Om identitet og sosialisering Berit Bratholm:ped 60

Disposisjon Innledning Sosialisering (primær og sekundær) Identitet Oppgave; case Oppsummering Kilder

1.Innledning Begrepenes relevans i studiet Fagplan Litteraturlister Tverrfaglige begreper og emner

Fag- og studieplan Pedagogikk 60: Innledning: Årsenhet pedagogikk tar utgangspunkt i sosialisering og identitetsutvikling som overordnede perspektiv. Mål: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i…sosialisering og etablering av identitet, ..”

2. Sosialisering (Berger og Luckmann) Språkets funksjon: det viktigste innhold i og det viktigste instrument for sosialiseringen (jfr. Säljö). Språket internaliseres. Primærsosialisering: den første sosialisering et menneske gjennomgår i barndommen, og derigjennom blir et medlem av samfunnet. Individets ”første verden”. Sekundærsosialisering: enhver senere prosess, som styrer et allerede sosialisert individ i nye sektorer av samfunnets objektive verden.

Primærsosialisering Forutsetninger: Erkjennelsesmessig innlæring Følelsesmessig tilknytning Internalisering: barnet overtar de signifikante andres roller og holdninger, dvs internaliserer dem og gjør dem til sine egne.

Primærsosialisering Tre sentrale begreper: Eksternalisering: (menneskelig akt. i den materielle verden) Objektiviering: (tegn, objekt,redskap) Internalisering: forståelse hos subjektet av medmennesker og oppfattelse av verden som meningsfull Individ i samfunnet: Dialektisk prosess mellom de tre momenter

Primærsosialisering Krav mht kunnskap og viten påvirker primærsosialiseringen Krav fra samfunnsinstitusjoner påvirker primærsosialiseringen. Primærsosialiseringen slutter når begrepet den generaliserte annen er blitt etablert i individets bevissthet.

Identifisering Samspill mellom de andres identifisering av meg og selvidentifisering- dvs. objektivt tilskrevet og subjektivt tilegnet identitet

Sekundærsosialisering Sekundærsosialisering er internaliseringen av institusjonelle eller institusjonsbaserte ”subverdener”. ”Subverdener”: som internaliseres under sekundærsosialiseringen er i alminnelighet del-virkeligheter.

Sekundærsosialisering Forutsetning: Den bygger på en forutgående primærsosialisering Sekundærsosialisering bygger på et dannet selv, og en allerede internalisert verden.

Sekundærsosialisering S.s. kan forekomme uten følelsesmessig identifisering. Effektiv s.s.: Bygge på de affektive sider: Eks. Religiøse bevegelser (Tillit, tilknytning)

3.Identitet Utgangspunkt: Individperspektiv og samfunnsperspektiv B/L:Identitet defineres objektivt som plassering i en bestemt verden, og kan subjektivt kun tilegnes sammen med denne verden. Samfunnet, identiteten og virkeligheten utkrystalliseres subjektivt i samme internaliseringsprosess.

Utviklingspsykologi: Erikson Psykologisk forståelse av identitet (individperspektivet) Def. identitet: egoidentitet skapes i samspill med omgivelsene møte med en selv ens tro på seg selv, sine verdier og sin framtid kjerneidentitet: ulike lag i id. arbeidet

Erikson Inndeling av livsløpet i 8 stadier Hvert stadie: Sin utviklingsoppgave De første fem stadiene fokus her

Eriksons modell 5 (12-20) 4 (6-12) 3 (3-6) 2 (1-3) 1 (0-1) Ungdomsopp-gavene Tidsperspektiv -tidsforvirring Selvsikkerhet- Selvbevissthet Rolleeksperimentering Rollefiksering Læretid Arbeidslammelse Identitet vs rolleforvirring SAMHØRIGHET 4 (6-12) Selvsikkerhet vs mindreverdighet KOMPETANSE 3 (3-6) Initiativ vs skyld HENSIKT 2 (1-3) Autonomi vs skam VILJE 1 (0-1) Tillit vs mistillit HÅP

1. Case: Melding fra jente, 14 år til barneombudet. Jeg blir ikke direkte mobbet, men jeg har bare en venn, og hun er ikke særlig god, veldig forskjellig fra meg. Jeg er ikke populær, så ingen på skolen liker meg noe særlig. Det er på en måte vondt å se alle de søte bimbo-jentene i klassen ha det gøy med gutter. Det kommer aldri jeg å oppleve i skolehverdagen, fordi jeg ikke er populær. Jeg er ensom. Jeg vet at det ikke er så alvorlig som mobbing, og at det er mer synd på dem som blir mobbet. Men jeg har det ikke så bra jeg heller.

Spørsmål til case 1 Hvordan vil gruppen gå fram for å få jenta i tale? Hvilke tiltak kan settes inn for å inkludere jenta i klassen, blant de jevnaldrende? Anvend teori fra sosialisering og/eller identitetsutvikling for jenta!

2. Case Thore 12 år har interesse for film og fotball. Hjemme er han mye for seg selv, og har ikke så mye kontakt med andre jevnaldrende. Som student oppdager du i ungdomsfilmprosjektet i klassen og i friminuttene at han sliter faglig og sosialt. Etter at du og din faglærer har drøftet Thores problemer og mulige årsaker til hans problemer, blir du bedt om å sette opp en liste over de første pedagogiske tiltakene som har til hensikt å skape opplevelse av å lykkes i samvær med jevnaldrende for Thore. Etter hvert kommer det også frem i de faglige observasjonene at Thore er sosialt isolert i klassen. Hvilke tiltak vil du forslå med utgangspunkt i teorier om samarbeidslæring? På hvilken måte kan gruppesammensetning ha betydning for at hans sosiale ferdigheter fremmes? Kan Thores status i gruppen endres? Kan Thore få være i en gruppe der han opplever inkludering? Som en faglig støtte i drøftingene av Thores vansker, ønsker du å anvende teorier vedr. sosialisering og identitetsutvikling. På hvilken måte kan teoriene være en hjelp i arbeidet med Thore?

Oppsummering Kopling begrepene sosialisering og identitet. Svært mange teoretiske perspektiv. Hvor foregår identitetskonstruksjon og sosialisering? Utfordringer i alle organisasjoner?

Kilder Berger og Luckmann: Den samfunnskapte virkelighet Erikson, Erik H: Everybody rides the carousel / produsent: Hubley Studio. Productions Video