Rakel K.Rohde Næss Høgskolelektor ”Veiledning i et systemteoretisk perspektiv”

TEORETISK REFERANSERAMME Gjems (1995): Veiledning i profesjonsgrupper Røknes og Hanssen (2006) Taasen, Havnes og Lauvås (2004): Skagen (2004):I Veiledningens Landskap Stålsett (2006): Veiledning i en lærende organisasjon Ulleberg (2004): Kommunikasjon og veiledning

VEILEDNING Inger Ulleberg (2004) hevder at begrepet veiledning ikke er avgrenset og definert en gang for alle, og at beslektede begreper kan være rådgiving, konsultasjon og coaching. Skagen(2004) ser at den som prøver å finne frem til en klar og entydig definisjon på veilednings- og rådgivingsbegrepet, vil møte mange skuffelser

VEILEDNING Veiledning er mye mer en ren metodikk Når vi veileder driver vi differensiering Elevsamtalen blir viktig Veiledningskompetanse forutsetter både kommunikasjons og veiledningsferdigheter

LIKHETER FOR VEILEDNING OG RÅDGIVING Begge er bygget på frivillighet Ansvar for endring ligger hos rådsøker Rådgivers ansvar blir å legge prosessen til rette, å lede prosessen og å fullføre prosessen Rådgiver/veileder må være bevist sitt ansvar som modell for den som søker hjelp

ULIKE VEILEDNINGSMODELLER Ulike teoretiske syn på hvordan veiledning bør foregå. Henger ofte sammen med ulikt syn på kunnskap. Handal og Lauvås-refleksjonsmodellen. Kaare Skagen- håndverksmodellen

Gjems definisjon på veiledning: ”En maktfri og deltakerstyrt samtale over tid, hvor enkeltsaker fra yrkesarenaen blir reflektert på en slik måte at de kan forstås i lys av minst to relasjoner. Målet med veiledning er å utvikle helhetsperspektivet på egen virksomhet, og dermed øke kvaliteten i arbeidet med målpersonene”. (Gjems, 1995:21) Et en maktfri relasjon mulig?

SYSTEMISK VEILEDNING Helhetlig perspektiv på den måten at mage faktorer spiller sammen. Viktige momenter i veiledningen blir da å få drøftet og analysert sin virksomhet, både innhold og metoder. Målet: utvikle kvalitet i sin profesjonsutøvelse. Hjelp til å få øye på påvirkningsfaktorer, og bevissthet om hvordan man selv påvirker.

SYSTEMISK VEILEDNING Gjems hevder at veilederen bør verken ha faglig ekspert - status eller formell overordnet rolle. Ønsker likeverdig kollega som veileder Relasjon mellom mennesker står i fokus System: en gruppe av individer som arbeider eller lever sammen over tid

METAKOGNITIV AKTIVITET Metaperspektivet viktig Nyere forskning i kognitiv psykologi viser at barn drar fordel av pedagogiske tilnærmingsmåter som hjelper dem å reflektere over egne læringsprosesser (se Marzano et al.1988 I:Armstrong, T. Abstrakt forlag as 2003) Sirkularitet, påvirkning, relasjoner og kommunikasjon viktig

FORMATIV OG SUMMATIV VURDERING Summativ vurdering baserer seg på en avsluttende vurdering Formativ (underveis) vurdering baserer seg på å gi tilbakemeldinger underveis i studieforløpet. Det blir da viktig å gi studentene kompetanse i å vurdere eget utviklingsforløp frem mot den summative vurderingen.

HVA ER EN MAPPE? Mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner (etter Paulson, Paulso og Mayer 1991, s. 60-61 I: Artikkel av Dyste:http://luna.itu.no:8080/Filer/fil_teori_mappevurdering.pdf  

MAPPEMETODIKK ” Mappene illustrer hva elevene har lært, hvordan de lærer og hvilken holdning den enkelte har til læring. Formålet med mappemetodikken er å engasjere elevene i egen læring, slik at de kan øve seg opp til økt selvstendighet gjennom å formulere mål og vurdere egen måloppnåelse” (Roger Ellmin, 2004:18)

STUDENT VEILEDER STUDENT Egenvurdering og vurdering av andre meget sentrale begrep utvikle ferdigheter knyttet til vurdering og refleksjon over egen læring. Dersom vi regner oss selv som eksperten som gir det rette svaret, og derav gir den beste veiledningen, kan det være vanskelig å få medstudentvurdering til å fungere.

STUDENTVEILEDNING I DIGITALE MAPPER Uttalelse om kunnskapsdeling fra 2.års-studenter gruppeprodukt: ”I vårt prosjekt kan vi se at disse digitale mappene gjør det enklere å utvikle et godt læringsmiljø i samarbeid med 1. klasse studentene. Det er viktig at vi kan til enhver tid gå inn å se på deres produkter, og ikke være avhengig av å få tilsendt oppgaven på for eksempel e- mail eller papirform. Det gjør det dessuten også enklere for førsteårsstudentene å kunne gå inn på våre digitale mapper og tilegne seg lærdom fra disse.”

STUDENTUTTALELSER FRA INDIVIDUELT PRODUKT Dette prosjektet ble i mine øyne vellykket. Jeg har fått en hel del kunnskap om det å veilede og forhåpentligvis har 1.klasse lært noe av de innspillene jeg kom med både som lærerstudent og senere ferdigutdannet lærer trur jeg det er viktig å være flink på det å veilede og det på å ta imot veiledning. Dette her vert et prøveprosjekt her på høyskolen, og etter mine erfaringer denne uken syns jeg dette er noe man bør fortsette med. ”   ”Denne måten å arbeide på anbefaler vi høgskolen til å jobbe videre med i og med at dette var et prøveprosjekt.” ”Erfaringene jeg sitter igjen med etter endt prosjektet er med på å forme evalueringen av prosessen. For meg så har det vært en positiv opplevelse som frister så absolutt til gjentakelse.”

KOMMUNIKASJON, LÆRING OG RELASJONER FOR VEILEDNING? HVA BETYR KOMMUNIKASJON, LÆRING OG RELASJONER FOR VEILEDNING?

HVA ER LÆRING? Læring er sett på som relativt varige endringer av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer. Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring? Tradisjonelt syn på kommunikasjon: en sender, et budskap, et medium, en mottaker.

LÆRING OG KOMMUNIKASJON Brevet og telefonen, det første som skilte kropp og kommunikasjon i moderne tid Nye måter å lære og kommunisere på: nettchatting,SMS osv. Lærer vi ulikt når kroppen ikke deltar i samtalen/veiledningen?

TRADISJONELT SYN PÅ LÆRING OG UNDERVISNIG Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren snakker, elevene gjør skriftlige arbeider Vi har en tendens til å tro (ønske) at barn lærer best slik vi selv lærte best.

Kilde: M.Øhra PowerPoint ”sosio- kulturelt lærings- perspektiv” Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I LK-06 Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

DET SOSIOKULTURELLE LÆRINGSPERSPEKTIVET Bygger på et konstruktivistisk syn på læring, men kunnskap blir til i samhandling med andre og er derfor å betrakte som et sosiokulturelt fenomen. I et sosiokulturelt perspektiv er det vanskelig å forestille seg den ”rene” tenkningen isolert Læring er sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket men mellom mennesker og ting. Læring er deltaking i praksisfellesskap

RÅDGIVERROLLEN Liten tradisjon for Karriererådgiving i Norge Rådgiverne som poteten ” skal brukes til alt” ? Søppelbøtte uten kildesortering? Mangler yrket status og presisjon? Hva må endres? Hvordan lære elevene å ta valg?

GREGORY BATESONS RELASJONSPERSPEKTIV(I:Ulleberg,I, 04) Mennesket må forstås i relasjon til andre. Det er ikke en fysisk verden av gjenstander vi forholder oss til, men en verden av relasjoner, forskjeller og kommunikasjon. Vi kommuniserer alltid både om innhold og form Det er umulig å ikke kommunisere Samspill må forstås sirkulært

Batesons grunnleggende forutsetninger i kommunikasjon 1. Det er umulig å ikke kommunisere 2. Vi kommuniserer alltid om både innhold og forhold 3. Samspill må forstås sirkulært 4. All erfaring er subjektiv, all persepsjon er en tolkning 5. Relasjonen er grunnleggende og basis i kommunikasjonsteorien

PUNKTUERING Å punktuere vil si at vi organiserer vår forståelse av et samspill ved å si at noe er årsaken til noe annet, vi mener noe om hvor samspillet oppstår: hun oppfører seg dårlig- de andre tar igjen Ofte maktkamper om hvem som punktuerer rett

SYMMETRISKE OG KOMPLEMENTÆRE RELASJONER Komplementær relasjon: Ulik atferd som er ganske godt tilpasset hverandre. Ulikheten øker Symmetrisk relasjon: Mer av As oppførsel bidrar til mer av same oppførsel hos B. Likheten øker.

VANSKELIGE RELASJONER The reinforcement (forsterkning) trap (G.Patterson) Vi må lære å se/analysere dette spillet og bryte det Vi vet ofte hva vi skal gjøre, men faller sammen pga stress og mangel på overskudd. Atferdsproblemer er lært og de læres tidlig i familien (T.Ogden)

VANSKELIGE RELASJONER Beateson mener vi må flytte blikket fra individet og forstå folk som en del av relasjonen de inngå i. Mennesker må forstås i lys relasjon i stedet for egenskaper Denne kontekstuelle forståelsen stemmer med de siste tiårs dreining fra individorientert til en mer kontekstuell forståelse av atferdsproblemer Problembarn” er grensesøkende, har alltid blitt utsatt for grenser, men har ikke forstått de ( Einar Christiansen, Lillegården kompetansesenter)

PREMATUR LUKNING (Røknes og Hanssen,2006:83) en ubevisst prosess som innebærer at personen forlater den reflekterende holdningen og avbryter utviklingsprosessen for tidlig. Fører til stagnasjon i den profesjonelle utvikling Tenk på egen profesjonell utvikling. Er det noe du kan gjøre for å ivareta din egen utvikling og unngå å komme inn i en prematur lukningsprosess?

SAMTALEN SOM MULIGHET INNENFOR VEILEDNING Tradisjon for å forhøre og belære, ikke samtale (Jesper Juul) Gode samtaler gjøre oss mer samarbeidsvillige Det sløve språket ( Hellesnes) Ulike samtaleteknikker presenteres

SAMTALETEKNIKK Enhver samtale bør avsluttes med at rådgiver oppsummerer viktige momenter og sjekker ut med rådsøker om det er samsvar mellom oppfatningene til rådgiver og rådsøker. Eks: ” har jeg forstått deg riktig når jeg …… En oppsummering kan bidra til å skape klarhet, oversikt, bevisstgjøring og kan være ansvars avklarende.

ULIKE SPØRSMÅL Å STILLE (ofte relatert til LØFT ) Hypotetiske spørsmål Mirakelspørsmålet Skaleringsspørsmål Relasjonsspørsmål Unntaksspørsmål Andre typer spørsmål: Informasjonsspørsmål, affektive spørsmål, refleksjonsspørsmål

SELVINSTRUKSJON Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger, veileder Når forsvaret er nede kommer det ubevisste fram (stress) ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk Viktig å vite egne + og – i en veiledningssituasjon Sett grenser, lær av andre som er flinke til å si nei Hvit hva du vil på jobben

RÅD TIL DEN SOM VIL HJELPE ANDRE: Søren Kirkegaard 1859 At man når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde han der han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst (…)