T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Samspill og Samhandling
En ring av gull En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist.
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
MANGFOLD I HVERDAGEN.
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Språk og sosialisering
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Kompetente barn og unge
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
Identitetsdanning.
Kulturhistorisk perspektiv
Mangfold og fellesskap
Presentasjon av spokus i HiØ-perspektiv
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Samarbeid med foreldrene Daglig samarbeid Gjensidig åpenhet og tillit (kunnskapsdepartementet)
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaverSamfunnsfag i F-utdanninga.
FRA MÅLSTYRING TIL PROFESJONELT ANSVAR
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Tverrfaglig prosjekt - Samfunnsfag og Pedagogikk.
Språk ”En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærere norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Oslo kommune Bydel Bjerke Barnehageområdet
"God bagasje på livets reise."
UTDANNING MODUL 1 Utdanningssystemet i Norge Barnehagen Verdigrunnlag
Informasjonsmøte 17. januar 2014
Etikk i pedagogisk arbeid
Barnehagen som språkarena
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
FORELDREMØTE Hommelvik, Grønberg, og Mostadmark barnehage
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Modellkommunene Hva er unikt?
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Betydningsfulle andre / signifikante andre
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Rammeplanen i barnehagene i Re og Hof! Etterutdanningsprogram.
Deltakende læring.
Estetiske læreprosesser i barnehagen
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
SPRÅK En kort presentasjon av språkutvikling og språkmiljø i vår barnehage. Tale Språkproduksjon Språkforståelse - Verbal - Ikke verbal Underliggende evner.
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
HILLEVÅG BARNEHAGE ”ET STED DER ULIKHETER SKAPER MULIGHETER”
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
BARNS MEDVIRKNING- VOKSNES ANSVAR Om barns lovfestet rett til medvirkning og hvilke konsekvenser det får for personalets arbeid og væremåter Kristin R.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Kompetanse for mangfold
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Tilbakeblikk Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Velkommen til foreldremøte
Danning og voksenrollen i barnehagen
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Voldsforebyggende opplæring
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008

T RE KOMPONENTER I SPRÅKUTVIKLING Evne til å lære et språksystem Semantikk / meningsinnhold Pragmatikk / å bruke kunnskapen Katrine Giæver 2008

Språkforskere om språkutvikling  Språket utvikles først gjennom sosiale samhandlinger og deretter gjennom indre bearbeiding (Vygotsky)  å lære morsmålet sitt er ikke i første rekke et spørsmål om å lære ordforråd og grammatisk struktur, men å lære det gjennom kreativ og aktiv bruk av språket i alle funksjoner i sosiale og kulturelle sammenhenger. Språk er utviklet for å betjene bestemte menneskelige behov. (Halliday)

Katrine Giæver 2008 Personalets kompetanse  Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse (Rammeplanen 2006:16)  Personale med minoritetsbakgrunn har en følelsesmessig forankring i et annet land enn Norge i tillegg til at de er flerspråklige (Temaheftet s 13)

Katrine Giæver 2008 Kulturell kapital Summen av erfaringer gjennom livet som preger oss, samtidig som det fortoner seg som naturgitt. Den kunnskap vi er i besittelse av også uten at vi har lært det gjennom et utdanningssystem Pierre Bourdieu

H VEM FÅR VÆRE MED ? Familier med annen etnisk bakgrunn enn den vestlige, fremstilles som fremmede i vestlige medier og politiske diskusjoner. De fremstår som en trussel mot vestlige verdier og trosforestillinger. Jo mer de betraktes som kulturelt forskjellige fra innbyggere i vesten, jo lenger ned i hierarkiet havner de. Üzyir Tireli 2006 Katrine Giæver 2008

Samtale med de voksne  Barns språklige aktivitet er sentral for deres tenkning, og barn som i liten grad inviterer voksne eller mer erfarne barn til å ta del i deres kunnskapskonstruksjoner kan gå glipp av viktige læringserfaringer.  Deltakelse og medvirkning i et sosialt fellesskap må bygge på forståelse og innsikt i det som skjer (Liv Gjems, HiVe)

Å BRUKE TOSPRÅKLIG ASSISTANSE Gi hjelp til å utvide forståelse og utvikle begrepsapparatet Gi mulighet til å utvikle begge språk samtidig Gi større forståelse av det som skjer ved å oversette fra morsmål til norsk Ser ferdigheter hos flerspråklige barn som det øvrige personalet ikke er i stand til å se Katrine Giæver 2008

Å UTVIKLE ET SPRÅK - Avhengig av et erfaringsmessig fundament av begreper og kunnskaper - Minoritetsbarn har som regel dette fundamentet på morsmålet - Språk læres fortest når det bygger på det begrepsapparatet barna har fra før av Katrine Giæver 2008

I Rammeplanen  Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder (Rammeplanen 2006:29)  Det er de voksne som legger føringer for hva som ses på som verdifullt av barnegruppen, og som er rollemodeller når det gjelder utvikling av et støttende og inkluderende fellesskap der tospråklighet blir sett på som en ressurs (Temaheftet om språklig og Kulturelt mangfold 2006:34)  Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplanen 2006:29)

Å ORGANISERE FLERSPRÅKLIG ARBEID Personalet og tospråklige assistenter må finne en felles plattform Barnehagen må være en lærende organisasjon før de kan jobbe sammen om et tema Prosessene må preges av anerkjennelse (Bodil Labahå 2007) Katrine Giæver 2008

A NERKJENNENDE PROSESSER Selvavgrensning Selvrefleksjon Evne til å skifte perspektiv Katrine Giæver 2008

P ALLUDAN : T O TONER I KOMMUNIKASJON MED BARN - UNDERVISNINGSTONEN Når pedagogen vil lære barnet noe. Den voksne prater, barnet lytter og svarer på den voksnes spørsmål - UTVEKSLINGSTONEN Når barn og pedagog er samtalepartnere. Begge parter er subjektive initiativtakere og utveksler viten, erfaringer og meninger Katrine Giæver 2008