Pedagogisk ledelse og læring - dokumentasjon som verktøy for ledelse og læring NEA sept.08

Ledelse i barnehagen De beste lederne er i barnehagen. Når man ser nærmere på hvor barnehagelederne scorer høyt er det ikke så rart. De er jo utdannet pedagoger (Andersen i Dagens næringsliv, 2007).

Anerkjennelse av fagkunnskap?

LEDELSE OG LÆRING To sider av samme sak? Syn på menneske Syn på læring Syn på ledelse En produktiv eller en re-produktiv lærings- og ledleseskultur (Wadel, 2002)?

Erfaringer fra Sverige Læringen skal baseres så vel på samspillet mellom voksne og barn som på at barna lærer av hverandre. Barnegruppa skal ses som en aktiv og viktig del i utvikling og læring (Lpfø,1998 i Alnervik, 2005)

Utfordringer i praksis Individfokuset Stadietenkningen Forståelser av læringsbegrepet Kartleggingen Individuelle mapper Individuelle utviklingsplaner

En brytningstid - Barnehagen, som en læringsarena der vi følger barns interesser, initiativ og ivaretar barns rett til medvirkning. Barnehagen, som en læringsarena som vektlegger hva barn bør kunne før skolestart. (Alnervik, 2007) Motsetningsforhold?

Det er den pedagogiske virksomheten som skal vurderes og bedømmes, ikke det enkelte barns prestasjoner (Skolverket, 2005:12). Hvordan?

Hva ligger i denne treenigheten? Helhetlig læringssyn LEK, LÆRING OG OMSORG Hva ligger i denne treenigheten? Hvilke konsekvenser får det for vårt syn på pedagogisk ledelse?

Et sted å begynne..? Å legge tekst på bordet..

Hva sier Rammeplanen om veiledning Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks - og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte (KD,2006:25, mine understrekninger).

En ”lek” med teksten. Gjennom ledelse overføres verdier, normer, tanker og uttrykks - og handlingsmåter. Pedagogisk leder skal veilede øvrige ansatte i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte (KD,2006:25, mine ”tilføyelser” ). Hva er samfunnets normer og krav?

Å lede læringsprosesser med omsorg Barn og voksne har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Det ligger mye omsorg i å gi barn og voksne varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. (KD,2006:23-25, mine tilføyelser).

Innenfor en reproduktiv ledelseskultur vil en leder forholde seg til de store universelle fortellingene/teoriene beholde rollen som ekspert, ”den andre” er den uvitende være opptatt av å beholde kontrollen og forutsigbarheten Forsøke å avlese den andres indre verden. vite hva som er ”den andres” beste. se gapet mellom seg selv og ”den andre” som et hinder. Den undrende samtalen er død. (Fritt etter Øksnes, 2006)

Innenfor en produktiv ledelseskultur vil en leder forholde seg til de små lokal fortellingene åpne for mangfoldet, blant mennesker og i mennesket. sørge for at kommunikasjonen blir mer eksperimenterende, improviserende og foranderlig. søke etter kompleksiteten, tvetydighetene og motsigelsene. synliggjøre de ulike fortellingene, erfaringene, livshistoriene, identitetene. åpne for kritisk refleksjon (Fritt etter Øksnes, 2006)

Pedagogisk ledelse handler om få i gang prosesser der .. personale reflekterer over praksis lærer av den innsikten refleksjonene gir anvender kunnskapen på en selvstendig og kreativ måte (Wadel, 2002).

Dokumentasjon som fortellingen om selvrefleksjon Vi forteller hverandre historier om oss selv. Vi gis herredømme over hva vi selv vil utvikle i vår barnhage og hvordan vi selv vil utvikle den pedagogiske dokumentasjonen (Alnervik, 2007).

Å skape en undringskultur – en lekende tilnærming til læring Å gå fra å vite hva som skjer til å undre seg over og analysere hva som skjer.. Å gå fra å skille mellom lek og læring til å bringe leken og læringen sammen? Å gå fra en styrende og instrumentell form ledelse til en mer leken, improvisatorisk ledelse? Dette er en litt ny måte for meg å jobbe på. Under utdannelsen, og i årene som pedagog har jeg blitt lært opp til å gi svarene..Jeg har oppdaget nå, etter at jeg ble bevisst på å være mer spørrende og undrende sammen med barna at min første tanke ..ikke har vært det svaret barnet var ute etter. Prosjektarbeid utfordrer min rolle som pedagog. Med prosjektarbeid blir veien videre.. mer usikker (førskolelærer, Nøtterøy, 2008).

Frihet - kontroll og likeverd Myten om frihet og fri lek i barnehagen. Myten om en maktfri dialog i veiledningen. Om en lærer bokstavelig talt interagerer med elevene på like fot, innebærer det vel at han abdiserer som lærer (Kvale, 2007). ”myke” former for maktutøvelse => skjult makt?

Mal for prosjektarbeid – et eksempel Idéer Bakgrunn for prosjektet Hvilke barn er med? Hva valgte vi bort? Mål - hva vil vi? Forberedelser Prosjektplan Problemstilling Prosjekttid Dokumentasjon Tidligere erfaringer Verdier Foreldrene Ansvarsfordeling Litteratur/teori Dokumentasjonsansvarlig Samlinger og møter Prosjektperm Planlegging Kurs Veiledning/pedagogista Evalueringsverktøy NB! Se Odegard og Rossholt,2008

Et kollektivt arbeid Pedagogisk dokumentasjon er et kollektivt arbeidsverktøy som bygger på felles refleksjonsarbeid der så vel lærere som barn, foreldre og andre kan delta (Alnervik, 2005). => En kontinuerlig øvelse

Læringsbegrepet Hva lærer barna? Hvordan lærer de? Hva er de interessert i? Hvordan kan vi støtte barna? Hvordan kan vi utvikle nye interesser for å variere og utvide barnas erfaringsverden? (Alnervik, 2005).

Dokumentasjonens hensikt Materialet og refleksjonen (Alnervik, 2005). Bestanddelen og prosessen (Dahlberg, Moss og Pence,1999). Jeg ser at dokumentasjon av samspill med barn har to sider. Den ene handler om hvor bevisste vi er i bruken av f.eks bilder som dokumentasjon. Den andre handler om hvordan jeg som pedagog klarer å drive dette videre. Hvilke grep må jeg, som pedagog, ta for å sikre framdrift? (Førskolelærer, Nøtterøy, 2008)

Bestanddelen - en viktig del av prosessen Jeg la fram to ulike bilder på et møte med personale.. På det ene bildet var kun avbildet tre krabber i en bøtte. På det andre bildet var det tre barn iført redningsvester, med en balje med vann med noe oppi. Det ene barnet holdt en krabbe i hånda (Førskolelærer, 2008) Bildene ble brukt for refleksjon i personale. - Hva trodde vi at barna ville snakke om dersom de fikk presentert de ulike bildene?

Et eksempel Krabbeprosjektet Hvorfor er noen krabber små, andre store? Hvorfor er noen krabber røde og noen grønne? Hvorfor har de ulike mønstre på seg? Hvorfor har ikke krabbene like mange bein? Hvorfor har en krabbe en liten og en stor klo? Er den født slik..hva har skjedd? Er det en jentekrabbe eller er det en guttekrabbe? Hvorfor går krabba sidelengs? Kan krabber gå forover? Hvordan finner krabba veien til maten? (Førskolelærer, Nøtterøy 2008)

Å legge praksis på bordet Å legge sin praksis på bordet innebærer å analysere eget arbeid, reflektere over pedagogisk materiale, reflektere over pedagogisk miljø (rom, tid, etc). fokusere på læringsmiljøet.

Spørsmål til hjelp i veiledning rundt en dokumentasjon Hva er det barnet/barna er interessert i? Hva er det de undrer seg over? Hva er det vi i personalet er interessert i? Hva er det vi undrer oss over? Å skape en undringskultur forutsetter undrende voksne.

Rammeplan om møte med forskjellighet Under samtale med barn rundt slike bilder kommer ofte nye ting de lurer på fram. Repetisjon for barn er viktig for å sikre framdrift i arbeidet (Førkskolelærer, Nøtterøy, 2008). Ved å bli kjent med det som er forskjellig, blir barn og voksne bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag (KD,2006:23, min tilføyelse).

Lederens makt Om betydningen av at lederen viser ydmykhet og omsorg Kreativitet at han/hun verdsetter ulike perspektiv Og samtidig - Kan gi slipp på individfokuset for heller å vende seg mot konteksten og det vi er sammen om, det faglige innholdet.

Fra å flytte fokuset vekk fra barnet til å se relasjoner som skapes i ulike rom og personalets ansvar for å endre konteksten, synliggjør vi hvordan vi reflekterer kritisk over vår egen praksis, og omsorgsbegrepet får et reelt innhold (Odegard og Rossholt, 2008)

Når personalet ser ulike alternativer i en dokumentasjon har de begynt å utvikle sitt arbeid med pedagogisk dokumentasjon (Alnervik, 2007).

Litteratur Alnervik, Karin (2007) Å utvikle pedagogisk dokumentasjon ved hjelp av veiledning. I Kroksmark og Åberg (Red). Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Dahlberg, Gunilla, Moss, Peter og Pence, Allan (1999). Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens barnehage. (Oversatt av Mai Britt Holljen. Sakkyndig konsulent ved omarbeiding til norsk: Morten Halvorsen). Oslo: Kommuneforlaget. Odegard, Nina og Rossholt, Nina (2008) Barna i byen - former i Brevik. I Moser og Pettersvold (red). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo:Universitetsforlaget Nørregård-Nielssen, Ester (2006) Pædagoger I skyggen. O m børnehavens kamp for faglig anerkjennelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Wadel, Cato (1997)Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad og Lillejord, (red) Pedagogisk ledelse – et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Øksnes, Maria (2006) Det siste ordet er ikke sagt! Om improvisatoriske aspekt i dekonstruerende rådgiving. I Steinsholt, K. og Sommerro, H. (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W. Damm og sønn AS. Åberg, Ann og Lenz Taguchi, Hillevi (2006) Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.