Inkluderende barnehage- og skolemiljø - innledning samlingsbasert tilbud Andre fellessamling pulje 1, 21-22.september 2017.

Presentasjon om: "Inkluderende barnehage- og skolemiljø - innledning samlingsbasert tilbud Andre fellessamling pulje 1, 21-22.september 2017."— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderende barnehage- og skolemiljø - innledning samlingsbasert tilbud Andre fellessamling pulje 1, september 2017

2 Questback fra samling 1

3 Questback fra samling 1

4 Digital mobbing

5 Status i dag for det samlingsbaserte tilbudet
Pulje 1: 38 kommuner. 37 har med barnehage. 6 embeter: Agder, Møre og Romsdal, Vestfold, Oppland, Nordland og Finnmark. 25% private barnehager Pulje 2: 8 embeter: Troms, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Oslo/Akershus, Buskerud, Telemark og Hedmark. 45 kommuner deltar  Omtrentlig er 1/3 av barnehagene private. Oppstart oktober 2017

6 Sektormålene Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring

7 Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Samlingsbasert tilbud Kompetanseutvikling og støtte på mange arenaer i samspill Utdanningsdirektoratet planlegger og legger til rette i dialog med fylkesmannen Hovedsakelig faglig input. Belyser bredt ulike aspekter ved de gjennomgående temaene i tilbudet Arbeid i fylker og kommunegrupper Nasjonale samlinger Fylkesmannen planlegger og legger til rette i dialog med kommunene. Faglig input etter ønske og behov hos kommunene. «Bore dypere og smalere» Erfaringsdeling internt og på tvers Arbeid i kommunegrupper Regionale samlinger Ressurspersonen planlegger og legger til rette for arbeid i dialog med kommunenivået og deltakerne Ferdighetstrening og faglig input etter ønske og behov hos deltakerne Erfaringsdeling Refleksjon over praksis Lærende nettverk Styrere og skoleledere planlegger, forankrer, leder og legger til rette for den lokale utviklingsprosessen sammen med sitt personale i barnehage/skole. Samhandling med ressursperson og kommunenivået Observasjon og kollegaveiledning Arbeid i personalgrupper: Ferdighetstrening. Arbeid med teoretisk input. Refleksjon over praksis Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

8 Utviklingsarbeidet skal være barnehage- og skolebasert
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling vil si at barnehager og skoler, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å videreutvikle praksis innen arbeidet med barnehage-, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. Det handler bl.a. om å få trent på regelverksanvendelse, ferdigheter og ha arenaer for å vurdere og reflektere over egen praksis. praksis =>kunnskap, holdninger og ferdigheter Utdanningsdirektoratet 2016 Det er noen prinsipper i SKU og noen arbeidsmåter i SKU. Noe man kan TENKE og noe man kan GJØRE.  grave i definisjonen. Den gir også litt drahjelp til eget målarbeid 1.del sier noe om premisset og det felles fokuset som er nødvendig. Alle deltar med samme fokus. Forpliktelse og engasjement 2.Del om praksisutvikling Vi trenger voksne som er flinkere til å se og lytte som blir flinkere på å handle etter det de ser. Det er det vi skal øve på. 

9 Kollektiv forbedringsarbeid
«Leaders are people of influence» Hvem har påvirkning på din enhet? Hvilken rolle har de? Virker det vi gjør? Dere skal lede de voksnes læring. Mange som prøver å påvirke de ansattes praksis i skoler og barnehager. Vi fra scenek Leadership is about influence» Dr. Joanne Robinson. (Director of professional learning, Ontario)

10 Fixsens implementeringsmodell (2005)

11 Kollektivt forbedringsarbeid – møte mellom teori og praksis
Kjell Arne Røv.ik: Behov for kunnskapsoversettere. Som klarer å bygge bro mellom teori, forskning og styringsdokumenter. Innskriving av de nye ideene, eller føringene inn i den lokale konteksten. Det må passe! Lederansvar. Kan være rektor, PPT, styrer, UH, ressursperson, eller andre Hvordan lærer voksne best? Knyttes tett til den daglige praksisen Utfordres på kunnskap og læringssyn. Samarbeid med eksterne. Erfaringsdeling. Observasjon og erfaringsdeling.

12 Grunnlaget for direktoratets arbeid
FNs barnekonvensjon- fire sentrale prinsipper: Barns rett til vern mot diskriminering Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Retten til liv og plikten til å sikre utvikling Barns rett til å bli hørt Føringer for arbeidet: Anerkjenne barn og unges opplevelse og rett til medvirkning Voksne har ansvar for å forebygge og stoppe krenkelser Sosial og faglig læring skjer i et samspill

13 Sentrale begreper Barnehagemiljø og skolemiljø
Psykososialt barnehage- og skolemiljø Fysisk barnehage- og skolemiljø Læringsmiljø 2. Krenkelser Mobbing Diskriminering Trakassering Begreper med noe overlappende innhold Opprinnelse fra ulike fagområder

14 Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag
Det finnes flere ulike faglige forståelser og definisjoner av hva mobbing er Ulike forklaringer på hva mobbing er, hvorfor det oppstår og hvordan det bør håndteres springer ut ifra ulike vitenskapelige perspektiver og fag Profesjonsutøvelse bygger på felles verdier og et felles forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag. Profesjon og den enkelte må utøve skjønn i komplekse spørsmål

15 Komplekst og omfattende arbeid
Barnehagens og skolens mandat og oppgaver for å utvikle trygge og gode miljø er komplekst og omfattende. Lovtekst, rammeplan og læreplanverk fordrer lokale oversettelser og konkretiseringer ved den enkelte barnehage og skole -> hva omfatter dette arbeidet og hvordan skal vi jobbe

16 Grunnlaget for direktoratets arbeid
Mobbing og andre krenkelser må ses i sammenheng med forhold ved individer, kontekst og systemer Individuelle og kontekstuelle perspektiver kan utdype hverandre, snarere enn å være gjensidig utelukkende Tiltak på gruppe-, system- og individnivå

17 Et trygt og godt miljø- mer enn fravær av krenkelser

18 Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap
Et trygt og godt miljø Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle

19 # du så meg