Læring og sosiokulturelt perspektiv RESULT 2017

SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV Hvordan kunnskap blir videreført til stadig nye generasjoner REDSKAPER: Intellektuelle (I) / Fysiske (F) MEDIERING: Omverden medieres vha I/F Skriftspråkets betydning Kommunikasjon og kollektive pros.

Msk: lærende vesener Historisk har msk bygget en mengde kunnskaper, innsikter og ferdigheter Alle samf har former for religion og kosmologi, system av normer og etikk, fortellinger om egen historie – komplekse ideverdener Kunnskapen har endret omgivelser og livsstil

L foregår overalt, på mange plan, hos individ og kollektiver – har gitt ulike livsformer og samfunn gjennom tusenårene; ulike språk, teknikker, kulturer og normer…. Utg.pkt for sosiokult persp på L: Hvordan blir kunnskap (k) og ferdigheter (f) hos msk videreført i samfunnet, til nye generasjoner? Hvordan sikrer samfunnet at viktigste k og f ikke glemmes?

Samf.behov for organisering Barn/unge settes i situasjoner for å erfare det de trenger for overlevelse – avhg av samf.kompleksitet hvordan de sosialiseres Dagliglivet – grunnleggende k og f her Økt behov for spesialisering: fam/småbyfellesskap strekker ikke til

Skole Lesing/skriving – og regning - adm/øk/jus/forsvar/planlegg.: bylivsbehov (dokumentsamfunnets opprinnelse, fra Mesopotamia) L av mer systematisk karakter - studier

Skriftspråket - literacy Samf med TEKST fungerer annerledes enn samf uten

I sosiokult persp er k og f utviklet gjennom hist (stadig) opprinnelse og foredling kan ses som SOSIOGENESE nye probl/vansker -> nye gjennombrudd/løsn, nye hjelpemidler, ny kunnskap, nye ferdigheter - i nye generasjoner

REDSKAPER: INTELLEKTUELLE Intellektuelle redskaper– også emosjonelle – mentale – språklige – diskursive; er kodifisert i språklig form (også tallsystemer, oppskrifter, periodisk system, grammatikalske system osv) Sosial og kommunikativ opprinnelse Bruk av I.R. går forut for individet og dets tenkning

Bruk av i.r. anvendes på to nivåer: Når vi kommuniserer m andre Når vi kommuniserer m oss selv (indre tale) TENKNING ER KULTURELL I SIN NATUR * KOMMUNIKASJON ER FORBINDELSEN MLM DET YTRE OG INDRE

FYSISKE REDSKAPER - ARTEFAKTER Msk talent for å benytte/konstruere f.r. Omskapt sin måte å leve på – nye artefakter gir nye praksiser og levemåter

Annerledes k, ikke nødv.vis mer k.. Ikke mulig å skille artefakter fra msklig handling og læring Artefakter ses som msklige ideer og tanker (intellektuelle redskaper) TRANSFORMERT til materiell form, og INTEGRERT i msklige handlinger

Intell.redsk. utviklet i en kultur finnes dermed materialisert i objekter, men også i kommunikative og kognitive operasjoner

MEDIERING Medierende redskaper er kollektive Gjennom kontakt m disse lærer msk å tenke og handle innenfor rammen av kulturen/samf. Medierende redskaper gjør det mulig å oppfatte visse aspekter av omverden og kommunisere her Samordning mlm F og I redsk er vesentlig for msklig kunnskapsoppbygging

Individuell læring Blir i stand til å beherske kollektivt skapte redskaper for å håndtere situasjoner og problemer Ikke passiv prosess! Brukeren kan modifisere, forandre, sette i nye smnhenger, omforme.. Både redskapen og aktiviteten kan bli forandret

SKRIFT: permanens! Har både intellektuell og fysisk karakter Hvordan ville kunnskap se ut uten tekster, ordbøker, oppslagsverk (også elektronisk) TALTE ENHETER representeres i fysisk form DOKUMENTER bevarer informasjon og kunnskap, og utgjør en slags KOLLEKTIV HUKOMMELSE

…

Læring endret karakter.. Ikke samme begrensning når info og kollektiv hukommelse blir eksosomatisk og allment tilgjengelig Tilgang – lesing – spredning i tid og rom Omverden større, mer variert – tekst utvider referanserammer

..fra det konkrete til det abstrakte Fra egne opplevelser til fenomener man ikke har støtt på, ikke-umiddelbare – Hva gjør dette med ideen om kontekstualisering, og med samtalen, som har vært viktig for delaktighet og etablering av felles forståelser?

Appropriering Appropriering av kunnskaper og ferdigheter er stadig pågående prosesser Msk approprierer ved læring et bestemt begrep, en ferdighet, et perspektiv.. Lærer å bruke redskaper i egnede sammenhenger

Vygotskij - Utviklingssone Noe kan vi godt, noe er vi mindre sikre på, og noe kan vi ikke – ennå: Den nærmeste utviklingssone: noe vi ikke mestrer men som er innen rekkevidde – avstanden mlm det en person klarer på egen hånd og det vedk. kan klare m assistanse fra en som er mer kyndig; Scaffolding (stillasbygg./forskaling)

SITUERT LÆRING Studier vist at kunnskap vokser fram gjennom sosial praksis Gateselger-barn – kjøp- og salg-eksemplet Agere m utg.pkt i forutsetningene vi oppfatter gjelder i et bestemt miljø Både å definere situasjon og å kunne strukturere problemer

Institusjonalisering – hånd i hånd m spesialisering Vi eksisterer i et stort antall miljøer: innen disse utvikles kunnskaper relevante for en bestemt virksomhet i samfunnet Skole – en spesiell form for praksis som skal introdusere msk til visse typer k og f