Teorier om lesing LUB 07.10.08

Lesing, en definisjon L=A X F

(Engen, 2001)

Å lese – hva er det? Kognitive teorier Sosiokulturelle teorier Utviklingsorienterte teorier

Kognitive teorier De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser: Avkoding Omkode symboler til noe lydlig Forståelse Trekke mening ut av det vi leser

Avkoding Ordgjenkjenning To mulige veier inn i leksikonet: Fonologiske strategier Ortografiske strategier (Høien og Lundberg 2000)

Fonembevissthet Fonem-bevissthet Formell bokstavkunnskap Funksjonell bokstavkunnskap Foundation Period Lese-utvikling Redusert aktiv leseinnstilling Forsterket aktiv leseinnstilling Visuell representasjon Fonemisk representasjon

Automatisering En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon. En kontrollert prosess krever at vi retter oppmerksomheten mot det som foregår.

Språkleker Daglig dose, 15 min. Eks:

Forståelse Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte sine egne bakgrunnskunnskaper (Kulbrandstad 2003:29) Mentalt leksikon Skjemaer

Utviklingsorienterte perspektiver Lesing – en ferdighet som utvikler seg Chall 1983, Chall mfl 1990): Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år) Begynnende lesing og avkoding (6-7 år) Stadfesting og flyt (7-8 år) Lese for å lære noe nytt (9-14 år) Lese med ulike synspunkt (15-17 år) Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 1: Respons og aktiv deltakelse Språklig bevisstgjøring Bokstav/lyd Kartleggingsmateriell

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 2: Multimetodisk utforsking Lære bokstaver (lyder og grafemer) Automatisere lyd/bokstavforbindelsen Mestre syntesen

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 3: Sosial prosess Mestrer syntesen Gjenkjenner flere ord Mer fart og flyt Leser med forståelse

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 4: Lesemestring Fart og flyt Tekster med liten skrift Ortografisk-morfemisk lesing Kritisk fase!

Sosiokulturelle teorier Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket sin rolle, samtalen sin rolle, ”jevnalderlæring” og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper. Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å ”knekke koden” Mengingsskaping identitetsbygging

Abc-er og leseopplæringsmetoder Sentrale aktiviteter: Analyse av talespråket Syntese av talespråket Analyse av skriftspråket Syntese av skriftspråket Helordslesing

Nedenfra-opp/overfra-ned Phonics (lyd- og bokstavbaserte metoder) Teknikken må læres Trinnvis utvikling Avkoding av enkeltord Whole-language (helordsmetoder) Lesing – som å lære å snakke Lesing er kommunikasjon Meningsfulle tekster Balansert undervisning (Frost 2003: 20)

Syntetiske metoder Lydmetoden Mus-i-mur (?) Fra stavelsesmetode og bokstavmetode til lydmetode Mus-i-mur (?) Vi ser på Safari (Kverndokken og Solstad)

Analytiske metoder Utgangspunkt i en betydningsbærende del av skriftspråket LTG

LTG – Lesning på talets grunn Tur i skogen Vi tente bål, sa Heidi. Vi så en firfisle, sa Lars. Jørgen tråkket nesten i elgebæsj, sa Maria. Jeg fikk gnagsår, sa Olav.

Fem faser, ca 1 uke Samtalefasen Dikteringsfasen Arbeidsfasen (dag 2) Gjenlesingsfasen, repetisjonsfasen Etterarbeidsfasen

Fordeler vs ulemper Tur i skogen Vi tente bål, sa Heidi. Vi så en firfisle, sa Lars. Jørgen tråkket nesten i elgebæsj, sa Maria. Jeg fikk gnagsår, sa Olav.

Lekende læring opplevings-/inntrykksfasen, eller stimulerings-/motiveringsfasen Samtalefasen Dikteringsfasen Arbeidsfasen (dag 2) Gjenlesingsfasen, repetisjonsfasen Etterarbeidsfasen

Abc-er Bokstavrekkefølge Bokstavlæring Arbeid med forståelsesstrategier Bruk av IKT

Lettlestbegrepet De tre L-ene og lettlestbegrepet: Lesverdighet Leselighet Lesbarhet

Tilpassede tekster (adaptasjon) Ulike adaptasjonsformer: Stoffvelgende adaptasjon Formvelgende adaptasjon Stilvelgende adaptasjon Mediumvelgende adaptasjon

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa Vil arbeidet med oppgaven hjelpe barna til å legge merke til språket og slik legge grunnlaget for innsikt i språkets struktur og natur?

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Blir skrift synliggjort i arbeidet med oppgaveheftet, og vil arbeidet med oppgaven hjelpe barna til å skjønne sammenhengen mellom tale og skrift?

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Legger oppgaven opp til flere løsningsalternativer, eller til ”ett rett svar”?

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Stimulerer oppgavene til videre arbeid, til samtale, estetiske aktiviteter, lek?

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Legger oppgavene opp til individuelt eller kollektivt arbeid, til samarbeid eller konkurranse?

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Kan løsingen av oppgaven bli negativt påvirket av at barn har ulik bakgrunn sosialt, geografisk, kulturelt eller språklig? Eks: Finn ord som rimer på ”bøtte”

Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.) Representerer oppgavene passelige utfordringer for barna i den aktuelle aldersgruppa?