Endringer i styring av skolen over tid – konsekvenser for ledelse på alle nivåer Keynote presentasjon på «Fælles nordisk udviklingskonference» ; København, 27. jan Jorunn Møller, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Forelesningens struktur Skjematisk oversikt over endringer i styring og ledelse av skolen i Norden de siste 50 åra Norden som del av et globalt utdanningslandskap En studie som viser betydningen av tillit på tvers av nivåer i skolen Noen kjennetegn for vellykket gjennomføring av reformer i skolen Noen resultater fra en norsk studie av Kunnskapsløftet som styringsreform ( ) Spenninger i forståelse av lærerprofesjonalitet – en norsk studie

Skjematisk fremstilling av endringer i skole og skoleledelse i Norden de siste 50 åra Rettsstaten Sentralisert modell Nasjonal læreplan Legal ansvarliggjøring Tillit til at lov følges Skolen innenfor en legalt ramme Overlærer Velferdsstaten Desentralisert modell Nasjonal ramme for lokalt læreplanarbeid Profesjonell ansvarliggjøring Tillit til profesjonen Skolen som et profesjonelt fellesskap Rektor Konkurransestaten Sentralisert/desentralisering Nasjonal læreplan med kompetansemål Ansvarliggjøring ut fra resultater Tillit til testresultater Den effektive skolen Sjef/Arbeidsgivers representant Uljens, M., Møller, J. Ärlestig, H. & Frederiksen, L.F (2013). The professionalisation of Nordic school leadership. In L. Moos (Ed.) Transnational Influences on Values and practices in Nordic Educational Leadership – Is there a Nordic Model? (pp ), Springer

Norden som del av et globalt utdanningslandskap Informasjonsmengden har økt dramatisk - nye muligheter for statlig og kommunal styring av utdanningen. Utdanningspolitikken i Norden preges i stor grad av internasjonale trender og internasjonale kunnskapsprøver. Nye tanker og ideer importeres fra andre land, og ikke minst spiller OECD og EU en viktig rolle i denne sammenhengen. Tydelig ledelse fremheves som løsningen på utfordringer skolen står overfor.

Betydningen av gjensidig tillit i skolen Hva bidrar til å utvikle tillits- relasjoner? 1. Respekt for andre, evne til å lytte 2. Omsorg for andre 3. Kompetanse i rollen + adressere inkompetanse 4. Personlig integritet Gjensidig tillit preger relasjonene i skolen Konsekvens for organisasjonen Positive holdninger blant lærere til innovasjon og risiko Mer samarbeid med foreldre Økt forpliktelse blant alle Bedre profesjons- fellesskap Konsekvens for elevene Høy score på akademiske resultater Høy score på sosiale resultater Bryk, A.S. & Schneider, B. (2002). Trust in Schools: A Core Resource for Improvement. New York: Russell Sage Foundation. Robinson, V. (2011). Student-Centered Leadership. San Francisco, Jossey-Bass. A Wiley Imprint.

Noen kjennetegn for vellykket gjennomføring av reformer Tilslutning til reformens målsettinger og virkemidler Dialog og partnerskap mellom nivåene Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået Økonomisk oppfølging Lokalt lederskap (skoleeiere, skoleledere, lærere) Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger / kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Datnow, A. (2002). Can we transplant educational reform, and does it last? Journal of Educational Change, 3(3-4), 215 – 239. Se også: Ball, S, Maguire, M. & Braun, A. (2012). How schools do policy. Policy enactments in secondary schools.Routledge.

En studie av Kunnskapsløftet som styringsreform sentralmakt – lokalmakt med Norge som eksempel Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen, men skoleeierne skal stå til ansvar for resultater Rogaland fylke med sine 27 kommuner

Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten, men ha stor oppmerksomhet på dem som går ut av skoleporten!

" ” Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål” Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009 Lokal versus sentral styring «The State Strikes Back» ”Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål”. Statsråd Kristin Clemet 2002

En analyse av reformimplementering i Norge i lys av «suksesskriteriene» Sviktende tillit mellom nivåene Svak forankring av Kunnskapsløftet som styringsreform på alle nivåer Dialogen mellom sentralt og lokalt nivå synes ikke å fungere tilfredsstillende. Et unntak er prosjektet «vurdering for læring» Rektor og skoleeier er i dialog om resultater, men ikke når det gjelder pedagogiske konsekvenser av resultatene Omfattende system for rapportering oppover til skoleeier – gir rektorene en oversikt, men usikkert hva dette betyr for resultatene Svake forbindelseslinjer mellom rektor som leder av reformarbeidet, og lærernes praktisk-pedagogiske arbeid. Svak tilbakemeldingskultur (medarbeidersamtalen er viktigste verktøy) Møller et al Kunnskapsløftet som styringsreform. I: Karseth, Møller & Aasen (red): Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Universitetsforlaget

Endringer i forståelse av lærerprofesjonalitet Yrkesprofesjonalitet (occupational professionalism): -Autonomi og profesjonelt skjønn er sentrale aspekter -Tillit til de profesjonelle og deres kompetanse betyr at ekstern styring kan minimaliseres -Argumenteres gjerne fram av læreres profesjonsforeninger Organisasjonsprofesjonalitet (organizational professionalism): -Vektlegger bruk av målbare resultater og ansvarliggjøring, selv om også autonomi og skjønn er viktige aspekter i tillegg -Argumenteres gjerne fram av aktører på statlig og kommunalt styringsnivå. Mausethagen, Sølvi (2013). «Reshaping teacher professionalism. An analysis of how teachers construct and negotiate professionalism under increasing accountability». PhD-thesis. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Noen spørsmål til ettertanke Hvordan er balansen mellom intern og ekstern ansvarliggjøring? Beveger de nordiske landene seg mot større grad av markedsorientering i utdanningspolitikken? Med hvilke konsekvenser? Blir lærerarbeidet mer regulert? Med hvilke konsekvenser? Øker utdanningsbyråkratiet og hierarkisk styring? Med hvilke konsekvenser?