Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.

Presentasjon om: "Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets oppfatninger av godt og ondt, stygt og pent, språket og andre tegnsystemer...". (Dag Østerberg)

2 forts. Den materielle kulturen "Videre omfatter kulturbegrepet alle produkter av menneslkers virksomhet: F. eks. bygningene og byggestilen, redskapene, prydgjenstandene, fremkomstmidlene og våpnene." (Østerberg, 1984: s. 18) Kultur i perspektiv - og kultur som perspektiv

3 Kultur og sosialisering
Sosialisering - også stort tema, mange oppfatninger (forståelser, teorier) Teoretisk diskusjon om hvordan vi blir til, hvodan det kan ha seg at vi blir den personligheten vi er Viktig å opprettholde denne diskusjonen.

4 Viktig å være åpne for ulike syn på sosialisering og barn
Handler om hvordan de voksne ser barnet. Dette virker bestemmende på barnets skjebne Den klassiske arv - miljødebatten - sentral Natur - kultur? vekt på naturlig utvikling med positivt gitte, normale alderstrinn, faser etc. eller sosiokulturell interaksjon, og livssituasjoner

5 Emile Durkheims sosiologisme:
prosesser hvorved mennesket forvandles fra et biologisk til et sosialt vesen "voksnes innvirkning på dem som ennå ikke er modne for samfunnslivet" skal "befordre fysiske, åndelige og moralske krefter i barnet kreves fra samfunnet som helhet; dels fra det spesielle miljø barnet "er bestemt til å leve i".

6 Omforming og regulering av behov
Gradvis integrering i samfunnet, tilegnelse av normer, tankemønstre og selvoppfatning Kritikk av Durkheim

7 Andre teoretikere prosess mot frembringelse av bevisste opplevelser av seg (sitt) selv (Hoem) oppfattelser av seg selv i sosiale sammenhenger overføring av verdier og normer og anerkjente ferdigheter erkjennelse av egenverdi Internalisering - inderliggjøring av kulturen Forut for internaliseringen, og delvis samtidig med den: kulturell overføring

8 Forts. A. M. Klausens def. av kultur handler om sosialisering: -omfatter at det finner sted en en kulturoverføring, kulturarv Eksternalisering - ytterliggjøring / ytring av kulturen

9 Brudd med rene psykologiske eller rene biologiske teorier: George Herbert Mead
"symbolsk interaksjonisme" (Meads teori om identitetsutvikling) Primær- og sekundærsosialisering Hos klassiske teoretikere er denne den mest betydningsfulle for utviklingen av personligheten Spesielt Freud, Piaget, Eriksson Sekundærsosialisering ofte assosiert med institusjoner: barnehage, skole, politi, rettsvesen

10 Andre brudd Vygotskij og den subjektorienterte marxismen

11 forts. Formell og uformell sosialisering Formell
planlagt målrasjonell (strategisk: bestemte regelfestede eller foreskrevne eller anbefalte mål (normalplan for grunnskolen, Rammeplan for bhg.) og bestemte midler, metoder profesjonalisert - knyttet til egne yrker, utført av personale m. fast lønn Eks. Barnehage, skole, org.fritid voksenopplæring Uformell antatt mest betydningsfulle

12 Forts. "Humanøkologisk perspektiv” (Bronfenbrenner)
Barns ”naturlige” sammenheng Menneskets egen opplevelse av omverden Interaksjon / transaksjon mellom miljø og menneske

13 Forts. Denne gjensidigheten forstås i system-termer:
Spennet mellom mikro- (meso, ekso) og makronivået: Fra nærmiljøer, (familie, bhg./skole, lekeplass, hos venner eller slekt) ansikt til ansiktrelasjoner helt opp til større, overgripende systemer: Kultur, nasjon, politiskesystemer (også verdenssamfunnet?)

14 Alle er av betydning for sosialiseringsmønstre
Varierende grad av direkte interaksjon mellom barnet og systemet Kritikk av systemorienteringen og det humanøkologiske perpspektiv

15 Sentralt ved systemorientering
nettverkstankegangen Av interesse: F. eks. omfanget: Antall personer Tilgjengelighet: Kontaktmuligheter med dem? Tetthetsgrader: hvor løs er tilknytningen? Mobiliseringsevne: stiller de opp hvis det er problemer? Variasjon: Forskjell i alder, kjønn yrke etc.?

16 Forts.

17 Situasjon og nettverk / system?

18 Perspektiv som vektlegger barnets situasjon i pendlingen mellom systemene, basert på barnets interaksjon i systemene familieliv og barnehage / daginstitusjon Ulike arenaer med ulike sosiale situasjoner av betydning i ulike barns hverdagsliv. Tilsier individuelle behov og varierte tilbud Poeng for Dencik at situasjonen er viktig for barnet, av mindre betydning for den voksne personligheten

19 Familien,samfunnnet/kulturen og individet
Forholdet mellom samfunnsendring / samfunnsforhold / sosialisering / familie / barns oppvekstvilkår og individet

20