BARN OG MEDIER Av høgskolelektor Mattias Øhra. Medium ”Middel som noe blir spredt gjennom”

Presentasjon om: "BARN OG MEDIER Av høgskolelektor Mattias Øhra. Medium ”Middel som noe blir spredt gjennom”"— Utskrift av presentasjonen:

1 BARN OG MEDIER Av høgskolelektor Mattias Øhra

2 Medium ”Middel som noe blir spredt gjennom”

3 Fra historisk tid Ca. 1450 e.Kr Ca. 1900 750 f.Kr Bilder /symoler risset inn i sten(for eksempel Stentavler) senere utvikles papyrus og pergament. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer/ mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne og grekerne). Den antikke skriftskulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelse dvs den den sosialt tilgjengelige viten. Matrialiserer den individuelle hukommelse. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca.1450). Det trykte ord visker ut visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Steget fra en muntlig tradisjonsoverlevering til en skriftlig realiseres. Elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets era er ennå ikke over, men mange spår dens død.Mediehistorie

4 TV vaner for førskolebarn Fjernsynet har en fast men beskjeden plass i norske førskolebarns liv målt i den tid de bruker foran skjermen. De minste barna er trofaste mot NRK ift andre kanaler (50%). I TV sammenheng nærmer de minste barna seg programinnholdet forskjellige, og ikke så sofistikert eller sammensatte skjemaer eller forventninger som eldre barn har.

5 førskolebarn Rituelle temaer fascinerer småbarna. Repetisjon gjør at barn kan forutsi innholdet og bruke kjente skjemaer for å gjøre det mer forståelig. I 3-4 års alderen viser barnet nærmere interesse for Programmer. ( En 2 åring forstår ikke at fjernsyn dreier seg om ulike programmer, men ser det som en samling tegnede figurer i bevegelse – animasjoner som et godt fjernsynsprogram i seg selv).

6 førskolebarn I 3-6 års alder er barna i stand til å forstå ulike fjernsynskoder som symboler for et bestemt innhold eller en bestemt sekvens. Bestemt klipperytme, zooming inn til nærbilder, tåkelagt defokuserte bilder osv. Auditive signaler kan være ulike stemmer, dyrelyder eller spesielle lydeffekter, musikk, sang og vignetter osv.

7 førskolebarn I sesam stasjon utkrystalliserer bildet i flere små stjerner for å signalisere overgangen fra norske til amerikanske tegnefilmsekvenser. Hos 2-3 åringene er skillet mellom fantasi og virkelighet uklart. At barn blir fascinert av et program innebærer at de opplever spenning, glede og nærhet.

8 førskolebarn Små seere vil fascineres av det som treffer deres verden sterkest. Sterke følelser, globale temaer som liv og død, mestring og mellommenneskelige relasjoner. Evnen til å ta andres perspektiv er ikke særlig utviklet hos små barn. Når de opplever nærhet til sine egne hverdagserfaringer i programmet kan dette likevel gi dem mulighet for empatisk rolletaking.

9 førskolebarn Gode fjernsynsprogrammer for barn er de som gir rom for historier og handlinger der barn kan gjenkjenne det de selv eventuelt har tumlet med, der de kan fordype seg, utbrodere sine ”historier” og derved sitt forhold til egen erfaringsverden, til egen viten så vel som til egne konflikter (Theophlakis 1995).

10 Tv vaner for skolebarn Skolebarna kjenner fortellingens dramaturgi og kan skille mellom de forskjellige genrer. De er mer effektive til å bearbeide opplevelser fra TV fordi begrepsmessige og symbolske ferdigheter er mer utviklet. Skolebarnas evne til å skille mellom fiksjon og fakta i fjernsynet er omtrent like utviklet som hos voksne.

11 10 åringen gir ikke barneprogrammene en klar første prioritet. Temaer som de opplever er relevante, finner de i mange ulike genrer, både blant barne – og voksenprogrammer. Foreldrenes regulering av barnas fjernsynsseing avtar etter hvert som de blir eldre. Skolebarna vil gjerne bestemme selv, men aksepterer en viss grad av foreldreregulering.

12 MASSEKOMMUNIKASJON ”budskapet blir formidlet fra en eller få sendere til mange mottakere, og at formidlingen foregår gjennom et medium”

13 mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER

14 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org. Skole Naboskap MEDIUMINDIVIDVIRKNINGER Grunnl. InnstillingPersonlighetstypeMediekunnskap (Modell etter Brown 1986)

15 I K T Innformasjon- og kommunikasjonsteknologi

16 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

17 Hvem er vi i samfunn med? Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativt tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde

18 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

19 Symbolsk kapital (Bourdieu) HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

20 Livsstil & sjanger harry? Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

21 Det hevdes ofte at moderne medier er: 1. TV/PC er pasifiserende! 2. TV/PC dreier seg mest om kommersielt skrap! 3. TV/PC endrer barns identitet gjennom at de identifiserer, og tar etter negative rollefigurer! 4. TV/PC er et medium for følelser og tillater ikke barna og tenke logisk! 1. TV/PC er pasifiserende! 2. TV/PC dreier seg mest om kommersielt skrap! 3. TV/PC endrer barns identitet gjennom at de identifiserer, og tar etter negative rollefigurer! 4. TV/PC er et medium for følelser og tillater ikke barna og tenke logisk!

22 Innvendinger mot moderne medier 5. TV/PC ødelegger barn fantasi! 6. TV/PC stjeler barns tid! 7. TV/PC opprettholder gamle kjønnsrollemønstre! 8. TV/PC reklamen lurer og manipulerer barn til å kjøpe ting de ikke trenger! TV/PC isolerer og pasifiserer barna på sine rom i stedet for at de er ute og leker! 5. TV/PC ødelegger barn fantasi! 6. TV/PC stjeler barns tid! 7. TV/PC opprettholder gamle kjønnsrollemønstre! 8. TV/PC reklamen lurer og manipulerer barn til å kjøpe ting de ikke trenger! TV/PC isolerer og pasifiserer barna på sine rom i stedet for at de er ute og leker!

23 Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang

24 SLUTT