Tema: grupper og gruppeprosesser

Egne erfaringer med grupper/team? Forskjellige erfaringer med grupper/team (+/-)

Hvorfor grupper/team? Krav til økt effektivitet og produktivitet i arbeidslivet stiller store krav til daglig samhandling (mennesker som samarbeider) (Sjøvold 2006)

Skolen Grupper, arbeidslag, arbeidsfellesskap er nå en vanlig måte å organisere arbeidet i skolen Elever Lærere Kunnskapsløftet: http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/045071-990406/dok-bn.html Generell del: Det arbeidende menneske, Det samarbeidende menneske, Læringsplakaten

Basisgrupper ved HiØ Derfor er basisgrupper en del av studiet her ved lærerhøgskolen Praktisk: Egen deltaking i grupper Møter grupper i praksis Teoretisk: kjenne Gruppeteori Forskning om grupper Metodisk tilnærming

Hva er en gruppe? En samling mennesker? Er tilskuerne på en fotballkamp en gruppe? Er spillerne en gruppe Er svensker og nordmenn en gruppe? Er flyktninger en gruppe?

En første definisjon på en gruppe Mange forsøkt å lage definisjoner på grupper, derfor varierer disse i litteraturen Vår definisjon på grupper: ”tre eller flere personer som har et felles mål og samhandler for å nå dette målet” (Sjøvold s.17, 2006) Felles mål: bli lærere Vi samhandler for å nå dette målet

Oppgave Beskriv noen egne erfaringer fra grupper/team. Del erfaringene fram for hverandre. Hvordan motvirke de negative gruppeerfaringer og få til et bra gruppesamarbeid?

Tre perspektiver (Sjøvold 2006) Yter vi bedre sammen med andre? Å prestere sammen med andre versus å prestere sammen Å støtte seg til gruppen eller å støttes av gruppen

1. Yter vi bedre sammen med andre? Sosial fasilitering: økt ytelse når andre er til stede (Sjøvold 2006,s.25). sykle fiske Alt skjer raskere når vi er sammen med andre

Ny kunnskap (60-tallet) Sosial fasilitering knyttet til Enkle oppgaver Nærmest automatiserte arbeidsoppgaver Når kompleksiteten på oppgavene øker: Ulempe å ha andre rundt seg Eks: lære seg nye ting

Ny kunnskap igjen (70- og 00-tallet) Sosial fasilitering ved opplevelse av straff og belønning. Yteevne øker når oppgaven er knyttet til egen identitet/selvbildet.

2. Å prestere sammen andre versus å prestere sammen Forsøk på forklaring Tidligere forskning: Å prestere noe sammen med andre, men ikke fokus på teamets prestasjoner (prestere sammen) Et nytt perspektiv: Å være medlem i et team = å samhandle Inntil nå: enkeltindividets prestasjon sammen med andre Nå: å prestere sammen

Fokus for å jobbe sammen Gruppen må ha de ressursene som kreves for oppgaven Gruppen må være i stand til å dele og utnytte disse ressursene. (Sjøvold s. 28)

Fem ulike arbeidsformer basert på ulike oppgavers krav Additive oppgaver: tautrekking Disjunktive oppgaver: problemløsning Konjunktive oppgaver: forskningsprosjekt Kompensatoriske oppgaver: jury Komplementære oppgaver: fagbok

Oppgave Klasse 5 B på Torvald skole har en dag med forskjellige gruppeoppgaver. Hva kan du si om den arbeidsform disse gruppen utfordres på? Prosjekt om Afrika Fotballkamp Kryssord Klasseavis Skolens idolkonkurranse med egen jury

En konklusjon Grupper utnytter kanskje sitt potensiale dårlig?

3. Å støtte seg til gruppen eller å støttes av gruppen To sentrale momenter: Motivasjonstap Unnasluntring – sosial loffing – free riding Kan skjules i gruppa, fordi gruppa enten tildekker eller er så stor at det ikke synes. Gruppa prøver å kompensere gjennom at andre gjør mer og/eller prøver å hjelpe den som ikke ytre optimalt. Koordinasjonsstap: Klarer ikke å utnytte ressursene

Perspektiv på optimal gruppeytelse Medlemmenes ressurser må passe til oppgaven som skal gjøres Medlemmene må klare å dele og utnytte ressursene samme

Gruppefunksjoner og -roller Gruppen som balansesystem

Samspill mellom 4 grunnleggende funksjoner i gruppen Kontroll Resultatoppnåelse Omsorg Relasjonsbygging, sosial åpen, kreativitet, ivareta Opposisjon Kritikk, konkurranse, provokasjon) Avhengighet Lojalitet, konformitet, aksept

Samspill og balanse Omsorg Kontroll Opposisjon Avhengighet

Kontroll (C – Controll) Personer Lite fleksible Regelryttere Overdreven systematikk Riktig måte å gjøre oppgaver på Humor ingen sterk side Gruppens særpreg Har aksepterte kjøreregler Fokus på produksjon Kontrollkultur Nye ideer (truende) Vi er best Lederen Den sterke Leder i kampen mot konkurrentene

Omsorg (N – nuture) Personer: Gruppens særpreg Lederen Vennlige Uformelle Åpne Demokratiske Gruppens særpreg Omsorgskultur Lederen Tar vare på Beskytter

Opposisjon (O – opposition) Gruppens særpreg Gjensidig mistenksomhet Åpenhet for personers rett til påvirkning og makt Tøff, aggressiv atferd verdsatt Mangler vilje til å arbeid for felles mål Lederen Forutsettes å stå opp for en av partene ved konflikt Blir ignorert hvis hun/han ikke gjør det Forhandler Personer Intoleranse for kontroll Motstand mot autoriteter Nekter å innordne seg Oppfatninger av disse Upålitelige Irritable Utålmodige Motstreberske

Avhengighet (D – dependence) Personer: Logiske Objektive Analytiske Intellektuell tilnærming til oppgaveløsing Selvkontrollert Rasjonelt Men ikke selvstendig initiativ. Gruppens særpreg Avhengighetskultur Verdier som fremmer lojalitet og disiplin Lederen Tar ansvar for å sikre gruppens måloppnåelse og medlemmenes velbefinnende

Gruppeoppgave Drøft de grunnleggende funksjoners betydning for gruppen med spesiell vekt på egen basisgruppe Lag en punktvis oppsummering av drøftingen og ta med til plenum.

Å utvikle sitt potensial i gruppen - individuelt og som gruppe Synergi Engasjement, empati, samarbeid Tilbaketrekking Motløshet, utydelighet, usikkerhet

Utviklingsdimensjonene Tilbaketrekning: Medlemmene ingen felles identitet Ingen delt opplevelse av forpliktelse til samarbeid Personen: Meg selv først Gruppen: vi og de andre Synergi Sterk felles gruppeidentitet Høy grad av læring Dristige meningsytringer fører til ny kunnskap Søker aktivt kunnskap Søker relasjoner utenfor gruppen Medlemmene mesterer alle grunnleggende gruppefunksjoner

Det totale bildet Kontroll Omsorg Opposisjon Avhengighet Synergi Tilbaketrekking Synergi Opposisjon Avhengighet

Fri flyt - balanse Alle medlemmer behersker alt i kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene Stort potensial for å mestre omgivelsene

Flytsonemodellen, (Bearbeidet etter Csikszentmihalyi i Andreassen og Wadel 1989 og Sjøvold 2006) U t f o r d i n g e K Om T S A Op Flytsonen Ferdigheter

Oppgave Drøft: I hvilken grad påvirker teorien om grupper din oppfatning av gruppens betydning i skole og utdanning? Summer opp drøftingen i hovedpunkter og ta med til plenum.