Avslutningskonferansen 31.10. 2012. Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.

Presentasjon om: "Avslutningskonferansen 31.10. 2012. Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle."— Utskrift av presentasjonen:

1 Avslutningskonferansen 31.10. 2012

2 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

3 Reformens begrunnelse Kulturelt mangfold Endringer i arbeidslivet Underyting Sviktende grunnleggende ferdigheter Avslutningskonferansen 31.10. 2012

4 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

5 Grunnopplæringen som fugl i bur Avslutningskonferansen 31.10. 2012

6 Krav til nytt styringssystem ” Vi m å desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi ø kt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne m å l ”. Sitat: Statsr å d Kristin Clemet (2002). Avslutningskonferansen 31.10. 2012

7 Tre hovedmotiv for desentralisering av beslutnings- og forvaltningsmyndighet: Demokratimotviet Effektiviseringsmotivet Profesjonaliseringsmotivet Avslutningskonferansen 31.10. 2012

8 Sentralmakt - lokalmakt Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen! Avslutningskonferansen 31.10. 2012

9 Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten! Avslutningskonferansen 31.10. 2012

10 Styringsreform som virkemiddel Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem Desentralisert beslutningsmyndighet og forvaltning; ny ansvarsplassering Større lokalt handlingsrom Organisasjonsendring; rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse Resultatansvar: Elevenes kompetanse/læringsutbytte (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Mer og bedre læring for alle ! Avslutningskonferansen 31.10. 2012

11 Styringsreformen Mål og resultatstyring Kunnskapsbasert skoleutvikling Myndiggjøring av profesjonen Ansvarliggjøring av skoleeier og skolen Avslutningskonferansen 31.10. 2012

12 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

13 Lokal versus sentral styring ”Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål”. Statsråd Kristin Clemet 2002 ” Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål” Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009 Avslutningskonferansen 31.10. 2012

14 Politikk - Forvaltning «De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan…” (NOU 1990:13, S. 137) Avslutningskonferansen 31.10. 2012

15 Ingen helhetlig implementeringsstrategi Avslutningskonferansen 31.10. 2012

16 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

17 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå – Positivt implementeringsklima – Fremdeles overveiende positive etter fem år Avslutningskonferansen 31.10. 2012

18 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Roller og ansvar – I 2007/2008 var det uklarhet både om rolle og ansvarsfordelingen mellom nasjonalt og lokalt nivå, og om forholdet mellom politisk og administrativ styring I 2011 oppfatter et stort flertall av kommunene rolle- og ansvarsfordelingen som klar Dette kan skyldes at den statlige styringen er blitt tydeligere og sterkere. – I 2011 synes det politiske skoleeiernivået å involvere seg mer i skolenes virksomhet Dette kan skyldes at de har fått verktøy som gir tilgang til informasjon og resultater - men det er her store forskjeller mellom kommuner Avslutningskonferansen 31.10. 2012

19 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Det lokale handlingsrommet Skoleeier: – 2007: Opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse – 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette – 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet til lokale løsninger Skolenivå i 2011 – 29 % av rektorene i grunnskolen og 17 % av rektorene i videregående skole mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet – 12 % av lærerne i videregående opplæring, 16 % av lærerne på 10. trinn og 22 % av kontaktlærerne på 4. og 7. trinn mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet Avslutningskonferansen 31.10. 2012

20 Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet Er bærebjelken i ferd med å gi etter ? Avslutningskonferansen 31.10. 2012

21 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Lokal håndtering av reformen Skoleeierne har opplevd Kunnskapsløftet som krevende. Det lokale læreplanarbeidet har vært omfattende, tidkrevende og utfordrende. Vurdering har vært et spesielt utfordrende område. Flertallet mener likevel at læreplanarbeidet har vært lærerikt og bidratt til å styrke kvaliteten i undervisningen. De mener at større grad av samarbeid på tvers av klasserom og skoler og lokalt arbeid med tolkning av kompetansemål og arbeid med vurdering, har bidratt til kompetanseutvikling blant lærerne. Skoleeierne er positive til at de har fått større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Samtidig beskrives arbeidet med forankring på skolenivå og involvering av skolene i kvalitetsvurderingsarbeidet som utfordrende. Det er fortsatt en vei å gå før systemet er godt nok implementert i alle skoler. Det er behov for økt kompetanse og kapasitet på skoleeiernivå for analyse og sammenstilling av resultater og indikatorer. Avslutningskonferansen 31.10. 2012

22 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

23 Systemiske forbindelseslinjer som forutsetning for vellykket reformimplementering Tilslutning til reformens målsettinger og tillit til reformens virkemidler på underliggende nivå, Dialog og partnerskap mellom nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået (rektorer, lærere), Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere, Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene, Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Felles forståelse av reformen mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime Avslutningskonferansen 31.10. 2012

24 Kunnskapsløftet som styringsreform Avslutningskonferansen 31.10. 2012

25 Brytninger mellom ansvarsregimer Overnasjonal styring Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen Avslutningskonferansen 31.10. 2012

26 Takk for oppmerksomheten!