VEILEDET LESING – halvdagskurs fredag 30. mai 2008

Presentasjon om: "VEILEDET LESING – halvdagskurs fredag 30. mai 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 VEILEDET LESING – halvdagskurs fredag 30. mai 2008

2 Dagens program 12.00 -12.45: Veiledet lesing og lesestrategier
: Pause : Veiledet lesing og LUS : Pause : Veiledet lesing i praksis på 1., 3. og 6. trinn : Oppsummering og spørsmål

3 Lesing = avkoding X forståelse
Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse

4 Veiledet lesing – et helhetlig leseprogram
Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet Integrert lesemetodikk – syntetisk og analytisk lesemetode

5 Veiledet lesing i små mestringsgrupper
En lærer og en gruppe elever (2 – 6 elever) sitter rundt et bord Elevene har tilnærmet lik lesekompetanse (LUS-kvalitet) De leser og diskuterer en tekst Hver elev har et eksemplar av boka eller den valgte teksten Lærer har tilgang på Whiteboard, flipover eller tavle

6 Målet med veiledet lesing
Utvikle gode lesestrategier - elevene skal lykkes med lesingen og mestre stadig nye tekster Konstruere mening - elevene skal forstå det de leser Kritisk lesing - elevene skal respondere kritisk på tekstene de leser Elevtilpasset og individsentrert opplæring i dynamiske grupper

7 Lesefasene i veiledet lesing for å konstruere mening og leseforståelse
Førlesefasen/motivasjonsfasen – skape førforståelse for teksten, aktivisere ordforrådet, gå bildepromenade, se på forside og tittel. I denne fasen leses det høyt. Læringsmål presiseres. Lesefasen – arbeide med leseforståelse, lesestrategier, virkemidler, ledetråder (meningsbærende, strukturelle, ortografiske og fonologiske) tabeller, illustrasjoner, ord, begreper i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet. Elevene får lese enkeltvis. Etterarbeidsfasen/oppsummering og refleksjon – snakke om teksten og strategiene som er brukt, elevene viser gjennom lesing, samhandling og kommunikasjon om de har nådd læringsmålet, forstår det de har lest og bruker nye ord og begreper.

8 Felleslesing – krever mye lærerstøtte, men innsatsen til elevene øker
Et helhetlig program for leseopplæring med ulike opplevelser og innfallsvinkler Høytlesing – krever mest lærerstøtte i begynnelsen hvor elevenes innsats er liten Felleslesing – krever mye lærerstøtte, men innsatsen til elevene øker Veiledet lesing – krever innsats fra begge parter Selvstendig lesing – krever høy innsats fra elevene og mindre fra lærer

9 Hvorfor praktisere veiledet lesing?
En målrettet og strukturert undervisningsform Kan brukes i alle fag på alle klassetrinn Veiledet lesing er tilpasset opplæring Elevene blir trygge og selvstendige lesere Utvikling av leseforståelse og lesekompetanse Elevene lærer av hverandre Utfordringer innenfor nærmeste utviklingssone (Vygotsky) Samspill mellom lærer og elev Tekstens innhold blir fremhevet Veiledet lesing bidrar til å øke vurderingskompetansen hos læreren

10 Lesestrategier (teknikker, ferdigheter, måter)
Gode lesestrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver (Kunnskapsløftets generelle del) Definisjon på strategi: Fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring (Kunnskapsløftet) En systematisk plan, bevisst tilpasset og overvåket for å bedre læringsprestasjoner (L. I. Kulbrandstad 2003: Lesing i utvikling)

11 Kjennetegn ved gode lesere:
De har høy lesehastighet De kan tilpasse hastigheten til lesesituasjonen de er i

12 Forskjellige tekster leses med ulik hensikt
Forskjellige tekster leses med ulik hensikt. Det å kunne endre lesehastigheten er en viktig del av den strategiske lesekompetansen Nærlesing, studielesing eller dybdelesing: langsom lesemåte vi bruker når en tekst skal leses veldig nøye Skumlesing: å lese en tekst raskt igjennom for å få et inntrykk av hva den handler om (loddrett skumming, slangeskumming, diagonalskumming og linjeskumming). Punktlesing: lesing når vi leter etter en spesiell informasjon (et bestemt ord, navn, årstall osv.).

13 LESESTRATEGIER FOR DE YNGSTE ELEVENE
Arbeid med metakognisjon blant skolebegynnere (Dorothee Baker) Metakognisjon: Tenkning om tenking Innsikt i egen lesing Innsikt i lesing og forståelse av tekst

14 9 LURE LESEKNEP Jeg må bruke øynene! Jeg må lese nøye!
Små, løse øyne

15 Jeg må lytte! Jeg må høre det jeg leser!
Løsører

16 Jeg må bruke hodet! Jeg må tenke når jeg leser!
Lyspære

17 Jeg må være lur detektiv! Jeg må tenke fremover når jeg leser!
Svarte solbriller

18 Jeg må lese og huske! Jeg må lukke øynene og se bildene i hodet!
Lekekamera

19 Forsto jeg dette? Forsto jeg ordene og hva det handlet om?
Spørsmålstegn av isopor

20 Jeg må studere det jeg ikke forsto. Jeg må lese nærmere!
Forstørrelsesglass

21 Jeg må trykke tilbake. Jeg må lese på nytt!
Fjernkontroll

22 Jeg må spørre andre når jeg fortsatt ikke forstår. Hvem vet?
Ugle

23 Veiledet lesing og Kunnskapsløftet
Vektlegger grunnleggende ferdigheter Variasjon i litteratur og tekstsjangrer Bevisst bruk av lese- og læringsstrategier Settes av tid til lesing, refleksjon og kommunikasjon Kunne forholde seg analytisk og kritisk til tekst

24 Kompetansemål i Kunnskapsløftet
Etter 2. trinn (LUS 10): Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster Etter 4. trinn (LUS 15): Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, føleleser og egne meninger Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder Vurdere og sammenlikne egne og andres tekster

25 Etter 7. trinn (LUS 18a) Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Referere og oppsummere tekster Presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

26 Fra Læringsplakaten: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

27 LUS-trappa

28 Forslag til faglitteratur
Bråten, Ivar 2002: Vygotsky i pedagogikken. Cappelen Akademisk Forlag Allard, Rudqvist og Sundbald 2006: Den nye LUS-boken. En bok om leseutvikling. CappelenAkademisk Forlag Engen og Kulbrandstad 2004: Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Gyldendal Akademisk Forlag Forsterket tilpasset opplæring. Ressursperm for Grunnskolen. Utdanningsetaten Oslo Kommune 2006 Frost, Jørgen 2004: Prinsipper for god lese-opplæring. Innføring i den første lese- og skriveopplæring. Cappelen Akademisk Forlag Kulbrandstad, L. I. 2003: Lesing i utvikling. Fagbokforlaget, Landslaget for norskundervisning Selj, Ryen og Lindberg 2004: Med språklige minoriteter i klassen. Andrespråkslæring og andrespråksundervisning. Cappelen Akademisk Forlag Santa, C. M. 2003: Lære å lære. Stiftelsen Dysleksiforskning Å lese for livet. Barn lærer å lese Cappelen Akademisk Forlag

29 Forslag til læremidler i forhold til LUS og veiledet lesing på 1. og 2
Forslag til læremidler i forhold til LUS og veiledet lesing på 1. og 2. trinn Bokslottet. Lese- og skrivestart. Storbøker til felleslesing og småbøker til veiledet lesing. GAN Aschehoug (fra ca. LUS 1 og opp til ca. LUS 6) Damms Leseunivers. Skjønnlitterære småbøker i 11 nivåer og ressursperm for lærere (fra ca. LUS 4 og oppover) Frost og Lønnegård 2000: Språkleker – praktisk del Universitetsforlaget (fra ca. LUS 1 og opp til ca. LUS 10) Lesekassen. GAN Aschehoug (fra ca. LUS 1 og oppover) Simsalabim – vi leser! Cappelen Forlag. 360 nivågraderte småbøker, 12 storbøker og lærerveiledning (fra ca. LUS 4 og oppover) Simsalabim - vi leser mer! Cappelen Forlag. 120 fakta og fiksjonsbøker og lærerveiledning (fra ca. LUS 10 og oppover) Varierte lettlestbøker i klasserommene og på biblioteket tilpasset LUS innenfor alle LUS-kvalitetene