Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)

Presentasjon om: "Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)

2 Disposisjon KUNNSKAPSGRUNNLAG 4.2 Definisjon / avgrensning
4.3 Bruk og sammensetting av kilder og metoder 5.5 Videre utviklingsbehov: Samarbeid om kunnskapsgrunnlag 4.1 Suksesskriterier / beste praksis

3 4.2 Definisjon/avgrensning
To vanlige avgrensninger: en eller et samlet sett med rapporter og dokumentasjon et bredere tilfang av kunnskap, erfaring, kompetanse og informasjon som aktørene bak et tiltak eller en beslutning har med seg inn i arbeidet sitt

4

5 4.3 Bruk og sammensetting av kilder og metoder
«We find ourselves in the mildly embarrassing position of knowing less than we have proven» Gene V. Glass (1976): «Primary, Secondary, and Meta-Analysis of Research», Educational Researcher 5(10): 8

6 4.3 Bruk og sammensetting av kilder og metoder
Fylkene lager seg gjerne sine egne pakker med deskriptiv statistikk SSB-statistikk Kompetansebarometre NAV-statistikk og -bedriftsundersøkelse Egne kartlegginger Korttidsperspektiv på fremtidens behov for kompetanse Utgangspunkt i dagens arbeidsplasser, utdanningsmuligheter og behov I prosjektet gjort en lagt ned en god del arbeid i lokale kartlegginger av fremtidige behov Forsøke å utvide perspektivet

7 Rykk tilbake til start? «Statiske» kunnskapsgrunnlag
⇒ «låste» forutsetninger ⇒ bom på milepæler ⇒ svekket tillit ⇒ bom på målet

8 Rull fremover!

9 4.3 Bruk og sammensetting av kilder og metoder
Hvis hjulet går rundt, får man: Dynamisk oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Kontinuerlig justerte/avstemte forutsetninger ⇒ Langtidsperspektiv korrigert med ny informasjon For at hjulet skal gå rundt, trenger man: Integrering av ulike kilder til kunnskap Lokalt eierskap Regionale analysenettverk / samarbeid om kunnskapsgrunnlaget

10 5.5 Samarbeid om kunnskapsgrunnlaget
Samarbeid regionalt Samarbeid på tvers av fylker Samarbeid med nasjonale organ

11 5.5 Samarbeid om kunnskapsgrunnlaget
Samarbeid regionalt Utfordrende å få et dekkende bilde av næringslivets behov Behov for å trekke i samme retning Kan ta tid å etablere felles problemforståelse og forståelse og respekt for hvilke utfordringer og utgangspunkt ulike aktører har Flere aktører og sektorer regionalt sitter på kunnskap og/eller virkemiddel Behov for å forankre arbeidet med kunnskapsgrunnlag hos disse Behov for å dele kunnskapen mellom disse Behov for gode system for samhandling Dialog i tillegg til statistikk Sterkere samhandling gir grunnlag for bedre ressursbruk og økt kvalitet i arbeidet Samarbeid på tvers av fylker Samarbeid med nasjonale organ

12 5.5 Samarbeid om kunnskapsgrunnlaget
Samarbeid regionalt Samarbeid på tvers av fylker Data, modeller, verktøy og prognoser bør samkjøres/sammenstilles og tilgjengeliggjøres på ett sted Én felles katalog eller kildeportal for innholdet i kunnskapsgrunnlagene Felles redaksjon/redaksjonsråd? Fylkene samarbeider i dag gjennom Panda analyse Har organisasjon, arenaer, finansiering og infrastruktur for statistikk og prognosemodeller Organiseringen kan endres, finansieringen kan økes og infrastrukturen utvides til flere formål Samarbeid med nasjonale organ

13 5.5 Samarbeid om kunnskapsgrunnlaget
Samarbeid regionalt Samarbeid på tvers av fylker Samarbeid med nasjonale organ Fylkeskommunene bør involveres i og forpliktes til deltakelse i nasjonale samarbeid Fylkeskommunene (via Panda analyse?) bør være representert i Kompetansebehovsutvalget [og «dimensjoneringsutvalget for høyere utdanning»?] Fylkeskommunene bør ha medeierskap til nasjonale oversikter Sikre at data og modeller som presenteres nasjonalt også har regional relevans og nytte? Bidra til regional bruk og forståelse av nasjonale data og modeller?

14 4.1 Suksesskriterier / beste praksis
Integrering av ulike kilder til kunnskap Lokalt eierskap Regionale analysenettverk

15 4.1 Suksesskriterier / beste praksis
Integrering av ulike kilder til kunnskap Ikke én praksis som peker seg ut som den beste, men Fire tilnærminger som bør kombineres Deskriptiv statistikk – må alltid ligge til grunn Metoder for å identifisere næringer med spesielle behov eller utfordringer – gir indikasjon på spesielle utfordringer Kartlegging av fremtidig kompetansebehov i arbeidslivet – dybdestudier som kan bekrefte eller avkrefte modeller Utvikle scenario for viktige næringer – viktige ledetråder for strategisk og taktisk arbeid, justeringer av forutsetninger Lokalt eierskap Regionale analysenettverk

16 4.1 Suksesskriterier / beste praksis
Integrering av ulike kilder til kunnskap Lokalt eierskap Prosjekteierskapet plassert i fylkeskommunene, med prosjektleder ansatt hos prosjekteier Reduserer risiko for tap av egen kapasitet og kompetanse i arbeidet Ekstern prosjektledelse har sine fordeler også (aktuell kompetanse, gjennomføringsevne), men Utvanner eierskapet Fordyrer oppdateringene Gir hull i egen organisasjon Krever uansett mye egeninnsats frå fylkeskommunene Regionale analysenettverk

17 4.1 Suksesskriterier / beste praksis
Integrering av ulike kilder til kunnskap Lokalt eierskap Regionale analysenettverk Samordning smører hjulet Bør være del av øvrig kompetansenettverk