Den første leseopplæringen

 Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.

Hva kan barna når de kommer til skolen?  Den største utfordringen for læreren er å kartlegge hva barna allerede kan. Denne kartleggingen er en forutsetning innenfor sosiokulturell læringsteori (jfr. Vygotsky).

En liten repetisjon før vi går videre! Språkets oppbygging: FonemGrafem Morfem Syntaks tekst Kontekst

 Fonem – Den minste betydningsbærende enhet (bære/være – minimale par)  Grafem – Faguttrykket for bokstav

 Det ortofone prinsipp – skriftspråket er basert på at èn lyd er representert med en bokstav. Andre systemer er det kinesiske (ett bilde for ett ord, og det japanske (ett bilde for hver stavelse)

Utfordringer etter at barnet har forstått koden/oppdaget det ortofone prinsipp:  Når vi ikke uttaler bokstaven  Når lyden ikke har egen bokstav  Når lyden uttales med ulike boksaver  Èn eller to (eller tre) konsonanter?  Når ett ord er satt sammen av flere ord.

Å lære å lese Lesing er en ferdighet og en kulturell kompetanse Avkoding + Forståelse (forenklet arbeidsdefinisjon) Vi snakker om den første, den andre og den tredje lese- og skriveopplæring

 Hva er avkoding? Evnen til å gjenkjenne og uttale ordet, og få adgang til ordets betydning.

Avkodingsstrategier:  pseudolesing  det logografisk-visuelle stadiet  det alfabetisk-fonemiske stadiet  det ortografisk-morfemiske stadiet

 Avkodingen fra tegn til meningsbærende innhold kan forenklet forklart foregå på to måter: Fonologisk omkoding og Ortografisk avkoding

 Fonologisk omkoding er å forstå slik at enheter i det trykte ordet aktiviserer en fonologisk ordkode i leserens hukommelse og slik gir leseren tilgang til ordets betydning (OECD PISA s. 22). Denne omkodingen kjennetegner begynneropplæringen samt langsomme og uerfarne lesere.

 Ortografisk avkoding innebærer at leseren gjenkjenner det trykte ordet direkte fordi han eller hun har etablert en ortografisk kode for ordet i den leksikalske hukommelsen. Denne avkodingen er langt raskere og mindre arbeidskrevende enn fonologisk omkoding, og den er nærmest automatisert hos erfarne lesere.

Metoder for 1. leseopplæring En grovinndeling  Analytiske metoder  Syntetiske metoder  Arbeidsmåte: LTG

Den analytiske metoden (ordbildemetoden) tar utgangspunkt i en språklig helhet, gjerne et ord. Her lærer barna først å kjenne igjen (”lese”) et visst antall ord. Deretter begynner analysen. Da blir hvert enkelt av de kjente ordene analysert i enkeltlyder, og bokstavlæringen begynner. Samtidig med bokstavlæringen lærer barna syntese, altså å trekke enkeltlydene sammen til ord. Høigaard.

Den syntetiske metoden (lydmetoden) starter med de minste elementene i språket, oftest lydene. Innenfor denne metoden er det avgjørende viktig at en ikke sier bokstavnavnet (”eff ”, ”kå” osv.), men sier lyden for hver bokstav. Syntesearbeidet (kalt lydering) starter straks barna har lært to bokstaver med tilhørende lyder. Etter hvert som de lærer nye bokstaver (lyder), får de stadig flere små ord som de kan øve seg på å lese (lydere). Høigaard.

 De fleste er i dag enige om at det er viktig med en kombinasjon av disse to metodene

LTG  LTG – En metode eller en arbeidsmåte?  LTG ble først utarbeidet av Ulrika Leimar tidlig på 1970-tallet

 Lesing på talens grunn ”…metoden bygger på helhet og forståelse, og den tar utgangspunkt i barnas egne erfaringer og i det muntlige språket de har som uttrykk for disse erfaringene. Barna lærer ved å lese hele ord. Så blir ordene delt inn i mindre enheter, og elevene lærer bokstavene, individuelt og i eget tempo” (Hekneby 2001:100).

Debatter  Metoder  Bokstavvalg (progresjon, store eller små bokstaver? Stavskrift eller løkkeskrift?)  Tekstutvalget (vanskegrad)

Tre hovedtyper av abc-er Høigaard  Årets (2002) abc-utgivelser kan deles i tre hovedtyper:

1. ”Egentlige” abc-er. Disse bøkene presenterer bokstavene i alfabetisk rekkefølge og har flere lesetekster av ulik vanskegrad til hver bokstav.

2.”Blandingstypen”. Dette er bøker med styrt bokstavprogresjon. Hver bokstav følges opp både av øveord som består av de bokstavene som til enhver tid er gjennomgått, og av lesetekster der alle bokstavene er brukt.

 3. ”Øvebøker”. Disse bøkene har også styrt bokstavprogresjon, men her finner vi bare øvetekster som er konstruert ut fra de bokstavene som er gjennomgått.