Kapittel 11 Læringsteori

Tema Hva er kompetanse og læring? Læringsteorier Organisasjonslæring

Hva er kompetanse og læring? Kompetanse består av: Kunnskaper Representerer teoretisk innsikt som gir oss et bilde av våre omgivelser Ferdigheter Representerer evnen til å utøve en bestemt atferd Evner Representerer vårt potensial til å tilegne oss kompetanse og ferdigheter Holdninger Er relativt stabile og organiserte oppfatninger, følelser og handlingsintensjoner overfor et objekt eller saker av sosial art eller betydning Viktig at læring i organisasjonssammenheng knyttes til kompetansebegrepet og ikke kun til kunnskaper

Kompetanse

Behaviorismen Retter fokus på hvordan en person endrer atferd når han eller hun utsettes for ulike påvirkninger To begreper: Klassisk betinging relativ enkel assosiasjonslæring hvor individet reagerer på en stimuluspåvirkning Operant betinging aktiv, problemløsningsorientert læring Individet operere i sine omgivelser og er seg bevisst på forholdet mellom egne handlinger og handlingenes konsekvenser Konsekvensene er betinget av handlingene

Operant betingingslæring Sentrale begreper: Føringer Retningslinjer for atferd Forsterkning stimuli som når det etterfølger en bestemt respons, øker sannsynligheten for at responsen vil gjenta seg når samme eller liknende situasjon igjen inntreffer, og vi kan skille mellom: Positiv forsterkning Positive konsekvenser av handling som øker sannsynligheten for handlingen gjentas senere i samme eller liknende situasjon Negativ forsterkning øker også sannsynligheten for at en handling skal gjentas, men gjennom fravær av uønsket begivenhet

Operant betingingslæring Sentrale begreper (forts.): Ekstinksjon Fjerner betingelser/konsekvenser som bidrar til en bestemt atferd Straff reduserer uønsket atferd, men har mer komplekse konsekvenser enn belønning En svakhet ved teorien, er at det gir oss liten innsikt i hvordan individene lærer og hvilke refleksjoner de gjør seg når de møter de ulike formene for belønning og straff

Strategier for å påvirke atferd - operant betingingslæring

Kognitiv læringsteori Innenfor kognitiv læringsteori er fokus rettet mot de mentale prosesser som styrer etablering, organisering og gjenfinning av kunnskap Skjema Organiserte kunnskapsstrukturer Script Standardiserte kunnskap-handlingsskjema Svake: hvilke handlinger som vanligvis inngår i en bestemt situasjon Sterke: informerer også om sekvens og rekkefølge i handlingene

Kognitiv læringsteori Læring innebærer endring i de kognitive skjema, og vi kan skille mellom tre læringsprosesser Kummulativ innlæring Det etableres nye skjema som i liten grad er integrert med eksisterende kognitive struktur Assimilativ innlæring Læring fører til en utbygging og justering av eksisterende kognitive struktur Akkomodativ innlæring En innlæringsform hvor den kognitive strukturen endres gjennom nedbryting og rekonstruksjon

Sosial (kognitiv) læringsteori Utgangspunktet for sosial læringsteori, er at vi lærer gjennom å observere andre. Vi lærer gjennom å observere andres handlinger og hvilke konsekvenser disse handlingene får. Tre forhold påvirker overgangen fra kunnskap til handling Ferdigheter Evnen til selv å kunne utføre handlingen Motivasjon Drivkreftene til å utøve atferden Subjektiv mestringsevne Troen på at man er i stand til å gjennomføre en bestemt oppgave

Sosial læringsteori - forholdet mellom kunnskaper og atferd

Sosial (kognitiv) læringsteori Den subjektive mestringsevnen påvirker læringsprosessen gjennom Valg av handlinger Vi velger de handlingene vi tror vi kan utføre Mål Valg av mål – krevende eller mindre krevende Innsats Innsats for å løse oppgaven - Stor eller liten innsats Utholdenhet Evnen til å fullføre oppgaven – større eller mindre utholdenhet

Organisasjonslæring All læring skjer på individnivå, men mye læring skjer sammen med andre mennesker. I organisasjoner deler mange den samme erfaring, og gjennom dialog utvikler de en kompetanse med store likhetstrekk. Kombinert med at folk har ulik og komplementær kompetanse i organisasjoner, gir det mening å snakke om organisasjonslæring

Organisasjonslæring Læringsprosessen påvirkes av organisasjonen på tre måter: Regulering av individuell atferd Tolkning av reaksjonene fra omgivelsene Samspill

Organisasjonslæring Taus kunnskap: En for for kunnskap som ligger på et ubevisst nivå To viktige former for taus kunnskap Bestemte ferdigheter Kognitive skjema som er flyttet over på et ubevisst plan

Organisasjonslæring Argyris og Schøns teori om organisasjonslæring To hovedtyper handlingsteorier; Bruksteori (anvendt teori): den teori som ligger i bunnen og styrer den faktiske atferden i uttrykt teori Uttrykt handlingsteori (fasadeteori): verdier og antakelser som forfektes å være ledetråd for våre handlinger

Organisasjonslæring Enkelkretslæring (assimilativ læring) Justering/korrigering av atferd inntil ’riktig’ atferd oppnås Læringen setter i liten grad spørsmålstegn ved de grunnleggende forutsetningene for disse kunnskapene Dobbelkretslæring (akkomodativ læring) Ny atferd er nødvendig Læring skjer ved at det stilles spørsmålstegn ved de grunnleggende forutsetningene

Organisasjonslæring Den lærende organisasjon defineres av Senge (1990) som: Organisasjoner hvor folk kontinuerlig utvider deres kapasitet til å skape resultater de virkelig ønsker, hvor nye og ekspansive tankemønstre stimuleres, hvor kollektive ønsker og forventninger frigjøres, og hvor folk kontinuerlig lærer hvordan de skal lære sammen. Fem elementer vektlegges Systemtenkning Personlig mestring Mentale modeller Felles visjon gruppelæring

Organisasjonslæring Intellektuell kapital Regnskapene for organisasjoner gir et bilde over eiendeler Regnskapene gir et dårligere bilde over immaterielle eiendeler Kunnskap har stadig større betydning, men hvordan måle verdien av kunnskap Man kan skille mellom Individkapital Kompetanse knyttet til den enkelte medarbeider Strukturkapital Etablerte rutiner Relasjonskapital Verdien av medarbeidernes relasjoner – internt og eksternt