Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk

Presentasjon om: "Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk

2 Sentrale momenter i arbeidet med dysleksi
En stor andel av elevene i norsk skole sliter med spesifikke språkvansker (5%), dyskalkuli(5%) eller dysleksi (5%) eller kombinasjon av disse (10%). Vi vet også at elever med slike vansker, som ikke får tilrettelegging/tiltak tidlig i utdanningsløpet, får større problemer når de bli eldre. Tidlig innsats er nødvendig. Mestring av språk er en forutsetning for all type læring. Kan også være sterkt medvirkende til mulige sosiale tilpasningsvansker.

3 Dysleksivennlige skoler
På Dysleksiforbundets hjemmesider står følgende om dysleksivennlige skoler: Har et inkluderende og aksepterende miljø Har gode systemer og kompetanse på å finne de som sliter Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det Setter raskt inn tiltak som fungerer Er gode på å lære opp og bruke muligheten IKT gir Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker Kriteriene vil skape bedre og mer inkluderende læringsmiljø for alle

4 Hva er Statped? Statped er en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter og et kompetansemiljø. Statped er en støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å gi alle barn og unge god tilrettelegging i inkluderende barnehager og skoler. Statped arbeider flerfaglig og har spesialiseringer innen seks fagområder: hørsel, syn, døvblindhet, språk/tale, sammensatte lærevansker, ervervet hjerneskade. Statped utvikler læringsressurser og er opptatt av hvordan ny teknologi gir unike muligheter i tilpasset opplæring. Statped har et landsdekkende ansvar for spesialpedagogiske tjenester til samiske brukere (SEAD).

5 Organisering Statped er en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet
Statped vest Organisering Statped er en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet Cirka 730 årsverk Fire regioner ledet av en regiondirektør Etaten er ledet av direktør Tone Mørk Statped nord Statped midt Statped sørøst 5

6 Hva gjør Statped? Veiledning, rådgivning og konsultasjon
Direkte oppfølging av barn, unge og voksne Lokal kompetanseheving Omfattende kursvirksomhet for ulike målgrupper Konferanser Læringsressurser og teknologiutvikling Utvikler og distribuerer informasjonsmateriell FoU-virksomhet og faglig utvikling Bidrar i utdanninger på universitet og høgskoler Deltidsopplæring for hørselshemmede elever En heltidsskole for døvblindfødte (Oslo) To skular med heiltidselevar Skådalen i Oslo. Døvblinde elevar A.C. Møller i Trondheim. Teiknspråkelge grunnskuleelevar Deltidsopplæring Inntil 12 veker i året for hørselshemma elevar Bergen, Trondheim,…… 6

7 Hva ser Statped? Det er til dels store ulikheter i hvordan kommunene arbeider med inkludering, tilrettelegging og spesialundervisning. Mye godt arbeid gjøres – men ulikhetene er til dels store. Det er ulikt om kommunene vet om Statped – og om de bruker Statped. Kunnskapsutviklingen er rask – behovet for påfyll er stort og løpende. Kompetansen til å ta i bruk teknologi i opplæringen er svært ulik og for lite preget av systematikk. God tilpasning for de som har behov for det – gir god tilpasning for alle.

8 Brukermedvirkning i Statped
Brukermedvirkningssystemet er en sentral del av organisasjonen Brukermedvirkningsstrukturen omfatter blant annet: Nasjonalt brukerråd Regionale brukerråd Faglig samarbeidsråd Brukermøtet Nasjonal brukerkonferanse Målsetning: dialog, erfarings- og meningsutveksling, bidra til utviklingsarbeidet med Statpeds tjenester

9 Hva vet vi om praksisen for inkludering?
Elever med funksjonsnedsettelser tilbringer mindre tid i klassen enn andre – dette øker med alderen og at Organiseringen av opplæringen begrenser sosial deltakelse (Tøssebro og Wendelborg 2008 og 2010) Manglende samordning mellom spesialundervisning og ordinær undervisning (Haug, Nordahl og Beckman 2016) Elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon får ofte rollen som «besøkende» (Østvik) 25 % av elever med sansetap er ikke en del av ordinær opplæring (Kermit, En av flokken) Speed – prosjektet (Haug)- spesialundervisningen varierer enormt i og mellom skolene.

10 Nærskoleprinsippet og inkludering
Store forskjeller på hvor godt skolene fungerer med tanke på inkludering og tilrettelegging. Kommuner forvalter opplæringslova og -forskrift svært forskjellig. Det bidrar til ulikheter i tjenestetilbud. Elever med særskilte opplæringsbehov blir særlig berørt. Med store ulikheter i praktiseringen av inkludering kan virkemidler som dysleksivennlig skole være viktig bidrag i arbeidet med en inkluderende og tilrettelagt opplæring – for alle elever.

11 Statpeds innsatsområder i målbilde 2017-2022
Et inkluderende læringsmiljø Teknologi – et redskap for inkludering Inkludering forutsetter oppdatert kunnskap Vi gjør kunnskap tilgjengelig Vi samhandler med brukerne Vi samhandler med andre aktører

12 Teknologi – et redskap for inkludering
Strategisk teknologisk innsats i skolen. Teknologisk utvikling gir nye muligheter for tilrettelegging OG inkludering. - nå også for elever med dysleksi

13 Læringsressurser for lesing, avkoding og forståelse

14 Digital nedlastning av lydbøker

15 Lykke til med samlingen- og med viktig arbeid!