PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B 13.04.07 Liv Torunn Eik.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Rammeplan for Barnehagens innhold og oppgaver
Advertisements

Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Oslo kommune Bydel Bjerke Barnehageområdet
Etikk i pedagogisk arbeid
Kristine Angell, Kristine Gjelstad, Martine Haug og Renate Heyn.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Barnehagens samfunnsmandat
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dokumentasjon som verktøy for læringsprosesser i barnehagen
Dramafaglig prosjektarbeid
Nov.2008 HDH Eksamensforberedelser F2A og F2B. nov.2008 HDH Mål 2. semester Utvikle en etisk reflektert holdning til og faglig forståelse av mangfold.
Barn som medforskere Komme i gang- prosjektbasert utviklingsprosjekt i barnehagen med faget samfunnsfag som fordypningsemne.
De yngste barna i barnehagen – En marginalisert befolkningsgruppe?
OBSERVASJON OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON (For spesifisering av begrepene, se bl.a. Temahefte om barns medvirkning s. 58ff) F1E høsten 2008 Guri L. Østbye.
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Hva er en barnehage og hva kan den bli?
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Deltakende læring.
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
IKT – prosjekt i barnehagen Mål: Dokumentasjon av hverdagen vår.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2016.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Analyse Hva slags analyse vi kan utføre, er avhengig av det materialet du har. Vi gjør analyser også kalt bearbeidelse underveis. Og vi benytter også som.
Joanna Haynes Barn som filosofer Å lære gjennom spørsmål og dialog i førskole og skole.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
SFS 2201 – kjennelsen Slutningen – partsforholdene I.SFS 2201 prolongeres med følgende endringer: Pkt. 1 gis slik ordlyd: Denne særavtale er.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Barnesyn og barns medvirkning
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
Familieråd En for alle, alle for en
Årsplan Barnas Hus barnehage del 1
Valgfag innsats for andre
Foreldremøte for foreldre som har 5-åringer i barnehagen
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Velkommen til foreldremøte
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Samtaletrekk B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Pedagogisk dokumentasjon
Definisjonsoppgave Definer begrepet TEORI
Mattias Øhra 2002.
Barnehagenorsk Samling 14
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Modul 4 – Representasjoner
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Autoritativ barnehage
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Modul 3 – Intensiv opplæring
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Handler om mer enn å ta bilder, samle på barns utsagn, tegninger, lage utstillinger osv. Dokumentasjon er ledd i en læringsprosess for å utvikle innholdet i barnehagen videre.

Hva sier Rammeplanen? Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes (side 47). Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis (side 49).

Rammeplanen (fortsettelse) Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen (side 49).

Rammeplanen (fortsettelse) Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering (side 49).

Rammeplanen (fortsettelse) Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte (side 49). Foreldrene har rett til å se dokumentasjon om egne barn (side 50).

Pedagogisk dokumentasjon En arbeidsform og prosess for å gjøre praksis synlig Dette åpner for nye forståelser, tolkninger, valg. Muliggjør endring av praksis og utvikling av barnehagen

Pedagogisk dokumentasjon

TODELT, BÅDE INNHOLD OG PROSESS. (Dahlberg m.fl. 2003, s. 222): INNHOLD: Innsamlet materiale som gjengir hva barna sier og gjør – med andre ord barnas arbeid - og hvordan pedagogene forholder seg til barna og deres arbeid.

INNHOLD FORSETTELSE Kan være håndsskrevne notater om hva som blir sagt og gjort, lyd- eller videoopptak, fotografier, datamaskingrafikk eller kunst barna har laget. Konkretiserer og synliggjør (eller gjør hørbart) det pedagogiske arbeidet.

PROSESS: Innebærer bruken av dette materialet som et middel til å reflektere over det pedagogiske arbeidet på en bestemt, metodisk og demokratisk måte. Skal utføres av pedagogen alene eller sammen med barna selv, andre ansatte, foreldre, og/eller politikere.

REFLEKSJON Selvrefleksjon Kollektiv refleksjon Kritisk refleksjon

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON som verktøy i en ny form for planlegging: En planleggingsspiral som strekker seg fra Observasjon Dokumentasjon Tolkning Nye tanker og tolkninger – nye prosjekt/praksis Observasjon Dokumentasjon osv. Rinaldi (1996) i Temahefte om barns medvirkning side 64.

BARNS MEDVIRKNING Det må gis rom for barns medvirkning i planlegging og vurdering på ulike steder i planleggingsspiralen.

BRINGE DOKUMENTASJONEN TILBAKE TIL BARNA Pedagogisk dokumentasjon kan også bidra til å synliggjøre både enkeltbarnet og barnegruppen, og er derfor et viktig redskap i arbeidet med barns medvirkning. En av de viktigste oppgavene i forbindelse med pedagogisk dokumentasjon er å gi den tilbake til barna. Temahefte om barns medvirkning, side 61.

Å BRINGE DOKUMENTASJONEN TILBAKE TIL BARNA KAN BIDRA TIL AT: Barna gjenkaller felles opplevelser De samtaler og forklarer hverandre De ser igjen hva de selv og de andre barna gjorde og kan få nye idèer og inspirasjon Barna får distanse og mulighet for refleksjon rundt eget arbeid og læringsprosess Kan føre til nye spørsmål, engasjement og ny utforskning Temahefte om barns medvirkning, side 62

KRITISK BLIKK PÅ PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Krever tid og ressurser Kan ta tiden bort fra samspill med barna Etiske utfordringer: offentlig kontra konfidensielt Hvordan opplever barna dette? Subjektivitet Hva blir dokumentert? Fører pedagogisk dokumentasjon til refleksjon og utvikling?

Aktuell litteratur: Dahlberg,G., Moss, P. og Pence, A. (2002): Fra kvalitet til meningsskaping. Oslo: Kommuneforlaget. Kunnskapsdepartementet (2006): Temahefte om barns medvirkning Taguchi, H. L.(2000): Varför pedagogisk dokumentasjon? Stockholm, HLS Förlag Åberg, A. og Taguchi, H.L.(2006): Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.