1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Advertisements

KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
”Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter” Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3. Formålet med vurderingen Fremme læring Uttrykke kompetanse.
Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon.
Yrkeskompetanse: -Fagkunnskap -Ferdigheter -Holdninger -Verdier som helhet (Hiim og Hippe (2001), s. 43)
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik & Siri Myhren Petersen Emne: Nye fag på 8. trinn.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
1 Fra læreplan til vurderingspraksis Utfordringer i lys av Kunnskapsløftet Volda 29. sept Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
Velkommen til foreldremøte 10.trinn 6.september 2016 Rustå for livet 1.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Velkommen til foreldremøte 10.trinn 1.september 2015 Rustå for livet 1.
Jørpeland ungdomsskole Et godt sted å være - Et godt sted å lære Velkommen! Foreldremøte 8. trinn høsten 2016.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
Klasseledelse: Oppstart av en undervisningstime Berit Bratholm:
Ny læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet  Bygger på L97  Generell del lik  Læringsplakaten.
Endringer i kompetansekrav undervisning Gjeldende fra 1.august 2015.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Organisering av YFF helse og oppvekstavdelingen ved Dahlske vgs. Strandhotell Jorunn T ø nnessen Ramberg Fagkoordinator Helse- og oppvekstfag.
Vurdering i videregående opplæring
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Alternative utdanningsløp
Kvalifikasjonsrammeverket
Vurdering for læring.
Nettverksledersamling
Informasjon om eksamen
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Fellesmøte Fellesmøte.
Tverrfaglig uke for LUT
Valgfag innsats for andre
Vurdering for læring -erfaringsdeling
6. November 2015 VURDERING FOR LÆRING. Høyskolen i Østfold.
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Presentasjon av Kine Vålbekk
Smestad skole Velkommen til Osloskolen! Smestad skoles visjon: Trygge og samhandlende elever med kompetanse for fremtiden lene.
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Den matematiske samtalen
Matematikk på ungdomstrinnet
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
KrFs skolepolitikk.
Vurdering Praksislærer gir veiledning og vurderer
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Modul 4 – Representasjoner
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er de revidert!.
Nå er vi spente!.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Bli kjent med forsøkslæreplanene for FVO
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret

Naturfag i norsk skole Integrert naturfag fra 1. til 11. trinn Biologi+fysikk+kjemi+geofaglige emner Barnetrinnet trinn: totalt 328 timer – 328 timer/7 trinn = 47 timer (1,2 time per uke) Ungdomstrinnet trinn: totalt 249 timer – 249 timer/3 trinn = 83 timer (2,2 timer per uke)

Generell del Fag Prinsipper for opplær Formål grf Komp.- mål Lokalt læreplanarbeid

4 Hvorfor nye læreplaner? Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte, men ikke så detaljerte Større lokal frihet til valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen, gjennomgående læreplaner

Læreplanen som forskrift Det betyr at den er forpliktende Kompetansemålene ”styrer”, fordi de blir gjort til gjenstand for vurdering

Læreplanen

Lærere sier: Læreplanene er for omfattende Læreplanene er for upresise Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring Læreplanene er for teoretiske

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for- grunnleggende-ferdigheter/ arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for- grunnleggende-ferdigheter/ Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen av hver av dem på fem nivåer.

Fra rammeverket Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen.

Progresjon I tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som konkretiserer progresjonen i ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder å de grunnleggende ferdighetene.

Ferdighetsområder Å kunne leseÅ kunne skriveÅ kunne regneMuntlige ferdigheter Digitale ferdigheter Forberede, utføre og bearbeide Planlegge og bearbeide Gjenkjenne og beskrive Forstå og vurdere Tilegne og behandle FinneUtformeBruke og bearbeide UtformeProdusere og bearbeide Tolke og sammenholde Kommunisere Reflektere og vurdere Digital dømmekraft

Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet for fag: Kompetansenivå Lavt nivå: Middels nivå: Høyt nivå: Kompetansekrav Reprodusere, gjengi Anvende Analyse og vurdering 12

Tredelt ”ferdighetsstige” Kompetansenivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Kompetansekrav Delta, gjenkjenne, oppfatte Etterligne, justere, beherske Komplekse, sammensatte ferdigheter, utvikle, produsere, fornye

14 Kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget.

Forslag fra Naturfagsenteret: did= did=3888

Teknologi i norsk utdanning  Formelle føringer: – ToD – ToF – Teknologi i praksis Teknologi i praksis  Teknologi-tiltak -Lektor2 -Energiskolene -TekIn

Teknologi - ressurser TekIn: Teknologi-inspiratøreneTeknologi-inspiratørene ToD – materiell:materiell – Fuglebolig mm –

Lærere i Naturfag - ungdomstrinn For naturfag kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i faget, i tillegg til tilsettingskravene.

Naturfaglæreres fagbakgrunn formelle krav Fra 2008: minst 60 studiepoeng ved tilsetting i fag som matematikk, norsk og engelsk 70 % - 80 % har faglig fordyping i det faget de underviser i på ungdomstrinnet.

Eksamen i naturfag Omtale av vurdering i læreplanen: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen skal gjennomføres med et praktisk innslag. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Nasjonale tester/prøver Ingen i naturfag Norge deltar i de internasjonale testene TIMSS og PISA Karakterstøttende prøver for 10. trinn

Karakterstøttende prøver et verktøy i underveisvurderingen og en støtte i sluttvurderingen Eksempler mId=