Modellkommunene Hva er unikt?

Presentasjon om: "Modellkommunene Hva er unikt?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Modellkommunene Hva er unikt?
Trepartssamarbeid Medarbeiderinitiert omstilling Utvikling av intern kompetanse

2 Trepartssamarbeid Prinsippet om konsensus Dialogpreget kommunikasjon
Kollektivt ansvar Likeverdighet mellom partene

3 Trepartssamarbeid Felles, gjensidig forpliktelse for å skape suksess for prosjekter Felles anstrengelse for å skape gjensidig tillit både internt og eksternt Forsøk på å forene målet om jobbtrygghet med fleksibilitet Kompetanseutviklingstiltak Informasjonsdeling og felles problemløsning med politikere, ledelse og ansatte i fellesskap, formelt og/eller uformelt

4 Hva kan trepartssamarbeid bety for ansatte og fagbevegelsen?
Større jobbsikkerhet Mer deltakelse i beslutninger Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet Mer kvalitet i arbeidet Større investeringer i ferdigheter og trening Større innflytelse på organisasjon, ledelse og styring Større anerkjennelse, flere og dyktigere medlemmer Større forståelse for de andre parters virkelighet

5 Hva kan trepartssamarbeid bety for den administrative ledelsen?
Mindre tid brukt på klager, misnøye og konflikter Bedre beslutningsprosesser Bedre kvalifiserte medarbeidere Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet Medarbeiderne føler større forpliktelse for arbeidet Bedre moral Større grad av fleksibilitet i forhold til arbeidsorganisering. Større effektivitet og bedret kvalitet Større forståelse for de andre parters virkelighet

6 Hva kan trepartssamarbeid bety for politikere?
Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet Bedre beslutningsgrunnlag i de politiske organer Større forståelse for de andre parters virkelighet Styrker politikernes ombudsrolle Bedret tjenestekvalitet

7 Likeverd Lik tilgang til informasjon Reelle vedtak
Respekt for hverandre Interesse for andres ståsted og oppfatninger Gjennom likeverd skapes synergieffekt

8 Konsensus Konsensus defineres som en generell enighet mellom medlemmer av en gitt gruppe eller fellesskap, og forutsetter en indre fortrolighet i forhold til hvordan man blir enige, og i forhold til hva som videre må gjøres.

9 Konsensus Å utvikle gjensidig tillit mellom partene
Å ha både et eksternt og internt fokus Å utvikle uformelle møteplasser Å være lyttende og deltakende Enighet som kompromiss eller overskridelse Delaktighet og eierforhold til konklusjoner/vedtak

10 Dialogpreget kommunikasjon
At dialogen er en form for utveksling, der poenger og argumenter går fram og tilbake mellom deltakerne At alle involverte parter må ha mulighet til å delta. Men muligheten for å delta er imidlertid ikke nok; alle må involveres aktivt At alle deltakere stiller på like fot At arbeidserfaring er grunnlaget for deltakelse; i det minste må deler av den erfaring den enkelte deltaker har, oppfattes som legitim At det må være mulig for alle å utvikle en forståelse for det som er temaet for diskusjonen At alle argumentene som har med saken å gjøre, i utgangspunktet er legitime At det i dialogen kontinuerlig må oppnås enighet som kan gi en plattform for enten undersøkelser eller praktisk samhandling B. Gustavsen

11 Dialogpreget kommunikasjon
Lære en ny rolle Alle deltagere er involvert Dialog krever tid Være godt forberedt

12 Kollektivt ansvar Motivasjon for deltagelse
Ansvar for vedtak, men også oppfølging Stabilitet i gruppa Skape et ekte eierskap Ekstern profilering Skape legitimitet i egne rekker

13 Noen erfaringer ”Når for eksempel rådmannen, etatssjefer, sentrale folkevalgte og fagforeningsrepresentanter sammen har diskutert prosjektene i forsøket, har dette ført til at den kommunale virkelighet i alt sitt mangfold har kommet tydeligere fram.” ”Styringsgruppas bidrag til å styrke kommunens interne offentlighet kan tenkes å være betydelig, selv om dette er vanskelig å måle. I våre tidligere arbeid i norske kommuner,….., har vi erfart at arenaer som kan ”oversette” mellom ulike erfaringer i organisasjonshierarkiet ofte mangler, eller at de ikke er robuste nok.” ”Styringsgruppa styrket organisasjonens evne til å gjøre intern misnøye offentlig og tilgjengelig.” Telemarksforskning

14 Noen erfaringer ”Noe av det mest positive ved arbeidet i styringsgruppa har vært et felles ønske om å sette i gang gode utviklingsprosjekter til beste for borgerne i bydelen. Vi har lagt igjen motsetningene utenfor idet vi har gått inn til møtene, og brukt den tiden som har vært nødvendig for å komme til enighet. Det at vi har forskjellig bakgrunn og ulike oppfatninger har vi brukt som en ressurs i samtalene og diskusjonene. Dette har vært en god erfaring som jeg gjerne bringer videre.” (FrP-politiker)

15 Sentrale elementer og gode råd
Kommunen som samfunnsutvikler Styrket lokaldemokrati Bedre endringsledelse Lederstøtte svært viktig Ansvar/tillit/trivsel/lavere sykefravær Bedret gjennomføringsdyktighet når utviklingsarbeidet skjer i et samarbeid