påfunn eller ”quick fix” •”Politiske” realiteter undergraver forandringen •Gap mellom ressurser og forventninger •Ledere som ”gjemmer” seg •Liten oppfølging •Overlater jobben til andre •Manglende motivasjon og entusiasme

Endring krever øvelse