Barn og medier Kilder: Mathias Øhra (nettested) Temahefte : IKT i barnehagen. Nina Bølgan (2006) Frønes og Haldar (1998) : Digital barndom. Larsen og Slåtten (2006): En bok om oppvekst

NOU 2007:6 4.8 Barn og medier Muligheter for læring, atspredelse og underholdning, men også kulturell globalisering. 1.Ensretting,utvisking av regionale og nasjonale forskjeller = reduksjon av kulturelt mangfold. 2.Mindre monopol fører til større variasjon, pluralisme og flertydighet.= frigjøring fra lokale hegemonier.

Medier og ulikhet Kjønn og medier:Kjønns stereotyper skapes og reproduseres. Sosial bakgrunn; tilgang på teknologi, men også måten den brukes på får betydning. Informasjonskløfter og digitale kløfter

mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER

Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org. Skole Naboskap MEDIUM INDIVID VIRKNINGER Grunnl. Innstilling Personlighetstype Mediekunnskap (Modell etter Brown 1986)

Mediekompetanse Individuelle interesser og erfaringer Kognitiv utvikling Sosiokulturell plassering Sosialiseringen av barn skjer i økende grad gjennom jevnaldrene.

Jeg vil ha en venn! På hvilken måte utfordres relasjonene mellom mennesker av bruddene i tid og rom? Hvordan kan teknologi være med på å fremme eller hemme etablering og vedlikeholdelse av vennskap mellom barn?

Barn og reklame Kjøp av aktiviteter Kjøp av adgang til sosiale møtesteder Kjøp av gjenstander Sosialulikhet – kjønnsteriotyper. Spin-off produkter Hvordan forholder barnehagen seg til dette? (Larsen og Slåtten)

Personalet i barnehagens syn på digitale verktøy; (Nina Bølgan – 06) Ikke brukere – ikt som fremmed element Begynnere – skeptisk – tidsavgrensning Støttende miljø- ofte drevet av ildsjeler. Veiledende miljø- digitale verktøy er implementert i den daglige driften.

Digital kompetanse ..bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den som kreves for å ta i bruk nye digitale medier på en kreativ og kritisk måte. (Bølgan s 34.)

Ditt favoritt barne tv: -type program -årstall -hva likte du

Barndom på boks. Barne tv utforming kan gi oss informasjon om hvordan vi (voksne) ser på barn. TV – som Skald: bruker de etablerte uttrykksformer i tiden, og dermed er med på å bekrefte mottakerens oppfattning av seg selv. Programlederrollen som illustrasjon på forandringer i barn – voksen relasjonen.

Barn voksen relasjonen Integrasjonsperspektivet: barn er et forord til det å være voksen. Barn ønsker selv det som voksen ønsker for dem. Konfliktperspektiv:barn er de ekte de voksne er kunstige. Bytte perspektiv: likestilt dialog posisjon. De voksne må selge budskapet inn.

Ukas organisering: Barne- tv har styrket sin posisjon. Barne- tv tiden er hellig. Mindre og mindre repriser – som en del av skolen. Morgen tv i helgene – mer underholding, mindre kirke.

Hvem lager programmer: Norsk minst 50% Skandinavisk 10% Engelsk 10% Øst Europa – tegnefilmer og dokke filmer. Lite amerikansk på de norske kanalene men det er økene Programmer om eksotiske land ble produsert fra en europeisk synskvinkel ; ”slik lever dei der…”

TV vaner for førskolebarn Fjernsynet har en fast men beskjeden plass i norske førskolebarns liv målt i den tid de bruker foran skjermen. De minste barna er trofaste mot NRK ift andre kanaler (50%). I TV sammenheng nærmer de minste barna seg programinnholdet forskjellige, og ikke så sofistikert eller sammensatte skjemaer eller forventninger som eldre barn har.

førskolebarn I 3-6 års alder er barna i stand til å forstå ulike fjernsynskoder som symboler for et bestemt innhold eller en bestemt sekvens. Bestemt klipperytme, zooming inn til nærbilder, tåkelagt defokuserte bilder osv. Auditive signaler kan være ulike stemmer, dyrelyder eller spesielle lydeffekter, musikk, sang og vignetter osv.

førskolebarn Små seere vil fascineres av det som treffer deres verden sterkest. Sterke følelser, globale temaer som liv og død, mestring og mellommenneskelige relasjoner. Evnen til å ta andres perspektiv er ikke særlig utviklet hos små barn. Når de opplever nærhet til sine egne hverdagserfaringer i programmet kan dette likevel gi dem mulighet for empatisk rolletaking.

førskolebarn Gode fjernsynsprogrammer for barn er de som gir rom for historier og handlinger der barn kan gjenkjenne det de selv eventuelt har tumlet med, der de kan fordype seg, utbrodere sine ”historier” og derved sitt forhold til egen erfaringsverden, til egen viten så vel som til egne konflikter (Theophlakis 1995).

Se her for eks; http://nrksuper.no/superbarn/ http://www.nrk.no/magi/ http://www.lego.com/en-US/default.aspx http://www.disney.no/