Veiledning- det personlige, det organisasjonsmessige og det faglige

Presentasjon om: "Veiledning- det personlige, det organisasjonsmessige og det faglige"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledning- det personlige, det organisasjonsmessige og det faglige
Gjøvik Inger Ulleberg Høgskoleni Oslo og Akershus 1

2 Noeneksempler: I FoU-prosjekt – organisasjonsutvikling
Gruppe i en barnehage - profesjonsutvikling En leder –nærmersegcoaching? Skolelederei gruppe – profesjon/organisasjon Studentveiledning– øve og prøve

3 Veiledning er endialogisk virksomhet som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng. Det er denne sammenhengen – som kan være en institusjon altså en skole, et universitet eller en høyskole, eller en arbeidsplass – som definerer og setter grenser for veiledningens form og innhold. Kaare Skagen 2004 3

4 (ja takk, begge deler?) Ha ekspertise i forhold tilinnholdet
Gi sinmeningtil kjenne Undersøke forselvå bliklokerefor å kunne svare Gi svar Undersøke problemstillingen så man kan foreslå de mest brukbareløsninger Ha ekspertise i forhold til prosessen Bidra til at andre kan skape nymening Utforske for atdeltakernekan bliklokerepåhvade tenker Stille spørsmål Legge til rette for prosessen sådeltakerneselvutviklerideerogløsninger Westmarkm.fl. Ja takk – begge deler? Av og til deteneav og til det andre? Avklarehvade vil ha? Glassverket– foreslo en annenveileder Studentveiuledning– begge deler? 4

5 Tre blikk på veiledning
5

6 På minst tonivåer I forhold til å forstådilemmaene/problemene/utfordringenesom blir presentert – faglig, personlig, organisasjonsmessig I forhold til å forståveiledningsvirksomheten– faglig, personlig, organisasjonsmessig 6

7 Plan Det organisasjonsmessige Det faglige Det personlige
Veiledningeni organisasjonen Dilemmaenei lys av organisasjonen Det faglige Syn påveiledning Syn på læring og forandring Praktiske synteser Det personlige Resonanskartet 7

8 Først:å forstå ogbedriveveiledningi lys av et organisasjonsperspektiv
Noen spørsmål:Hvemgir oppdraget?Hvordaner det rammet inn?Hvilkenstatus?Hvilketradisjoner?Hvilkeerfaringer?Hvilkemål?Hvilkeverdier?Hvordanstarter vi? Erveiledningendel av en utviklingsprosess i organisasjonen – eller er det fokus på den enkeltes læring?Lærendeorganisasjon? Læringsfellesskap?Ledelsensrolle? Hvordanavklarervi alt dette?Hvemmå vi avklare med?Ledelsen–deltakerne? 8

9 Organisasjonskultur – setter grenser –muligheter?
Så:hvordanspillerforståelseav organisasjon en rolle iveiledningssamtalen? Utensyn for at vi er i en organisasjon som setter grenser på ulikemåterså kan vi risikere å privatisereproblemer– gjøre det til et spørsmål om den enkeltes dilemma Organisasjonskultur – setter grenser –muligheter? Økonomi/ressurser– setter grenser Sosialkontor – utviklet ”brune”holdningeri møte medklienter– ble presset, hadde lite å gi,endtemedverneombud. Vike:førstelinjetjenestensdilemma – umuligeutfordringer Ledelsen/omorganiseringerosv– har opplevd at alle bare er opptatt avendringerpå jobben – og vi brukteveiledningentil å undersøkehvordande kunne forstå og handle i forhold til det. BolmanogDeal– fireperspektiver/fortolkningsrammerfor organisasjon – har vært viktig påveilederutdanning Videreutdanningforpptnå –systemrettet– med blikk fororgansiasjons-og systemutvikling Veiledningav en leder: forstå både organisasjonen,strukturene– ogrelasjonene 9

10 Spørsmål å stille: Det samfunnsmessige oppdraget, etikken,visjonene,hvarammer innveiledningen? I institusjonen –hvordanfinner viveiledningenivirksomheten?Hvilkenstatus har den? Når bør vianleggeetorganisasjonsperpektivpå det presenterte dilemmaet? 10

11 Tenk deg om. Snakk med sidemannen.
Har du opplevd at etorganisasjonsperpektivpå det presenterte problemet har vært nyttig og viktig i veiledning?Hvordan? Tenk deg om. Snakk med sidemannen. 11

12 Så:de fagligeperspektivene
Både i forhold tilveiledningsvirksomheten– og i forhold tildilemmaerpresentert Ekspertveileder– ellerprosessveileder? Hvordan tenker vi om veiledningen? Hvordan tenker vi om profesjonsutøvelsen? Hvordan posisjonerer vi oss? Mester– i forhold til hva? Ekspert – prosess? 12

13 Kunnskap – på to nivåer Hva slags kunnskap er nødvendig? (Som veileder? Som profesjonsutøver?) Kroppsliggjort Kunnskap i handling (Molander) Må læres i nærvær av det som skal læres (Grimen) Sirkularitet(Bateson) Relasjonell handlingskompetanse (Fuglestad) TellabouthowIconsiderclassmanagmentassomethingbodily– apresence– aconcentration– abodilyawareness. Mymetaphorhasoftenbeenthatofriding – I rideIcelandichorses (andsometimesbigonestoo) Somepeoplethinkthatriding is tositona horse anddecidewhatitshoudldo. Icantellyou: it is arelationship! Somepeoplethinkthatbeingateacheris just todecidewhattheclassshoulddo. and Iamalwaysanxious,eager,excitedwhenImounta horse – aswhenIenteraclassroom. Howwillweconnect?Howwillwecommunicate? I rein (isthatright?)thehorse – startthecomunnication– and Idevelopafocusintheclass Igivethemessage– firstcarefully: startwalking–ifthehorsedoesn’tlisten – Igivethemessagemorefirmly.Ifitgoesinthewrongdirection– Iwilgatheritagainandgivethemessageanew. It is arelationship: andtheunittherelationshipisofinterest. Theunityme+horsecanbeofinteresttostudyasme+class! The horse – andtheclass–willshowdifferentbehaviorwithdifferentpeople!Classroommanagmentisaboutrelationships. Andthe knowledge can not be understood separate from the application; there is a unity between the practical situations and the skilled actions, (Molander1996).Actionis a way of articulating knowledge which is as basic as verbal articulation, Working in a classroom with childrenisaction; it is participating in a multiplicity of relations and encounters all the time. And the listening, perceiving and interpreting sides of the teacher is of as great value as the talking, the distinctive and the clear teacher. ”The teacher’s professional competency is a relational phenomena,” 13

14 (Harald Grimen) Knyttettilprofesjonsutøvelse
Profesjonerhenterkunnskapframangefelter Profesjonskunnskap er teoretisk fragmentert –utøvelsenhar et praktisk siktemål Praktiskesynteser: der forskjelligebrokkerav kunnskap er sattsammentil meningsfyltehelheter–knyttetsammengjennom krav praksis stiller. 14

15 Mitt faglige perspektiv
Kort fortalt: Kommunikasjon og relasjon 15

16 - entriadiskmodell Relasjoner mellom mennesker Min relasjon til verden
Fenomener Gjenstander Erfaringer 16

17 ( ) Inger Ulleberg 17 17

18 ”Withoutcontext,wordsandactionshave nomeaningat all.”
18

19 OM KOMMUNIKASJON 1 Vi kan ikke ikke kommunisere
Vi kommuniserer alltid om et innhold og om forholdet Vi kommuniserer på flere nivåer Samspill må forstås sirkulært Vi har symmetriske og komplementære relasjoner 19

20 OM KOMMUNIKASJON 2 Relasjon er helt grunnleggende
All erfaring er subjektiv All persepsjon er en tolkning Vi konstruerer virkeligheten sammen Vi må ha flere tanker i hodet 20

21 Hvaer dine faglige referanserammer?
Forveiledningsvirksomheten? Forvirksomhetensomprofesjonsutøver? Noter ned Snakksammen Utfordringer? 21

22 Iveiledning Utforske Utdype Utvide Utfordre
For å skape nykontekstforståelse,tykkerehistorier - som kan gi nyemuligheterfor å forstå og handle 22

23 Resonans Resonans er et begrep er hentet fra musikkenverden som betegnergjenklang og en tones etterklang. Resonans oppstår når en tone svinger i takt med det rommet den møter. Begrepet brukes i denne sammenheng for å forstå møte mellom enveilederogveisøker,profesjonsutøver og bruker, lærer og elev. 23

24 Relasjonell resonans 1 Samspill eller gjenkjennelse mellom den profesjonelles personlige og private erfaringer og de utfordringene eller historiene brukerne presenterer. Kan påvirke hvordan man rammer inn, ser og forstår Kan påvirke hva man velger å gripe fatt i, hvordan man handler 24

25 Relasjonell resonans 2 Kan bidra til gode og utviklende relasjoner
Kan bidra til trange og fastlåste relasjoner Være oppmerksomme på når vi bygger på private, personlige erfaringer som ikke har en faglig begrunnelse 25

26 Resonanskartet Et kart å tenke med, undersøke egen praksis
Personlige og private erfaringer kan bidra på positive måter, skape kontakt og tillit – eller de kan hindre dialogen, hindre oss i å være nysgjerrige, fremme maktbruk. 26

27 Resonanskartet 27

28 Tenk litt – snakk med sidemannen
Kommer du på noen veiledningssituasjoner der dine private og personlige erfaringer har bidratt på en god og positiv måte? Har du noen gang opplevd at de har styrt, avgrenset problemet eller dominert din tenkning på en uheldig måte? Tenk litt – snakk med sidemannen 28

29 Litteratur Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I: Molander, A. &Terum, L.I.Profesjonsstudier.Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, P. (2008)The Narrativeswhichconnect. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011).Mellom ordene.Oslo: Gyldendal Akademisk. Skagen, K. (2004).I veiledningens landskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ulleberg, I. (2004).Kommunikasjon og veiledning.Oslo: Universitetsforlaget. Westmark m.fl. (2012)Konsulent – men hvordan?København: Akademisk forlag.