Side 1 «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV- kontor « - Bakgrunn og rammer  Utviklingsforsøk som har sitt utspring i, men er ikke en videreføring av.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Advertisements

NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Eva Buschmann Generalsekretær i CP-foreningen NAV og arbeidsavklaringspenger.
”Vandreboka” et nasjonalt prosjekt ”Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig opplæringsløp”
Trondheim Helseklynge Intensjonsavtale om samarbeid 4 November 2008.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Bilag 5 Strategier for HELFO mot HELFO har vært gjennom en spennende reise fra etablering av Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon i 2004 og fram til.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
STUDIEFORBUNDET FUNKIS I TELEMARK. Styret 2015/2016.
1 FAGFORBUNDET Kompetanseutvikling for ansatte på NAV kontor.
Tilbudskonferanse Utvikling av kursopplegg basert på Prosjektveiviseren.no
1 Introduksjonsloven 27. september 2016 Ann-Elin Djuvik Kro Fylkesmannen i Rogaland.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Petter Renbjør / Heidi Skaret Barsøe
Nav veileder i videregående skole
Læring etter øvelser Hva gjøres nasjonalt for å bidra til endring av atferd og implementering av læring etter evaluering? Elisabeth Næss og Guro Hjortland.
Presentasjon av organiseringsprosjektet
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Brukermedvirkning i formidling av aktivitetshjelpemidler og hvordan har vi på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal valgt å gjøre denne formidlingsprosessen.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Krav til sikring av personopplysninger
Digitalisering av plan- og byggesaksprosessen – gevinster?
Familieråd En for alle, alle for en
Struktur i høyere utdanning – SamarbeidArbeidsdelingKonsentrasjonSammenslåing Allmøte SVT 5 desember.
Veiviser Bolig for velferd
Statssekretær Jens Revold
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Fellesmøte Fellesmøte.
Ny forskrift om ledelse og kvalitet, … og litt til Sigrid J
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Omstilling på lokalt nivå Flere i arbeid Fylkesmannens januarmøte 2018
Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Statped
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk
NAV-veiledere i vid. skole
Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole
Oppfølgingsprosjektet
Overordnede HMS satsningsområder Overordnede IA mål
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Status lærlingordning
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
«. « Nasjonalformue per innbygger Historisk har arbeid vært en betydelig årsak til tidlig død og store helseproblemer. Stor innsats over mange år.
Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)
Ungdom Samarbeidsavtale NAV – Fagopplæring om lærekandidater eller ungdom som har mål om grunnkompetanse.
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Arbeidsgruppe 1. Beredskap 2020 og ROS analyse for sammenslåingsprosessen
Prosjekt - Flere unge i fast arbeid Karrieredagen, 17. oktober 2018
Inntakskonferanse i Tromsø september 2017
Arbeidsprosesser, roller og ansvar
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Kapittel 2 i SSA-S, SSA-T og innovasjonspartnerskapskontrakten.
Nå er vi spente!.
Virksomhetsstrategi for
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Kompetansestrategi Agder 2030
Arbeidsforberedende trening og VTA ny forskrift og kravspesifikasjon
Fylkesmannens oppgaver LIS 1 og LIS 3
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Utskrift av presentasjonen:

Side 1 «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV- kontor « - Bakgrunn og rammer  Utviklingsforsøk som har sitt utspring i, men er ikke en videreføring av HUSK-forsøket (Høgskole- og universitetssosialkontor) ( )  Skal involvere forskning, praksis (NAV-kontor), utdanning og brukere  Tar utgangspunkt i to Stortingsmeldinger: – St.meld nr 30 ( ) Klima for forskning – St.melding nr 13 ( ) Utdanning for velferd

Side 2 Føringer fra Arbeids- og sosialdepartementet  Bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene, både statlige og kommunale tjenester  Bidra til at personer med sammensatte behov mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål  Bidra til kunnskapsbasert praksis og nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, tjeneste og brukere både på nasjonalt, fylkes- og lokalnivå  Gi rom for prosjekter initiert ut fra lokale behov

Side 3 Føringer fra Arbeids- og sosialdepartementet Organisering  Direktoratet legger sentrale rammer for programmet og har et koordineringsansvar for satsingen, herunder ansvar for å følge opp forsøkene, oppsummere og spre erfaringer.  Eierskapet til utviklingsarbeidet skal først og fremst ligge på fylkesnivå hvor NAV Fylke og Fylkesmannen vil være sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen, med Fylkesmannen som hovedansvarlig

Side 4 Formål og målgruppe  Hovedformålet med programmet er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov.  Målgruppen vil særlig være brukere med sammensatte behov/nedsatt arbeidsevne, som har behov for tett individuell oppfølging med arbeid som mål. – Det vil være aktuelt med spissede satsninger, f.eks. innen områdene rus og psykisk helse, og for brukergrupper som innvandrere og ungdom.  Forsøket skal bidra til en mer kunnskapsbasert praksis i NAV-kontoret

Side 5 Utdyping av formålet  Programmet skal bidra til å styrke individuelle, tilrettelagte arbeidsprosesser som fører til kvalifisering og inkludering i arbeidslivet  Utvikling av kunnskap og kompetanse omkring: – Arbeidsmarkedskompetanse – Kommunikasjon – Mestring og involvering av den enkelte bruker – Samhandling med andre tjenester  Viktige virkemidler er arbeidsevnevurdering, aktivitetsplaner og individuell plan

Side 6 Ramme for forsøket  Forsøket skal bidra til en mer kunnskapsbasert praksis i NAV-kontorene, der man anvender etablert kunnskap, tilgjengelig forskning og vitenskapelige metoder som utgangspunkt for utvikling og forbedring av tjenesteutøvelsen  Forsøket skal forankres innenfor NAVs strategiske rammeverk  Partnerskapet i NAV-kontoret – Gode og helhetlige tjenester til brukerne forutsetter et velfungerende partnerskap mellom stat og kommune

Side 7 Modellering  Prosjektene skal ta utgangspunkt i lokale utviklingsbehov og tilpasse dette de enkelte involverte NAV-kontor  Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontoret er et nasjonalt forsøk som skal bidra til ny, etterprøvbar kunnskap. Endring og utvikling skal derfor ikke bare skje i det enkelte NAV-kontor, men erfaring og resultater skal ha overføringsverdi til andre  Ansvarlige aktører er : NAV-kontor, utdanning, forskning, NAV fylke og fylkesmannen, der FM skal ha et hovedansvar for å sikre gjennomføring  Det skal utarbeidet samarbeidsavtaler mellom partene, som skal omhandle roller, ansvar og brukermedvirkning.

Side 8 Økonomiske rammer/varighet  Forsøket pågår i fire år (2013- t.o.m. 2016)  Tre fylkesprosjekter: – Østfold/Buskerud – Rogaland – Sør-Trøndelag  Økonomisk ramme for 2013 er kr 12 mill.  Årlig ramme for årene er 14.mill kr, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak

Side 9 Grunnlaget for utprøvingen  Utgangspunktet for forsøket er at det skal prøves ut en fremgangsmåte eller en metode overfor brukere med sammensatte behov med mål om tilknytning til arbeidslivet. Dette skal gjennomføres gjennom et likeverdig samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere.  Det er en forutsetning at forsøket skal føre til etterprøvbar og overførbar kunnskap, noe som blant annet innebærer at utprøvingen ute i fylkesprosjektene skal kunne forstås og gjentas av andre.

Side 10 Ramme for forsøket Det stilles derfor krav om at dokumentasjonen av forsøket og de enkelte delprosjektene:  gir pålitelig kunnskap om hvorvidt utprøvingen har ført til måloppnåelse  identifiserer hva i selve utprøvingen som førte til resultatoppnåelse, eller mangel på sådan.

Side 11 De ulike elementene i utprøvingen

Side 12 Praksisforankringen – Hvor?  3 fylkesprosjekter med forsøk i 10 NAV-kontor:  Østfold/Buskerud - samarbeid med Høgskolen i Østfold: – Moss – Rygge – Hurum – Røyen  Rogaland – samarbeid med Universitetet i Stavanger – Haugesund – Karmøy  Sør-Trøndelag – samarbeid med NTNU og HIST: – 3 bydeler i Trondheim: Lerkendal, Østbyen og Midtbyen – Orkdal

Side 13 Utviklings- og læringssystemet  Forsøket skal bidra til å utvikle et bærekraftig samarbeid mellom aktørene som inngår i de fylkesvise prosjektene.  Forsøket skal gi kunnskap om hvorvidt læring i tilknytning til utprøvingen bidrar til måloppnåelse ved å heve kvaliteten på det brukerrelaterte oppfølgingsarbeidet. Dette forutsetter at man både beskriver kompetansesituasjonen blant de ansatte før oppstart (baseline), definer læringsmål og konkretiserer opplæringstiltak før og underveis i utprøvingen.  Kunnskapen skal utvikles sammen med de som skal ta i bruk kunnskapen, ikke på siden

Side 14 Forholdet mellom utprøving og ordinære løp Ordinært samarbeid med UH- sektoren Grunnutd Videreutd Praksis- utvikling Lokale forsøk Utveksling Ordinær implementering Standard for arbeidsrettet bruker- oppfølging Veilednings- plattform Arbeids- markeds- plattform Kunnskapsgrunnlag Erfaringer fra praksis Utprøving av en bestemt fremgangsmåte overfor en bestemt målgruppe med kunnskap- og kompetansestøtte