Lesing og lesestrategier

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
2 Leseferdigheter og lesevaner
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 17-18
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
8 Skumlesing.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring!
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Framtida nå - les og forstå!
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Veiledet lesing Mørkved skole
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Om å skrive om litterære tekster
Velkommen til klasse- foreldrene
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Strategier og kompetanse
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
12 Reflekterende lesing.
Gruppearbeid, Leseopplæring 25. og 26. oktober 5. – 10
Framtida nå – les og forstå!
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Foreldreveiledning i Modum
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Viderekommen lese- og skriveopplæring ALU 2,
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Den andre leseopplæringa Norsk
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Lese- og skrivestrategier. Forstår jeg det jeg leser?
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
Foreldremøte 2. trinn 14. September Presentasjon av lærere på 2. trinn:
23. September  Ønsker at elevene får en god leseopplæring  Ønsker at det skal være et godt miljø  Ønsker at det skal være trivsel.
Studieteknikk Bison.
Elevrådet presenterer spørsmål om læring
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Velkommen til foreldremøte i 2a
Velkommen til Foreldremøte 7. trinn
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Foreldremøte 6. trinn 9. September Foreldremøte 6. trinn 9. September 2015.
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Spørsmål om læring i klasse på […] skole
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Leseutvikling og læringsstrategier
Den matematiske samtalen
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Leseutvikling og læringsstrategier
Utskrift av presentasjonen:

Lesing og lesestrategier Anne-Beathe Mortensen-Buan

Bakgrunn for framlegget Foreløpige analyser av observasjoner og intervjuer kan tyde på at Elevene arbeider mye med oppgaver individuelt. Gjerne opptil 2/3-deler av en økt. Lite samtale om lærings-/lesestrategier Elevenes strategibruk eller kjennskap til strategier preget av kvantitet (repetisjoner) Felles oppstart tematisk. Sjelden tekst eller mål i fokus.

Elevenes lesestrategier Hvordan leser du før en prøve? 8. trinn

T: I følge læreren skal vi gjøre det så mange ganger at vi kan det. Tor: Jeg leser gjennom alt. Så finner jeg det viktigste. Så pugger jeg det. Anders: Jeg leser gjennom alt. Finner det viktigste, og så lærer jeg det. T: I følge læreren skal vi gjøre det så mange ganger at vi kan det. A: Jeg ser ikke på inndeling i kapitler, jeg bare leser. T: Det er ikke alltid jeg forstår bildene. Preget av hukommelsesstrategier.

Geir: Jeg burde vel egentlig ikke si noe. Jeg er litt annerledes Geir: Jeg burde vel egentlig ikke si noe. Jeg er litt annerledes. Jeg leser mye i begynnelsen av uken. Deretter leser jeg ikke før prøven. Jeg vet ikke hva som er fordelen med min måte. Tar ingen stikkord. Ser noen ganger over oppgavene, men leser dem ikke. Frans: Jeg leser noe annet. Skjønnlitteratur for å få avkobling. Leser et par dager før prøven. Skriver ikke stikkord eller notater. Kommer aldri til å gjøre det, for jeg roter dem bort.

Mari: Jeg leser gjennom noen ganger først. Så hører kusinen min meg Mari: Jeg leser gjennom noen ganger først. Så hører kusinen min meg. Jeg tar notater. Og så leser jeg gjennom notatene etterpå. Cecilie: Jeg har en litt vanskelig studieteknikk. Leser gjennom alt. Så tar jeg et avsnitt og bruker skikkelig lang tid på det; ”nileser”. Deretter neste avsnitt. Det blir veldig mye. Må prøve å finne en ny studieteknikk. Her metakognitiv bevissthet.

Hvordan jobber du med leseleksa di? 5. trinn

Ane: Jeg liker best å lese høyt. Da får jeg det best med meg. Camilla: Jeg liker å lese både høyt og stille. Det er bra å få leselekse. A: Jeg leser i 20 minutter. Vi har lekser i matte, norsk og engelsk. A: Jeg spør foreldrene eller slår opp i boka hvis jeg ikke forstår et ord. (Svarer etter oppfordring fra intervjuer.) C: Jeg spør foreldrene og slår opp i boka. A: Jeg leser engelskleksa høyt for mamma eller pappa. C: Jeg øver på gloser med foreldrene mine.

Hvordan kan vi påvirke lesemåten slik at den blir mer variert? Elevenes lesemåte preget av ensidig mengdelesing og tro på hukommelsesstrategier Elevene er usikre på spørsmål som omhandler lesemåte, lesestrategi eller leseteknikk Hvordan kan vi påvirke lesemåten slik at den blir mer variert? Styrker påstanden om at det snakkes lite om dette.

Oppgaver til teksten. Tre nivåer: 1. Finne informasjon i teksten Fra enkle oppgaver der svaret uttrykkes eksplisitt, til mer kompliserte der svaret er mer skjult (statistikk, illustrasjon, tabell).

2. Tolke og forstå teksten Å trekke slutninger på bakgrunn av eksplisitt og/eller implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå hvordan teksten logisk henger sammen, og hvordan deler henger sammen med helheten.

Eksempeloppgave: Hanne har et annet syn på energibruk og miljøpåvirkning enn de to andre. Hva er den viktigste forskjellen mellom Hannes synspunkter og de to andres? (Udir. veiledningsmateriell)

3. Reflektere over teksten form og innhold Å relatere tekstenes innhold til egne holdninger og synspunkter og komme med selvstendige innspill. Vurdere tekstens form, for eksempel grafiske virkemidler, layout, sjangertrekk, stil og tone eller om teksten fungerer i forhold til mottakergruppe og hensikt. (Udir. Veiledningsmateriell)

Eksempeloppgave: Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet) Eksempeloppgave: Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet). Vi kan snakke om måten et brev er skrevet på (form eller stil). Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de tre brevskriverne synes du skrev det beste brevet? Forklar svaret ditt ved å vise til måten dette brevet er skrevet på. (Udir. veiledningsmateriell)

Arbeid med lesestrategier for å kunne bli i stand til å svare på oppgavene: Før lesing Under lesing Etter lesing

Før lesing Bevisstgjøre formålet med lesinga. Hente fram forkunnskap. Få oversikt over teksten. forsøke å forutsi innholdet.

Under lesing Sjekke forståelsen ofte Notere stikkord eller merke av viktige steder eller nøkkelord. Stille spørsmål underveis: Hva leste jeg nå? Hva betyr det? Hvordan henger dette sammen med overskriften eller tema? Hva med neste avsnitt? Er dette overordnet informasjon eller detaljinformasjon? Repetere vanskelige avsnitt. Omformulere med egne ord.

Etter lesing Skrive et sammendrag på max antall ord. Hva er det viktigste i denne teksten? Tegne hierarki/tankekart Gjenfortelle muntlig Lage spørsmål til teksten Hvordan fungerte teksten i forhold til intensjonen med teksten? Kom det viktigste klart fram? Hvordan fungerte lesinga i forhold til formålet?

Bevisstgjøring og internalisering Modellering gjennom høytlesning Samtaler om tekst Innhold Struktur Variasjon Systematisk opplæring